Alta-konflikten: La minnet leve
Var Alta-saken starten på en positiv utvikling for det samiske i Norge, eller snarere begynnelsen på en pågående kamp?
Dette er spørsmål Ph.D Sigurd Sælthun har brynet seg på i sin doktorgradsavhandling, hvor han har undersøkt utviklingen av vår kollektive hukommelse om Alta-saken. Denne saken, en av de mest komplekse konfliktene i nyere norsk historie, er fremdeles aktuell i dag:
– Med Fosen-saken ble det satt spørsmålstegn om Alta-saken virkelig var et positivt vendepunkt for det samiske. Fikk vi en gjentakelse av kampen mot Alta-Kautokeino-vassdraget i 2021? Mange av Fosen-aksjonistene vil si ja til dette, men betyr det at vi ikke har sett reell utvikling og forbedring av samiske forhold siden åttitallet? Spør Sælthun omringet av utstillingen Sápmi – en nasjon blir til inne på Norges arktiske universitetsmuseum.
Svarene på spørsmålene hans avhenger av hvordan vi husker, fremstiller og ikke minst tolker betydningen av Alta-saken.
Én og samme hendelse kan tolkes på dramatisk forskjellige måter, som videre gir ulike fortellinger om fortiden, ifølge Sælthun.
Han beskriver kollektive minner som fortellinger som skaper bestemte identiteter i nåtiden, og disse henger tett sammen med hvordan en gruppe oppfatter sin samtid.
– En slik identitetsfunksjon kan i tillegg brukes til å mobilisere nye handlinger, eller for å kreve endringer, som vi har sett med Fosen-saken.
– I de første 20 årene etter selve konflikten kan man si at Alta-saken var et mangfoldig minne, med mange forskjellige fortellinger. Det samiske var ett av aspektene, men langt fra det eneste. Du hadde også historier om Alta-saken som et energispørsmål, en naturvernsak og spørsmålet om lokaldemokrati mot sentralmakt, sier Sælthun.Flytende hukommelse
Sælthun mener det kollektive minnet om Alta-saken her endret seg over tid, og at dette hovedsakelig har skjedd over tre perioder:
Fakta om Alta-saken
- En konflikt som varte fra cirka 1968 til 1982.
- Strid om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget mellom samiske og miljøverninteresser og norske myndigheter.
- Folkeaksjonen mot utbygging brukte sivil ulydighet og sultestreik for å stanse anleggsarbeidet.
- Høyesterett bekreftet i 1982 at utbyggingen var lovlig, til tross for kritikk av saksbehandlingen.
- Saken førte til reformer som ny samelov (1987), grunnlovsparagraf om samiske rettigheter (1988) og opprettelsen av Sametinget (1989).
- Kilde: snl.no
- Først en periode, inkludert selve konflikten, hvor det samiske var ett av flere konkurrende perspektiver, sammen med energispørsmål, naturvern, lokaldemokrati.
- Etter hvert ble det samiske perspektivet dominerende, i takt med økt synlighet for samiske rettigheter og institusjoner.
- I nyere tid har Alta-saken blitt tolket som noe som gjentar seg i pågående konflikter mellom samiske interesser og storsamfunnet.
– Mine funn viser at sterke fortellinger om fortiden trenger gjenkjennelige former. At Fosen-saken har fått en så markant effekt og viktighet, handler nettopp om likheten med Alta-saken og på den måten skaper et bilde av at fortiden gjentar seg, sier Sælthun.
Ikke avsluttet kapitel
Fortellingen om Fosen-saken som en repetisjon av Alta-saken, er en kritisk fortelling som har vokst fram på relativt kort tid og fått tydelig plass i mediene.
Fakta om Fosen-saken
- En konflikt som handlet om to vindkraftverk på Fosen i Trøndelag og reindriftssamers rettigheter.
- Høyesterett slo fast i 2021 at planene om vindkraftverkene var ugyldige.
- Vindkraftverkene står fortsatt, til tross for dommen.
- Saken har fått stor politisk og internasjonal oppmerksomhet.
- Kilde: snl.no
– Det sier kanskje noe om at de tidligere fortellingene ikke helt passer med den virkeligheten vi ser gjennom media i forbindelse med Fosen-saken? Spør Sælthun.
Når det snakkes om Alta-saken i dag, ser vi for oss at de fleste var mot vannkraftutbyggingen. Likevel ble utbyggingen gjennomført – og det stemmer ikke helt overens med slik konflikten beskrives i forskningen.
– At vi dag har et bilde av at alle var motstandere, er jo veldig interessant, sier han.
Selv om statens tap i Høyesterett i 2021 forklarer mye, påpeker Sælthun at årsakene til endringer i et kollektivt minne alltid er ulike og sammensatte:
– Vi må ikke glemme kulturelle faktorer som spillefilmen Ellos eatnu - La elva leve, hvor tolkningen av Alta-saken ligner den som Fosen-aksjonistene har. Jeg syns ikke det er så rart at nye tolkninger oppstår når lignende konflikter gjentar seg, i stedet for at en tidligere tolkning blir stående. Det mange trodde var et avsluttet kapittel, altså kampen for samiske rettigheter, viser seg å være en kamp som fortsatt pågår.
– Rundt 2020 dukket det opp flere nye konflikter mellom det samiske og storsamfunnet. Fosen-saken ble kanskje den viktigste av dem. Fra nå av blir det virkelig satt spørsmål om Alta-saken var et vendepunkt, eller ikke, sier Sigurd Sælthun.Kilde:
Alta-saka som kollektivt minne - norsk minnekultur i møte med samisk rettigheitsutvikling og nye konfliktdimensjonar. Av Sigurd Sælthun,Institutt arkeologi, historie og religionsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.
