Hvem dine pårørende er, påvirker dine omsorgstjenester


Om din nærmeste pårørende har høyere utdanning, er kvinne, etnisk norsk og du bor i by, er sannsynligheten høyere for at du får de omsorgstjenestene du har krav på ved demenssykdom. De som bor i distriktene, med pårørende som er menn eller samiske, mottar færrest tjenester, viser forskningsstudie.

Om din nærmeste pårørende har høyere utdanning, er kvinne, etnisk norsk og du bor i by, er sannsynligheten høyere for at du får de omsorgstjenestene du har krav på ved demenssykdom. De som bor i distriktene, med pårørende som er menn eller samiske, mottar færrest tjenester, viser forskningsstudie.
 
Prosjektet er basert på data fra kommuner i nordre Nordland, Troms og Finnmark. 

– Dette er ikke i samsvar med Norges helsepolitiske mål, som sier at alle brukere skal ha lik tilgang til tjenester, sier Jill-Marit Moholt, som er PhD-stipendiat i studien og forsker ved Senter for omsorgsforskning, nord ved UiT.

Ønsker samer "å ta vare på sine egne"? 

En del av studien så også nærmere på bruken av kommunal demensomsorg i forvaltningsområdene for samisk språk. 

Resultatene overrasket forskerne. 

–  Det har i mange år hersket oppfatninger om at «de samiske tar vare på sine egne»; at de har egne familiesystemer ved siden av de offentlige tjenestene, at samer ikke ønsker så mye hjelp utenfra, forteller Bodil Hansen Blix, som står bak denne delen av forskningsprosjektet.

Stemmer disse oppfatningene? Det ville Blix og kollegene finne ut.

Forskerne gjorde  kvalitative intervjuer med individuelle pårørende. Resultatet?

– Ingenting tydet på at samiske pårørende ikke ønsker hjelp, de etterlyste tvert imot mer hjelp til sine familiemedlemmer med demenssykdom, forteller Blix.

I intervju med ansatte i hjemmetjenesten, kom det derimot fram at helsepersonellet mente at "samene vil ta vare på sine egne, og ikke ønsker hjelp." 

– Det er en farlig oppfatning. Hvis man har teori om at samer ikke vil ha hjelp, så kan det bli en selvforsterkende profeti, og man er ikke på tilbudssiden, sier Blix.

Ønsker du å vite mer om forskningen?

  Les vår nyhetssak her: Hvem dine pårørende er, påvirker dine omsorgstjenester

Bildet kan brukes ved kreditering av fotograf og UiT Norges arktiske universitet.

Kontaktpersoner: 

1) Bodil Hansen Blix,  førsteamanuensis
Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet. 

E-post : Bodil.hansen.blix@uit.no

Tlf. 776 60682 / 97163652


2) Trude Haugseth Moe,

kommunikasjonsrådgiver, UiT Norges Arktiske universitet

Tlf.  776 25257/ 957 63523

 

 

På Twitter   #norgesarktiske