Stat og kommuner er best på likelønn. Det skyldes etter min mening at størstedelen av lønnsdannelsen skjer sentralt i forhandlinger mellom partene og omfatter alle ansatte. Det samme bilde ser vi i lavlønnsyrker i privat sektor. Her har partene de seinere åra prioritert å løfte de lavtlønte og det har redusert andelen lavlønte kvinner.

Samtidig øker lønnsforskjellene på mange områder. I de områdene av arbeidslivet hvor det er stort innslag av lokal lønnsdannelse så er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn størst. Verstingene er virksomheter innen finansverden. Her er lønnsforskjellene på hele 28 %! Også blant industrifunksjonærer er det stort innslag av lokal lønnsdannelse og økende lønnsforskjeller.

Dette betyr at det partene oppnår i de sentrale tariffoppgjørene undergraves lokalt. Dette gjelder både kampen for likelønn og kampen for å heve lavlønnsgrupper. Lokalt gis de med høyest lønn de høyeste tillegga. De samme arbeidsgiverne som ikke har råd til å heve lønna til arbeidsfolk, bevilger store tillegg til mannlige ledere og mannsdominerte funksjonærgrupper. Dette betyr at både klasseforskjellene og lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker.

Dette er Akademikernes lønnspolitikk i praksis som dagens regjering har sagt at de ønsker å se mer av, også i offentlig sektor. Lokal lønnsdannelse undergraver fagbevegelsens rolle og betyr et lønnssystem med store individuelle forskjeller hvor kvinner blir lønnstaperen.

Det er usolidarisk å bare sloss for seg sjøl og sin egen gruppes interesser. Kvinner og menns arbeid med sammenlignbar kompetanse og ansvar må lønnes likt. For samfunnet er det ikke mer verdifullt å planlegge skolebygg og sykehjem enn det er å undervise barn og pleie syke. De store lønnsforskjellene mellom manns- og kvinnedominerte yrker undergraver også kampen for likestilling og er med på å opprettholde de skjeve maktforholda i familiene.

Likestilling og likelønn kommer ikke som resultat av individuelle og lokale valg. Tallenes tale viser at det tvert i mot reverserer kampen for likelønn. Dette gjelder også for akademikergrupper. Derfor er kampen for å forsvare en felles Hovedtariffavtale som omfatter alle og hvor hoveddelen av lønnsdannelsen skjer sentralt, så viktig.