Årets yngre forsker: Erik Knutsen
Erik Knutsen er på sporet av helt nye målgener som kan bidra til å skreddersy behandlingen av brystkreft.
– Det er tydelig fra Erik Knutsen sine publikasjoner at han i løpet av kort tid har bygget opp et godt forskningsnettverk, nasjonalt og internasjonalt. Han har vært involvert i forskning på det høyeste nivå, vært involvert i administrasjon av UiT på ulike nivåer, og undervisningen hans har fått meget gode tilbakemeldinger, står det i begrunnelsen.
RAMP
– Dette er en anerkjennelse av arbeidet vi gjør i forskningsgruppen RAMP og en anerkjennelse av mitt bidrag innen forskningsfeltet. Det er også en viktig pris, ikke bare for meg, men jeg deler den med alle de andre unge og talentfulle forskere på Det helsevitenskapelige fakultet som også fortjener å bli sett for det arbeidet de gjør, sier Knutsen.
Viktig pris
Spesielt det siste er prisvinneren opptatt av – at yngre forskere skal bli sett. Kort tid etter at Knutsen hadde disputert med “Comprehensive Analysis of Non-Coding Transcriptomes in Breast Cancer – A Next Generation Sequencing Approach”, dro han til University of Texas MD Anderson Cancer Center. Ved USAs ledende kreftsykehus møtte han en helt annen kultur for det å gi anerkjennelse gjennom priser. Alle var opptatt av å vinne.
– Der hadde de fokus på at en pris kan utgjøre en forskjell når du for eksempel skal søke om ekstern finansiering av forskningen din. Forskerne heiet på hverandre og nominerte hverandre. Dermed ble det også en reell konkurranse om å få prisene, sier 35-åringen.
Hjertesak
Anerkjennelse av yngre forskere og muligheten for unge og talentfulle forskere til å planlegge en karriere innen akademia, er en hjertesak for prisvinneren. Derfor stilte han til valg – og ble valgt – til styret ved Det helsevitenskapelige fakultet i 2019 for å representere midlertidig vitenskapelig ansatte. I år er han vararepresentant.
Erik Knutsen
Aktuell med Helsefaks pris til yngre forsker 2020
Antall år ansatt ved UiT: 9 år
Faglige hovedinteresser: Ikke-kodende RNA og brystkreft
Siste publikasjon: Loss of p53 drives neuron reprogramming in head and neck cancer
Faglige mål: Jeg vil gjerne bli professor ved UiT med min egen forskningsgruppe.
Akademisk hjertesak: Oppfølging av yngre forskere og en bedret mellomfinansiering av forskningen deres.
– Målet mitt er å fortsette med brystkreftforskning og gjerne bli professor ved UiT. Men akkurat nå er min videre forskerkarriere veldig usikker, mens jeg venter på svar på eksterne søknader. Sånn er det for mange, unge forskertalenter som er midlertidig ansatt. Vi burde hatt på plass en bedre mellomfinansiering mens vi venter på svar på eksterne søknader, sier Knutsen. Er du ikke blant de få som får innvilget søknaden om ekstern finansiering til forskningen din, så er du uten jobb bare uker etter svarfristen.
– Den usikkerheten er en stor belastning. Jeg håper å få fortsette, at vi får uttelling for søknadene om ekstern finansiering av forskningen jeg jobber med. Vi har bygget opp et godt forskningsmiljø og er en solid gruppe med et stort potensial. Jeg ønsker å bli med videre, sier Knutsen.
Viktig
At forskningen på ikke-kodende RNA er viktig, er han ikke i tvil om. I 2018 fikk over to millioner kvinner og menn brystkreft, og i Norge får rundt 3500 kvinner sykdommen hvert år. Selv om de fleste overlever denne kreftformen, er det mange som får alvorlige bivirkninger av behandlingen.
– Vi jobber på cellenivå og har identifisert et molekyl som er svært viktig for utviklingen av brystkreft. Målet vårt er at denne kunnskapen skal kunne lede til en helt ny målrettet behandling av brystkreft med mindre bivirkninger, sier Erik Knutsen.
Nyhetssaken er en del av Helsefaks digitale sommerfestival!
