Tjuvstarten i 1965

This article is over two years old, and may contain content that is outdated

Tromsø flyplass ble åpnet i september 1964. Under russefeiringa våren 1965 valgte noen av oss å markere at vi dermed tilhørte det første russekullet etter at byen hadde fått dette godet, med å løpe ut på rullebanen for å ta i mot et SAS (Metropolitan) rutefly fra Oslo. Først ut av flyet kom en flyvertinne som både var blid og vakker. Hun syntes å sette pris på mottakelsen.

Men vår begeistring falt flere hakk da hun kommenterte russens frammøte slik: «Så festlig – er det første år det er russ oppi her?»

Hun kunne neppe ha formulert seg mer uheldig til patriotiske rødruss i en by med lange utdanningstradisjoner og klare ambisjoner om å bli sete for et nordnorsk universitet. Selv om dette altså var tre år før Stortingsvedtaket i 1968, var forventningene om et universitet allerede da så sterke at spørsmålet om hvor på Tromsøya det skulle ligge, var blitt et hett diskusjonstema. Da emnet kom opp i en norsktime på gymnaset, advarte læreren sterkt mot å plassere institusjonen på Nordøya.

Han var nemlig overbevist om at sildoljestanken fra fabrikkene som den gangen lå der, ville ha svært negativ virkning på både studenter og lærere!

Første immatrikulering
En høstdag i 1965 var en fullsatt Sparebankens festsal arena for den første immatrikuleringshøytideligheten i Tromsøs historie. Dette var i en tid da det fortsatt var vanlig for de den gang forholdsvis få som hadde tatt eksamen artium (studenteksamen) å meddele dette til omverdenen ved å ikle seg de sorte duskeluene på 17. mai og ved akademiske begivenheter som denne i Sparebankens festsal.
Og det var ikke bare vi som var oppmeldt til forberedende prøver i filosofi (og matematikk) som tok i mot de akademiske borgerbrev; det gjorde også en rekke andre artianere godt spredt utover aldersskalaen.
Fortsatt står bildet av den akademiske prosesjonen som skred gjennom salen klart for meg. Fremst gikk professor dr.philos. Eiliv Skard sammen med seremoniens leder, rektor Knut Hansen ved Tromsø offentlige høyere allmennskole (som var opptatt av at skolen hans skulle få katedralskolestatus.)

Tweedjakke og fløyelsbukse
Men best husker jeg Arild Haaland, universitetslektoren fra Bergen, som var kommet til byen for å være faglig ansvarlig for de forberedende prøver som startet i Tromsø denne høsten, og som var den direkte foranledning til denne immatrikuleringen. I motsetning til de andre var han verken iført mørk dress eller duskelue, men tweedjakke og fløyelsbukse. Nå skal det i anstendighetens navn sies at Haaland faktisk var slipsbehengt, men slipset lignet til forveksling ei skoreim. Opp av jakkelomma stakk Arbeiderbladet.
For at de frammøtte skulle skjønne hvilken framtredende representant for sitt akademiske kollegium Universitetet i Oslo hadde sendt til denne begivenhet, opplyste rektor Hansen i sin introduksjonstale at professor Skard blant annet hadde kreert selveste Sir Winston Churchill til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Forvarsel om universitetet som skulle komme
Møtet mellom Skards noe høytidelige akademiske verdighet og Haalands mer uvørne og uformelle stil, kan ses som et forvarsel om den kollisjonen mellom forventningene om et tradisjonelt universitetsmiljø og den røde og opprørske institusjonen som kom i stedet. Det var for øvrig den samme høsten at rektor Hansen sørget for å få en elev bortvist fra den høyere skolen fordi han hadde nektet å klippe sitt lange hår.
Selv om Skard tildelte oss akademiske borgerbrev stemplet Universitas Osloensis, så opplevde nok de aller fleste dette arrangementet som et steg på veien mot et nordnorsk universitet. Men vi fikk utstedt studiekort som var identiske med oslostudentenes. En av gymnasets lærere hadde sekretærfunksjonen for de forberedende studiene.

To generasjoner Graff
Det sier mye om gemyttlighet, nærhet og oversikt når han ba meg fylle ut et nytt kort fordi han mente jeg hadde skrevet navnet mitt for stygt i et kort jeg, som han sa, tross alt skulle ha med til Oslo.
Flertallet av de som tok forberedende i dette første kullet, var i tjueårene, men det var også noen som var mer tilårskomne. Vi hadde blant annet to generasjoner Graff i auditoriet, Inger og hennes sønn Gunnar. Når Gunnar, etter sin mors syn, viklet seg inn i for innfløkte diskusjoner med Haaland, kunne hun snu seg mot han og hviske: «Nei, Gunnar, gi deg nå!»

Arild Haaland var en fascinerende lærer som underviste på en måte som sto i sterk kontrast til det vi tidligere hadde forbundet med lærere og undervisning. Men han bygde nok også opp under myter eller forestillinger hos oss om den distre, originale og litt eksentriske universitetslæreren. Haaland ga seg god tid i forkant av forelesningene til å ta av seg sine grønne, høyskaftede gummistøvler. Deretter trakk han opp av veska si et par tjukke ullsokker, som han tok på seg før han gikk i gang med sine verbale ytringer.

Dro til Oslo, Bergen og Trondheim
Også i hovedstadsmiljøet ble nok dette forberedende studiet sett på som en slags tjuvstart for et eget nordnorsk universitet. I tida mellom undervisningsslutt og eksamen reiste jeg med min studiekamerat, Roald Tørrisen til hans families hytte ved Altevatn der vi skulle forberede oss til eksamen. Men vårt opphold ble avbrutt da fader Tørrisen en søndag kveld ankom hytta med streng beskjed til oss fra rektor Hansen om å stille opp til intervju med Dagbladet som skulle lage reportasje om arbeidet for å få universitet til Tromsø.

Etter jul dro mange av oss til Oslo, Bergen eller Trondheim for å studere videre. Da kostet en sjansebillett på nattflyet til Oslo 155 kroner og den månedlige hybelleia på Nordnorsk student- og elevhjem i Oslo var 135 kroner.

Knapt tre år etter begivenheten i Sparebankens festsal, vedtok Stortinget 28. mars 1968, å opprette Universitetet i Tromsø. Dermed er det den 28. mars i år gått 40 år siden dette viktige og framsynte vedtaket ble fattet. Mange var tvilende til at det kunne være mulig å få til et fullverdig universitet med en så perifer beliggenhet. Tvilerne og skeptikerne tok heldigvis feil.

Både Universitetet i Tromsø og Nord-Norge har all grunn til å markere 40-årsdagen for det som er blitt karakterisert som det mest betydningsfulle stortingsvedtaket for vår nordlige landsdel noensinne.

Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder

Eivind Bråstad Jensen

Published: 28.03.08 09:48 Updated: 30.06.08 09:50