Jonas Stein fikk ærespris for formidling
– En fremragende og engasjert formidler som imponerte under valgsendingene på NRK og har fått vist fram kompetansen ved UiT, ifølge juryen ved HSL-fakultetet. Her kan du også se hvem som vant de andre æresprisene for 2020 ved HSL.
Tradisjonen tro før jul – men på typisk 2020-vis via strømming – har årets ærespriser blitt delt ut på Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL). Prisene har blitt delt ut årlig helt siden fakultetet ble etablert. Ansatte og studenter nominerer kandidater til prisene og dekanatet er jury.
– Jonas Stein har utmerket seg som en engasjert representant og fremragende formidler for UiT Norges arktiske universitet det siste året, sier dekan Sonni Olsen som overrakte prisene.
Et søk i medieovervåkningssystemet Retriever viser 451 treff på Jonas Stein de siste 18 månedene, med bidrag i alt fra VG, Dagbladet, Aftenposten, Nordlys, Nationen, Klassekampen, Finnmark Dagblad og Ávvir.
Imponerte under valgsendingene
Som det viktigste bidraget i år, trekker dekanen fram Steins innsats som ekspertkommentator under det amerikanske presidentvalget for NRK i november. Her viste han solid kompetanse på valgforskningsområdet og en evne til å kontekstualisere og tolke kontinuerlige kvantitative målinger under et stort press, ifølge juryen.
– Steins prestasjon under valgsendingen imponerte mange, og evnet å ta publikum med bak statistikken og det politiske spinnet under valgsendingen, sier dekanen, og mener Steins innsats under valgsendingen har bidratt til økt oppmerksomhet rundt forskningen og kompetansen ved Institutt for samfunnsvitenskap og HSL-fakultetet generelt.
– Jeg er heldig som har et forskningsfelt mange er opptatt av, sa Stein selv og mente året hadde vært spesielt på grunn av presidentvalget. Han trakk fram som positivt å kunne bidra til at nordnorske forskere blir mer synlig, og takket gode kolleger i fagmiljøet – spesielt professor Marcus Buck, som han kalte sitt forbilde.
På oppfordring fra rektor Anne Husebekk var Stein også en av to forskere som presenterte UiTs forskning for statsministeren sist høst i forbindelse med UiTs innspillsmøte til Utenriksdepartementets nordområdemelding.
Stein er også nestleder i akademiet for yngre forskere, og slik er han også er en pådriver for nyskapende forskningsformidling nasjonalt, påpeker dekanen.
Har satt religionsforskning på kartet
Årets forskningspris gikk til professor Bjørn Ola Tafjord, professor i religionsvitenskap.
– Tafjords kanskje viktigste bidrag har vært å åpne kategorien “indigenous” i forhold til religionsfeltet, og har dermed bidratt til å sette fakultetets religionsvitenskapelige forskning på kartet nasjonalt og internasjonalt, sier dekan Sonni Olsen.
Tafjord har også utmerket seg gjennom prosjektutvikling og ledelse, gjennom egen forskning, gjennom evne til å bygge nettverk og samarbeidsrelasjoner, og er opptatt av at forskning og undervisning skal henge sammen, ifølge juryen.
Innovativt undervisningsprosjekt
Utdanningsprisen gikk til prosjektet “Gators metode”, som juryen finner innovativt, tverrfaglig og som involverer flere hundre studenter hvert år, ved Institutt for samfunnsvitenskap og Norges fiskerihøgskole. Her brukes studentaktive læringsaktiviteter i arbeid med dagsaktuelle data, og det er utviklet materiale i form av podkaster og videoer.
Kvantitativ metode oppleves som vanskelig av mange studenter, men bruk av aktuelle datasett og nye metoder har virket motiverende og ført til bedre læring.
Camilla Brattland er primus motor for prosjektet og fikk ta imot årets ærespris for utdanning.
Ekstraordinær innsats
Prisen “Årets HSL’er” går til ansatte som gjør noe ekstra for andre på arbeidsplassen, og gikk i år til Chris Bull Berg.
Nominasjonen av ham har hele 98 underskrifter og vitner om en stor samstemmighet.
– Chris har gjort en ekstraordinær innsats i 2020 som “flyttesjef” for ILP campus Tromsø fra Mellomveien til vårt nye praktbygg ved campus Breivika, sier dekanen.
Viktig brobygger
En spesialpris gikk i år til Alexey A Komarov, professor II ved UiT siden 2009.
Komarov har sin hovedstilling som ledende forsker ved det russiske vitenskapsakademi i Moskva, og er en fremstående ekspert på russisk-skandinaviske relasjoner. Han er også en veteran i arbeidet med å skape dialog mellom russiske og skandinaviske historikere.
Denne dialogen er svært viktig når historiske relasjoner blir politisert. Det har vi sett før, og det skjer nå. Objektivitet kan bare oppnås når spørsmål kan diskuteres åpent med utgangspunkt i kilder fra begge land, mener juryen.
– På grunn av sine fremragende personlige egenskaper og høye faglige integritet er professor Komarov en døråpner og brobygger mellom norske og russiske historikere, avslutter dekan Sonni Olsen.
