GeoPraksis

Arbeidslivsrelevans i geovitenskap

En geologs hverdag i bergindustrien

Geopraksis hos Omya Hustadmarmor avdeling Hammerfall


Jeg har nå vært på praksisopphold hos Omya Hustadmarmor avd. Hammerfall i to uker. Her har jeg fått en innsikt i hva som inngår i en geologs arbeidsdag etter å ha fulgtmin veileder Kristian Rolsted Lie. Etter å ha vært her i om lag to uker, kan jeg konkludere med at geologens arbeidshverdag kan være svært variert!

Omya som konsern har som mål å være verdensledende produsent av industrimineraler med fokus på fyllstoff og pigmenter utvunnet fra kalsiumkarbonat og dolomitt. Dette gjør de ved å satse på bærekraftige løsninger og ved å tilby høykvalitetsmineralbaserte løsninger. Deres rolle i samfunnet er å levere disse materialene til en rekke bedrifter innenfor blant annet produksjon av papir, maling og glass.

I det daglige arbeidet hos Omya implementeres disse målene og visjonene gjennom en rekke tiltak og handlinger. For eksempel prioriterer bedriften bærekraftig produksjon og har et sterkt fokus på å redusere karbonavtrykket sitt. Dette vises godt hos Omya Hustadmarmor avd. Hammerfall, ved at mange av anleggsmaskinene som opererer i underjordsgruva er elektriske. Videre har bedriften også en nær kontakt med lokalsamfunnet ved at de er med på utdanningen av videregående elever som senere kan få lærlingplass her. 

For at bedriften skal kunne sikre drift både i nær og fjern fremtid vil geologisk kompetanse være viktig. Dette er fordi geologens oppgave er å være i forkant av det man kan se i gruvegangene, som på fagspråket kalles orter. For å være i forkant må man derfor anvende geologisk kompetanse til blant annet logging av kjerneprøver. Basert på loggene, kan man lage en modell over hvordan undergrunnen ser ut. Dette kan man bruke til å sikre bærekraftig drift, samt å sørge for trygge arbeidsforhold i gruva. Dersom en kjenner til hvordan de ulike lagene arter seg kan man forutse hvor man bør eller ikke bør planlegge en ny ort. I løpet av mine to uker her, har jeg blitt introdusert til en rekke forskjellige arbeidsoppgaver som er en del av geologens hverdag. Aller først fikk jeg et sikkerhetskurs ved arbeider under jord, noe som gav et godt inntrykk av hvordan sikkerheten blir ivaretatt her på avdelingen. Gjennom hele praksisperioden min har jeg alltid følt at sikkerheten er høyt prioritert i det daglige arbeidet.

Til å begynne med fikk jeg en omvisning i underjordsgruven som i dag driftes ned til et dyp på rundt 290 meter under havet. Jeg ble umiddelbart overasket over størrelsen på ortene, som er stedvis bredere enn en vanlig bilvei og har en høyde fra bakken, til taket på rundt 9 meter. I ortene er geologens tolkninger viktige for å kunne forstå hvordan forekomsten arter seg. Vi tok derfor med et tomt kart over ortene for å kartlegge strøk og fall på ulike lag slik at vi kan få en forståelse av hvor vi kan forvente å finne igjen samme lag på et lavere nivå. Her var det veldig givende å kunne anvende det man har lært i for eksempel strukturgeologi for å kjenne igjen ulike strukturer, og for å få en forståelse for hvordan forekomsten opptrer. Det kuleste var kanskje å kunne se blotninger av foldestrukturer i tre dimensjoner, noe man sjelden opplever ellers.

Deretter ble jeg vist hvordan man henter ut kjerneprøver. Disse fikk jeg logge, for å deretter plotte resultatene inn i et dataprogram som hjelper til med tolkning og kartlegging av forekomsten. Det var veldig tilfredsstillende å se at den jobben jeg gjorde med kjernelogging samsvarte relativt godt med den modellerte forekomsten. For å kunne gjennomføre disse oppgavene var det viktig at jeg hadde en del geologisk kompetanse som kunne overføres til kjerneloggingen. Kjennskap til ulike mineraler og deres fysiske egenskaper som for eksempel hardhet var viktig. Hardheten til ulike mineraler er kjent fra før og kan brukes til å skille ulike mineraler med liknende farge fra hverandre.

I tillegg til dette har jeg også blitt med på å kartlegge orter med fotogrammetri. Med fotogrammetri kan man lage en digital 3D modell av ortene ved å sette sammen en georeferert bildeserie. Dette bidrar til å få en bedre forståelse for geologien i gruva, og kan også brukes til blant annet kartlegging av laggrenser. Uken etter fikk jeg jobbe med landmåling, noe som gjorde at jeg fikk kombinert erfaring fra flere fag jeg har tatt på universitetet og en kjennskap til instrumentene vi skulle benytte og deres virkemåte var nyttig. Her skulle vi bruke en totalstasjon for å scanne ortene med høy nøyaktighet. Dette er et tidkrevende arbeid ettersom at totalstasjonen må flyttes flere ganger for å scanne en hel ort. For at man skal kunne georeferere scanningen må man hele tiden orientere seg mot to fastmerker, som er kjente georefererte punkter satt ut av en landmåler. Når vi hadde scannet en ort kunne vi overføre dataene vi hentet ut med totalstasjonen til en datamaskin for så å lage en digital 3D modell med fascinerende høy oppløsning.