Fagerbergutvalget skulle se på hvordan ”offentlige ressurser” til forskning brukes, men berører ikke andre bevilgninger enn de som kanaliseres over Kunnskapsdepartementets budsjett. Fagerbergutvalget har utvilsomt hatt gode intensjoner i å få mer og bedre forskning ut av de ressursene vi i Norge bruker på forskningen. Det er derfor det er så synd at de har valgt å se seg så blind på tellekanter og insentiver.

NTL UiT er overrasket over utvalgets rop om mer marked og mer konkurranse i forskningen. Fagerbergutvalget har som utgangspunkt at “konkurranse om midler er gunstig for å bidra til effektiv ressursbruk”. Etter vår mening betyr økt konkurranse at noen får mye på bekostning av de mange. Hvorvidt dette er effektivt i betydning at det skaper mer kritisk, refleksiv og samfunnsnyttig forskning, stiller vi oss undrende til. Forslag om  mer måling, telling og konkurranse betyr at mer tid skal brukes på byråkrati og søknadsskriving i stedet for aktiv forskning.

Utvalget mener det ikke er god ressursutnyttelse at ansatte som over tid ikke bidrar på en kvantifiserbar måte skal ha samme rettigheter til forskningstid. Utvalget foreslår derfor ytterligere detaljrapportering av forskningsproduksjonen og fordeling av arbeidsoppgaver på bakgrunn av publiseringstall. Disse forslagene til tiltak løser ikke sektorens problemer, og de står dessuten i direkte motsetning til Handlingsromutvalgets kritikk av den utstrakte målingen og tellingen i akademia.

Handlingsromutvalget la fram en entydig beskrivelse av hverdagen for ansatte innenfor universitets- og høgskolesektoren. Utfordringene sektoren står ovenfor kan på lengre sikt bare kan løses ved at de resultatbaserte innslagene i finansieringssystemet reduseres, slik blant annet Stjernø-utvalget foreslo. Regjeringen lover i Soria Moria 2 å styrke institusjonenes basisfinansiering. For å redusere byråkratiseringen foreslo også arbeidsgruppen at Kunnskapsdepartementet gjennomgikk styringsdialogen, reduserte detaljeringsgraden i tildelingsbrevene og de totale rapporteringskravene. Det er oppsiktsvekkende at Fagerbergutvalget ikke begrunner sin uenighet med Stjernø- og Handlingsromutvalget. 

NTL er svært skeptisk til å bruke forskjellige forskningsindikatorer som grunnlag for å tildele den enkelte forskningstid og midler. Indikatorene i seg selv er ikke entydig, men vi har likevel valgt ikke å problematisere den enkelte indikator, selv om de har åpenbare metodologiske mangler. Vi er imidlertid bekymret for at økt  vektlegging på internasjonal publisering og siteringer vil ytterligere svekke norsk som forskningspråk. Forslaget om et “Forskningsbarometer” er en større utvidelse av dagens tellekantsystem som NTL går i mot.

Både Handlingsromutvalget og Fagerbergutvalget har problematisert hvordan RBO finansieres og har bedt om at rammene økes slik at ikke økt forskningspublisering betyr reduserte inntekter for institusjonene. Dette er et krav NTL støtter. 

En konkurranse har selvsagt både vinnere og tapere. Konsekvensen av dette kan bli en stadige nedadgående spiral av underfinansiering som følge av å sakke akterut i relativ produksjon av forskningspoeng. Dette vil ramme den enkelte forsker og kan få alvorlige konsekvenser spesielt for små og sårbare forskningsmiljøer.  Det er forskjell på hvordan tiltak slår ut overfor institusjoner, og overfor enkeltforskere.

For den enkelte vitenskapelig ansatte har det egentlig aldri manglet insentiver for forskning (opprykk til professor, medlemsskap i vitenskapsakademier, invitasjoner utenlands osv.) Det å stimulere enkeltansatte til å ville forske, er langt på veg å slå inn åpne dører. Det har vært atskillig mindre av insentiver, og tilstrekkelig belønning for, alle de andre oppgavene et lærested er avhengig av blir utført. Det har altså gjennomgående vært et personalpolitisk problem blant vitenskapelig ansatte ved universitetene at en har hatt en situasjon der ansvarlighet overfor fellesskap og brukergrupper ikke har vært belønnet i særlig grad, mens det å unndra seg slike oppgaver har kunnet være lønnsomt. Signalene fra Fagerbergutvalget er ikke noe konstruktivt bidrag til å løse dette problemet.

Det er sjølsagt alltid behov for fornyelse. I dag er det et stort problem at basisbevilgningene reduseres og at store forskningsprosjekter er avhengig av store egenandeler fra vertsinstitusjonen. Fagerbergutvalget foreslår å svekke institusjonenes innflytelse ved å gi større bevilgninger til individuelle forskere som står fritt til å endre nasjonal institusjonsutvikling om de skulle ønske det. Er forskningslederen ikke tilfreds med støtten fra egen institusjon kan de flytte hele prosjektet til andre som tilbyr bedre vilkår. Dette åpner for veldig udemokratiske prosesser. NTL krever en annen utvikling. Vi ønsker en kraftig heving av basisfinansieringa til universiteter og høgskoler.

De som jobber i sektoren, og deres organisasjoner har nå i årevis kommet med et svært entydig krav om å fjerne, eller i det minste dempe bruken av insentivmidler, det fullstendig motsatte av det Fagerbergutvalget anbefaler. Fagmiljøene selv ønsker gode rammevillkår og tid til å forske.

NTL er enig med Fagerbergutvalget i at den frie forskningen har tapt terreng i konkurransen om forskningsmidler og dette må reverseres. Vi støtter forslaget om at midler fra Forskningsfondet som i dag går til å dekke norsk EU-kontingent må brukes til å støtte den frie forskningen.  

Sammen med de siste årenes fokus på “sentre for fremdragende forskning”, peker Fagerbergutvalgets innstilling mot en stadig sterkere elitetenkning innen finansiering av forskning. De beste resultatene får man når man gir ansatte en god bunnfinansiering og stor frihet. Gulrot og pisk styring fungerer ikke, det er tvert imot kontraproduktivt. Når belønning heller enn på oppgaven som skal løses blir målet, svekkes den innebygde motivasjonen vi har gjennom at vi synes problemløsning er givende i seg selv. Det gjelder både for ansatte i akademia så vel som andre statsansatte.

Det er behov for en overordnet demokratisk utvikling av høyere utdanning og forskning i Norge. Markedstilpasningen av sektoren har gått for langt og bør reverseres.  Universiteter og høgskoler skal være preget av høy grad av selvstendighet og ha en kritisk funksjon. Dette forutsetter at institusjonene er faglig uavhengige av sine finansieringskilder, enten dette er statlige myndigheter eller markedet. Bare dette vil bidra til den nødvendige akademiske frihet og faglige integritet som gjør at man kan ha tiltro til at forskeren etter beste evne og i tråd med forskningsetiske prinsipper fremskaffer og formidler holdbar kunnskap og ikke fremmer egne eller andres særinteresser.

Studentene vil også rammes av utvalgets forslag. Når de individuelle forskerne som produserer mest tellekanter får frigjort mer tid og ressurser til forskning, fjerner de seg selvsagt samtidig stadig mer fra undervisningen. NTL står fast på kravet om forskningsbasert undervisning.