Først, hva vil det si å være en forsker på UiT, hva gjør de, hvordan arbeider de og hvorfor gjør de det? Som en forsker på UiT så forsker eller undersøker man et spesifikt tema enten alene eller i større grupper. Hvordan forskere arbeider varierer veldig fra person til person, prosjekt til prosjekt, hvilket geologisk felt man undersøker osv osv. Enten så er man forsker på fulltid og kan være fast ansatt på huset eller komme langt i fra for å jobbe på et spesifikt prosjekt eller så kan man være professor og forsker samtidig. Noe av forskers jobb innebærer da å dra på tokt eller dra ut i felten så en del kontorarbeid. Grunnen til at forskere arbeider med et spesifikt prosjekt kan variere. Kan være for å få en større forståelse for geologien i et området, en større forståelse av hvordan jorden vår fungerer, kan være for miljøet eller noe annet.

De to ukene jeg og min medelev Marcus, nå en av mine kolleger, jobbet på UiT jobbet vi under en førsteamanuensis. Vi hjalp henne med hennes prosjekt som fokuserer på å kvantifisere virkningen av tektonisk og isbreindusert stress på utslipp av metan fra havbunnen. Mere presist så jobbet vi med prossesering av seismisk data i et program som heter RadExPro. Dagen var da fylt med mye dataarbied og mye trial and error i RadExPro. Det var en ganske sakte prosess der vi så på forskjellige parameter og forandret på små innstillinger for å se om vi klarte å prosjektere et klarere seismisk profil. For hver test så skrev vi ned resultatet i et word dokument og sammenlignet det med de andre forsøkene som vi hadde gjort tidligere på dagen. Vi sjekket ut forskjellige hastigheter og amplituder og vi prøvde å fjerne multippler. Første uken så var fokuset vårt på å teste ut forskjellige hastigheter og amplituder for å fjerne så mye støy fra profilet som mulig, slik at det blir lettere å tolke dataene. Andre uken fokuserte vi på å fjerne multipplen fra det seismiske profilet slik at vi kunne se på dataen som gjemmer seg bak multipplen. Denne uken så krasjet programmet usedvanlig ofte slik at vi må sende mail til de som laget RadEx for hjelp med problemet.

Programmet krasjer også ganske ofte, som gjør at arbeidet tar mye lengre tid. Dette fører til at humøret kan synke litt. Heldigvis jobber jeg ikke alene, men sammen med Marcus, da kan jo ikke humøret eller stemningen være dårlig så lenge. Å jobbe sammen med en medelev gjorde det enklere, grunnet man har da alltid noen å samarbeide litt med eller noen få litt hjelp av, og arbeidet ble også mye morsommere fordi man har da en god medelev å prate og tulle litt med. Når vi jobbet så var det ikke alltid at hun vi jobbet under var med oss eller var tilgjengelig, fordi hun var i et møte eller var i en forelesning, som da førte til at vi måtte hjelpe hverandre eller prøve å komme på en løsning til problemer selv.

Selv om vi satt mye bak en pc skjerm og jobbet var det ikke bare det som var hele min opplevelse som forsker på UiT, det var også noen overraskelser på lur og det er sikkert også noen flere overraskelser på lur til min siste geopraksis uke på UiT. Det som overrasket meg mest jobben var egentlig hvor frie tøyler vi hadde. Jeg hadde forventet meg mer strikte tider på oppmøte, lunsjpauser og avslutning på dagen, men slik var det ikke. Vi fikk sette opp dagen slik som vi ville selv. En annen overraskelse var at vi fikk gratis frukt på tirsdager og på torsdager til lunsj var det gratis kake å få. Her minglet vi også litt med de andre ansatte.

Selv om vi lærte oss et helt nytt program så jeg at all den bakgrunnskunnskapen vi hadde fått om seismiske profiler i struktur geologi, geofysikk og i marin geologi kom til god nytte disse to ukene. Uten denne bakgrunnskunnskapen så hadde jeg ikke klart å fått noe ut av de seismiske profilene jeg så på.