Prosjekter
Kliniske studieprotokoller UNN Barneonkologi
Legemiddelstudier
· ALLTogether Master – en internasjonal studie for behandling av akutt lymfatisk leukemi hos barn og unge voksne
· NOPHO-DBH AML 2012 – Behandlingsprotokoll og forskningsstudie for behandling av barn og ungdommer med akutt myelogen leukemi
· EuroNet PHL-C2 – Europeisk studie for optimalisering av behandlingen av Hodgkins lymfekreft hos barn og unge
· B-NHL 2013 – Behandlingsprotokoll for modent B-celle lymfom/leukemi hos barn og ungdom
· LBL 2018 – Behandling av lymfoblastisk lymfom hos barn og ungdom
· LCH-IV – Behandlingsprotokoll for den fjerde internasjonale studien om langerhans histiocytose
· FaR-RMS – Protokoll for behandling av rhabdomyosarkom hos barn og voksne
· PHITT – en internasjonal behandlingsprotokoll for barn med leverkreft
· LuDo-N – Behandling med Lutetium-DOTATATE hos barn med høy-risk nevroblastom
Registerstudier – diagnose, behandling og forløp registreres uten at det er utprøving av legemidler
· ALL08 – behandling av barn med akutt lymfatisk leukemi
· EWOG SAA – observasjonsstudie for barn med alvorlig aplastisk anemi
· EWOG MDS – observasjonsstudie for barn med MDS, JMML eller JMML-lignende sykdom
· HR-NBL1 SIOPEN – observasjonsstudie for barn med høyrisk nevroblastom
· LINES – europeisk multisenterstudie av lav og intermediær risiko nevroblastom
· UMBRELLA SIOP 2016 – observasjonsstudie for barn og ungdom med nyresvulster
· LOGGIC Core – bioklinisk databank for barn og ungdom med lavgradig gliom
· INFORM – Individualisert terapi ved tilbakefall av kreft hos barn
Kommende studier 2022
· CHIPP-AML 2022 – legemiddelstudie for barn og unge med akutt myelogen leukemi
· ALL Interfant 2021 – legemiddelstudie for barn
· rEECur – legemiddelstudie for tilbakevendende og primær refraktær Ewings sarkom
· SIOP HR MB – legemiddelstudie for høyrisk medulloblastom
· Ependymoma II – legemiddelstudie for barn og ungen med ependymom
· MEMMAT – legemiddelstudie for tilbakefall av AT/TR og ependymom
· LOGGIC Trial – legemiddelstudie for barn og unge med lavgradig gliom
· DENPONS – vaksinestudie for barn og unge med PONS gliom
(Trond Flægstad, Christer Einvik, Cecilie Løkke, Peter Utnes, Swapnil Bhavsar, Øyvind Hald)
Prosjekt: Målretting av pre-metastatisk nisje i neuroblastom
Neuroblastom er den klart vanligste kreften i tidlig barndom. Det utgjør omtrent 6-10 prosent av alle kreftformer hos barn, og er ansvarlig for omtrent 15 prosent av kreftrelaterte dødsfall hos barn.
Til tros for fortsatt forbedring av kreftbehandling, er den samlede overlevelsen til pasienter med høyrisiko neuroblastoma fremdeles bare 40-50 prosent. Svulstmetastase indikerer vanligvis dårlig prognose, og er den viktigste årsaken til kreftrelaterte dødsfall.
Tumorsekreterte faktorer styrer dannelsen av en pre-metastatisk nisje, som er et mikromiljø som er godt forberedt på at tumorceller kan kolonisere på fremmede. Dermed kan målretting av premetastatisk nisje være en lovende strategi for å regulere kreftmetastase. miRNA er ikke-kodende RNA som er vist å regulere genuttrykk på flere nivåer og påvirker ulike aspekter av kreftbiologi. Deres rolle i å regulere pre-metastatisk nisje har akkurat begynt å bli avdekket.
Forskningsforslaget tar sikte på å identifisere og utforske funksjonene til tumoravledede miRNAer som kan fungere som biomarkører som deltar i pre-metastatisk nisjedannelse som kan brukes til diagnostisering, prognose og intervensjon av kreftmetastase.
Prosjekt: MikroRNA
MikroRNA som er små ikke-kodende RNA har vist seg å være involvert i utviklingen av høy-aggressive, kjemoresistente nevroblastomer. Ved å undersøke nevroblastom cellelinjer isolert fra pasienter før og etter behandling med cytostatika har det blitt funnet en rekke opp og nedregulerte mikroRNA som er koplet til kjemoresistens. Ved å undersøke mikroRNAets rolle ved å tilsette nevroblastom cellelinjer med ett spesifikt mikroRNA og samtidig behandle disse med cytostatika kan man undersøke miRNAets effekt på viabilitet og apoptose. Forskningsgruppene er i besittelse av seks cellelinjepar som brukes til dette formålet. Metoder som brukes er blant annet cellearbeid, genekspresjonskvantitering, proteomanalyser, genmanipulering og reporter assays. Videre vil miRNA som er linket til kjemoresistens bli dratt ned i såkalte pull-down assays for å undersøke dets målgener og dermed dets funksjon i nevroblastom. Prosjektets overordnede mål relaterer seg til translasjonell forskning hvor miRNA kan brukes som biomarkører, terapeutiske og diagnostiske strategier i klinikken. Videre funn vil bli eksperimentelt validert i pre-kliniske modeller.
Forskningsgruppen arbeider også med å skaffe en dypere innsikt i molekylærbiologien som ligger bak MYCN overuttrykte(MNA) neuroblastomer. For å belyse hvilken funksjonell rolle onkogenet MYCN spiller i MNA neuroblastom, har vi målrettet nedregulert MYCN vha RNAi og studert effekten på cellulære prosesser som proliferasjon, apoptose, differensiering, senescens og kjemoterapiresistens. Vi har også analysert i hvilken grad andre nøkkelgener påvirkes av MYCN i MNA neuroblastom. Vi har i tillegg laget et induserbart system for å slå ut MYCN som et kraftig redskap til å undersøke de overnevnte prosessene videre. Siden nedregulering av MYCN overuttrykk kan være er en effektiv måte å redusere kjemoterapiresistens i MNA neuroblastom, vil RNAi teknologien på sikt muligens kunne tas i bruk i behandling av denne sykdommen. Gruppen arbeider også med lange ikke-kodende RNA i relevans knyttet til tilbakefall, samt differensiering av neuroblastom.
Prosjekt: Høydose metotreksat-behandling til barn og ungdom med blodkreft
Metotreksat er en viktig del av behandlingen til barn og ungdom med blodkreft. Behandlingen med høydose metotreksat kan gi akutte bivirkninger med organskade, som akutt nyresvikt, til tross for forebyggende behandling. Forekomsten metotreksat komplikasjoner er fortsatt er ikke fullstendig kartlagt, og hvorfor forbruket av karboksypetidase har vært høyt i Norge er ukjent. Alder, kjønn, nedsatt organfunksjoner og ulik metabolisme av metotreksat (farmakogenetisk DNA polymorfisme) er faktorer som har betydning for metotreksat utskillelsen og risiko for bivirkninger. I hvilken grad støttebehandling (ulike væske/alkalisering regimer), øvrig medisinering og interaksjoner, og eventuelle infeksjoner har betydning for metotreksat utskillelsen er usikkert. Videre er det ikke fullstendig kartlagt hvordan nye metotreksat behandlinger er gjennomført etter alvorlig toksisitet
Det er etablert en nasjonal database på UNN Tromsø for registrering av høydose metotreksat behandling i Norge som er gitt til barn og ungdom med blodkreft. Prosjektet er et samarbeid i det nordiske barneonkologiske miljøet (NOPHO) og har mål om å utvides til å inkludere pasienter i pågående leukemi behandlingsprotokoller (prospektiv undersøkelse)
Studiens formål
- Kartlegge forekomst av langsom metotreksat utskillelse blant barn/ungdom som deltok i NOPHO ALL 08 studien i Norge (definisjon for inklusjon =metotreksat konsentrasjon ≥ 3 µmol/l i time 42 i en eller flere behandlinger)
- Kartlegge betydningen (risikofaktorer)av væske og urin-alkaliserings regimer (prehydrering, pause ifm narkose, Ph urin >7 før start mm), tegn til infeksjoner/ crp før start behandling og øvrig medisinering , samt genetiske kjente faktorer som øker risiko for toksisitet (farmakogenetikk)
- Kartlegge bruk av karboksypeptidase (motgift) og annen støttebehandling (folsyre, dialyse mm)
- Kartlegge hvordan samme pasienter er behandlet etter langsom utskillelse (evt dosereduksjon ved påfølgende HD MTX behandling)
Datainnsamling
- Data innsamling har startet i 2022 på alle barneonkologiske sentra i Norge
- RedCap database for Norge er etablert i samarbeid med IKT /Klinisk Forskingsenhet UNN Tromsø (REK + PVO godkjent).
- Data fra NOPHO databasen; allerede innsamlet data vedrørende sykdomskarakteristika (risikogruppe/øvrig behandling og forløp) og NOPHO leukemi biobank med mulighet for farmakogenetiske analyser