Det er Ánne-Hedvig Salmi Nordsletta som forteller dette om prosjektet sitt. Hun starta i februar 2022 som doktorgradsstipendiat på UiT Norges arktiske universitet. Hun er en del av det nyoppstarta prosjektet Gender in Sápmi, som er plassert på Senter for samiske studier og Senter for kvinne- og kjønnsforskning.

Kvinnehelse i Sápmi

Ánne-Hedvig forteller sjøl om hva hun skal gjøre i prosjektet sitt

- Sånn overordnet kan man si at mitt doktorgradsprosjekt omhandler kvinnehelse i Sápmi. Jeg ønsker å få frem både dagens og eldre samiske kvinners fortellinger om hvordan opplevelser, tanker og erfaringer de har når det gjelder svangerskap og fødsel i et samisk kulturelt perspektiv. I tillegg skal jeg gjennom arbeidet med prosjektet snakke og intervjue jordmødre i Sápmi. De kan bidra med perspektiver og momenter fra en jordmors perspektiv. På den måten kan tradisjoner i forbindelse med graviditet, fødsel og barsel avdekkes og beskrives i samisk kontekst.

Hun er sjøl utdanna sykepleier og har flere års erfaring som jordmor. Dette har ikke bare vært viktig for henne i forkant av prosjektet. Det har vært med henne fra hun var lita:

- Fra jeg var liten hadde jeg et mål for livet; og det var å bli jordmor (og det er helt sant, du kan spørre hvem som helst). Min gáibmi mormor var jordmor og hun døde dessverre noen få år før jeg ble født. Fortellingene og historiene jeg har blitt fortalt om min mormor, gjorde meg interessert i kvinnehelse og kvinners rettigheter (for hun var politiker også, må vite). I tillegg har interessen og engasjementet for samisk kultur, historie og språk alltid stått meg sterkt. Det var med andre ord ingen tvil om at graviditet i et samisk perspektiv er noe som klinger veldig godt for mine ører. I sum av dette kan man si at gjennom  min bakgrunn og som samisk jordmor, har jeg ervervet meg en del erfaring og tanker om akkurat denne tematikken.

Kjønn i Sápmi

Prosjektet som Ánne-Hedvig er del av, har mål i seg om å bli større. Anna-Lill Drugge fra Umeå universitet er ansatt som førsteamanuensis 2 i en treårsperiode, med ansvar både for videre prosjektutvikling og som veileder for Ánne-Hedvig sammen med Hege K. Andreassen og Torjer A. Olsen fra de to UiT-sentrene. Målet er både å finne kunnskap og bringe fram fortellinger fra ulike sider av Sápmi og bidra til teoriutvikling og metodologisk refleksjon om et fagfelt som foreløpig ikke er veldig utforska.

- Ánne-Hedvig og doktorgradsprosjektet hennes er en svært viktig del av det vi gjør. Hennes kompetanse og erfaring bringer inn noe sjeldent i den mer samfunnsvitenskapelige samiske kjønnsforskninga. Dermed kan en lite omtalt del av samisk kvinnehistorie - og av kjønn i Sápmi mer generelt - få sin plass i forskninga. Dette er viktig, sier Torjer A. Olsen, instituttleder ved Senter for samiske studier. 

Ánne-Hedvig forteller sjøl at hun i egen erfaring som jordmor har opplevd at det kan være forskjeller mellom samiske kvinner og andre. Dette gjorde henne nysgjerrig:

- Dette har gjort meg nysgjerrig på å finne ut mer, og jeg har et stort ønske om å få frem samiske kvinners stemmer. Hva tenker de, hva opplever de og hvordan tanker har de om graviditet, fødsel og barseltid? Som jordmor i praksis har jeg opplevd at det finnes kulturelle forskjeller fra den samiske kvinnen og den norske majoritetskvinnen, både fra svangerskap, fødsel og barseltid. I et urfolksperspektiv fra andre land er det skrevet og gjort en del studier på om akkurat dette, men i Sápmi finnes det lite. Derfor har jeg lyst til å forske på graviditet og fødsel i et samisk perspektiv.

Om betydning av samisk språk og kultur

Egne erfaringer og egen oppvekst har for Ánne-Hedvig bidratt til kunnskapstrang og til en fornemmelse av et ansvar utover egen utdanning:

- Jeg er født og oppvokst i Karasjok, noe som jeg er veldig takknemlig for. Jeg har fått vokse opp med den samiske kulturen og ha samisk som førstespråk. I tillegg er jeg så heldig at jeg har sterk tilknytning til Øst-Finnmark, da min mor er fra Bugøynes. Det er et lite vakkert sted i Sør-Varanger som jeg anser som mitt andre hjem. Som mamma til to gutter på 10 og 7 år er jeg veldig opptatt av at de skal få vokse opp med de samme verdiene, språket og kulturen jeg fikk under min oppvekst i Karasjok, selv om de vokser opp som samiske i Tromsø.

Instituttleder Torjer understreker hvor viktig det er med samiskspråklige forskere:

- Å kunne bruke språket gir mange muligheter. Det er stort behov for forskere som er samiskspråklige. I tillegg er vi glade for et prosjekt som kan bygge bruer mellom ulike fagområder - ikke bare mellom kjønnsforskning og samisk forskning, men mellom samisk helseforskning og samfunnsforskning.