Forskningssamfunnet Ny-Ålesund
På 79 grader nord ligger en av de minste bosettingene på Svalbard. Og den er forbeholdt forskning.
– Vi tar vann fra 80 meters dyp, 800 meter ut i fjorden, inn på laben og filtrerer det. Så kan vi gjøre det forskerne ønsker, som å styre temperaturen på vannet, for å simulere klimaendringer, eller fjerne alger og sedimenter, forklarer forskningsrådgiver i Kings Bay, Sébastien Barrault.
Han viser rundt i marinlaben i Ny-Ålesund, som stod klart i 2006. Et eldorado for de som driver med marin forskning i Arktis.
 |
| Sébastien Barrault er forskningskoordinator i Kings Bay. |
– Det er bra at det ligger så nært havet. Laben har en beliggenhet som er dedisert til marinbiologi. Vi kan for eksempel sette ut instrumenter og dra kabler opp på land og lese av data direkte, sier professor i arktisk marin biologi, UiT, Jørgen Berge.
Polarnatt i Ny-Ålesund
Han har selv hatt stor glede av forskningsfasilitetene i Ny-Ålesund. Mye av forskningen som ligger bak utstillingen Polarnatt – liv og lys i mulm og mørke er gjort i Kongsfjorden som Ny-Ålesund ligger i, og på marinlaben.
Les også: Et sort hull fullt av liv
Akkurat nå holder forskere fra det tysk-franske AWIPEV på med å dissekere sjøplanten Laminaria digitata, eller fingertare, som man tidligere trodde bare var én art, men som har vist seg å være to.
– Ved å telle årringer kan vi se hvor gamle de er. Denne er fem år gammel, forklarer seniorforsker Inka Bartsh.
AWIPEV har lange dataserier etter å ha overvåket tare i Kongsfjorden over mange år. Bartsh er veldig glad for at Ny-Ålesund har en marinlab.
 |
| Inka Bartsh setter pris på fasilitetene i Ny-Ålesund. |
– Den betyr at vi kan ha flotte arbeidsforhold og får tilrettelagt logistikk for vår forskning i Arktis, sier hun.
Nært havet
Barrault forteller at laben er åpen mellom 1. juni og september, som er høysesong for arktisk, biologisk forskning. Da er det flest forskere her. Bygget har en egen dykkerlab, en flytebrygge som gjør det mulig å hente prøver rett fra sjøen, og egne kameraer gjør observasjoner av det som skjer under vann.
Hele Ny-Ålesund er tilrettelagt for forskning. Det 295 kvadratkilometer store området på vestsiden av Spitsbergen er satt av til forskningsformål. Det statlige selskapet Kings Bay AS har ansvaret for å drifte Ny-Ålesund og ivareta statens eierskap. Selskapet skal legge til rette for forskning og ta vare på bygningsmassen, som inkluderer en rekke kulturminner.
Ny-Ålesund var tidligere et gruvesamfunn, men den store ulykken i 1962 satte en stopper for videre gruvedrift. Stedet har også vært utgangspunkt for flere polarekspedisjoner, blant annet Roald Amundsens forsøk på å nå Nordpolen med luftballong. Masta der ballongen hang, står fortsatt ved bosettingen. Det har også vært fiskerimottak og hotelldrift her. Forskningsaktiviteten startet i 1963, og har siden bare økt.
 |
| Marinlaben i Ny-Ålesund ligger rett ved sjøen. |
– Nå er det helt utenkelig at man skulle starte opp igjen gruvedrifta, for Ny-Ålesund er blitt etablert som et mest mulig uberørt forskningssted, forteller direktør i Kings Bay, Ole Øiseth.
Internasjonalt samfunn
Selskapet har 25 ansatte som bor i Ny-Ålesund året rundt. I tillegg til Norge, har ni andre nasjoner en egen forskningsstasjon, i bygg de leier av Kings Bay. Hver sommer kommer det forskere fra rundt 20 land. Frankrike og Storbritannia har drevet med forskning her siden 1960-tallet.
– I framtida kommer vi ikke til å legge opp til at nasjonene som vil ha forskningsbase her skal ha sin egen stasjon. I stedet vil vi tilrettelegge for felles fasiliteter som kan brukes av alle, sier Øiseth.
Marinlaben er et eksempel på en slik fasilitet.
God nettforbindelse
Takket være Kartverkets nye geodesistasjon, er Ny-Ålesund nylig knyttet til fiberkabelen i Longyearbyen, og med det har nettforbindelsen blitt raskere og mer stabil. I løpet av sommeren vil også alle boenhetene ha fiberkabel.
– Fiberkabelen gir store muligheter for framtidas forskning. Vårt fokus nå er å få utvidet forskningskapasiteten i Ny-Ålesund, og rehabilitere og utvide bygningsmassen, sier Øiseth.
Geodesistasjonen har instrumenter som måler jordheving- og senking, som brukes blant annet til klimaovervåking og til GPS. Stasjonen er del av et globalt nettverk, og kan måle med én millimeters nøyaktighet når det nye anlegget er klart.
– Det er lagt to fiberkabler fra Longyearbyen og hit, fordi vi trenger en back-up hvis det skulle bli driftsbrudd i den ene, forklarer Øiseth.
Trenger forskerne
I fjor hadde Ny-Ålesund 14 500 forskerdøgn, det vil si det totale antallet døgn forskerne var i bosettingen til sammen. Dette er det høyeste tallet siden forskningsaktiviteten startet, og det vil trolig bli omtrent det samme i år. Kings Bay er avhengig av inntektene som kommer fra det forskerne betaler for å være her, og ønsker naturlig nok å tiltrekke seg flere forskere. En av måtene å gjøre det på, er å lage forskningskampanjer à la Marine night, som UiT-professor Jørgen Berge er ansvarlig for.
 |
| UiT-professor Jørgen Berge leder et Unis-kurs i Ny-Ålesund i mørketida. |
– Marinlaben og Marine night står for mye av økningen vi har hatt de siste årene, sier Øiseth.
To år på rad har UiT og Universitetssenteret på Svalbard (Unis) leid hele marinlaben til et to ukers kurs i januar, midt i mørketida. Rundt 70 studenter har deltatt på kursene.
– Kings Bay gjør en fantastisk jobb for oss som driver med mørketidsbiologi. De mørkla hele byen, som var helt ideelt for oss. Fasilitetene her gir oss mulighet til å ta med våre aktiviteter og utvikle forskningen vår, sier Berge.
Kings Bay planlegger også å lage en fasilitet for lyssensitive instrumenter utenfor byen, på grunn av lysforurensing inne i bosettingen.
Uberørt natur
Men Ny-Ålesund er også en bosetting med mange godt bevarte kulturminner, og et sted der det er ønskelig med lite menneskelig inngripen. De fleste bygningene er fredet, og mange av forskningsinstrumentene er svært følsomme for menneskelig nærvær. Et eksempel er NILUs luftmålere som står oppe på Zeppelinfjellet bak byen, som gir utslag bare noen er oppe for å lese av målingene. Derfor er det et paradoks at mange av inntektene til Kings Bay kommer fra cruiseturismen. I 2012 besøkte over 39 000 turister Ny-Ålesund. Men på grunn av tungoljeforbudet som er innført i verneområdene på Svalbard, kan ikke lenger de store cruiseskipene legge til kai i Ny-Ålesund. I år er under 12 000 turister ventet til bosettingen. Nedgangen i antall turister vil trolig gjøre det dyrere for forskerne å være i Ny-Ålesund.
– Vi ønsker å finne ut hva stedet tåler av menneskelig påvirkning, og her er det laget flere rapporter. Å få en oversikt over hva stedet tåler, betinger flerårig overvåking av luft, vegetasjon og fugleliv. Kanskje vil man gå i retning av flere automatiserte instrumenter og noe teknisk personell i stedet for å ha mange forskere her, sier Øiseth.
Om forskningen i Ny-Ålesund
* Ti nasjoner har egen forskningsstasjon.
* Norsk Polarinstitutt, som en paraplyorganisasjon for flere forskningsinstitusjoner, er representert året rundt med en egen stasjonssjef.
* Kartverket har fast teknisk bemanning til sin geodesistasjon.
* Unis benytter seg i stadig større grad av fasilitetene her til sin forskning. Det samme gjør UiT.
* Det tysk-franske miljøet er størst blant de utenlandske forskningsmiljøene.
