Bli kjent med forskerne våre

Av Siv Eli Vuolab

Elin Hadler-Olsen: Munnen gir viktig kunnskap om helsa vår

Hva kan tannhelsa di si om resten av kroppen din? Og hvordan påvirker munnhelse livskvaliteten vår? Elin Hadler-Olsen leder forskningsprosjektet om tann- og munnhelse i den åttende runden av Tromsøundersøkelsen.

– Dette er andre gang tann- og munnhelse er med i Tromsøundersøkelsen. Første gang var i Tromsø7 (2015-16), hvor vi undersøkte rundt 4000 deltakere. Nå håper vi å få inn halvparten av de samme deltakerne, slik at vi kan studere utviklingen over en tiårsperiode, forklarer hun.

Hvorfor tann- og munnhelse i Tromsøundersøkelsen?

Tannhelse er et forskningssvakt område, spesielt når det gjelder voksne. I Norge er tannhelsetjenesten for voksne i stor grad privat, og det finnes lite systematisk innsamlede data om tannhelsen i denne gruppen. Dette gjør Tromsøundersøkelsen spesielt verdifull.

– Det er stor etterspørsel etter data om tannhelse i voksenbefolkningen, både fra myndigheter og forskningsmiljøer. Vi vet for eksempel lite om hvor mange som går regelmessig til tannlegen, og hvordan tannhelse henger sammen med andre helse- og livsstilsfaktorer, sier Elin.

Ved å inkludere tann- og munnhelse i Tromsøundersøkelsen kan forskerne koble data om tannhelse med en rekke andre helse- og livsstilsdata. Dette gir en unik mulighet til å utforske sammenhenger mellom munnhelse og generell helse, som for eksempel psykisk helse, kosthold og kroniske sykdommer.

Sammenhengen mellom munn og kropp

Munnen er en del av kroppen, men i helsetjenesten behandles den ofte som noe separat. Dette skillet ønsker Elin og hennes kolleger å utfordre.

– Det er det samme blodet som sirkulerer i munnen som i resten av kroppen. Vi ser tydelige sammenhenger mellom tannkjøttsykdommer, som periodontitt, og risiko for andre sykdommer som hjerte- og karsykdommer. Bakterier fra munnen kan komme inn i blodet og potensielt gjøre skade andre steder i kroppen, forklarer hun.

Forskning har blant annet vist at bakterier som gir tannkjøttbetennelse kan finnes i plakk i hjertet og i hjernen, noe som kan ha betydning for både hjerte- og karsykdommer og kognitiv helse.

Deltakerne som besøker tannstasjonen i Tromsøundersøkelsen, får en grundig undersøkelse av tenner og tannkjøtt, og en muntlig og skriftlig tilbakemelding etter undersøkelsen, inkludert informasjon om eventuelle funn som bør følges opp hos tannlege.

Livskvalitet og tannhelse

En viktig del av forskninga handler om hvordan tann- og munnhelse påvirker livskvaliteten. Fra Tromsø7 vet vi at rundt 20 prosent av deltakerne rapporterte at tannproblemer påvirket hverdagen deres, enten det var smerter, problemer med å tygge mat eller sosial usikkerhet knyttet til utseendet på tennene.

– Dårlig tannhelse kan være stigmatiserende. Mange kvier seg for å smile eller vise tennene sine, og det kan påvirke både selvfølelse og sosial deltakelse. Dette er noe vi ønsker å forstå bedre, sier Elin.

Sammen med sine kolleger har hun store ambisjoner for forskningen. De ønsker å bidra til en dypere forståelse av hvordan tann- og munnhelse henger sammen med generell helse og livskvalitet. I tillegg håper de at resultatene kan brukes som styringsdata for myndigheter og bidra til å forme fremtidens tannhelsepolitikk.

– Vi er inne i en brytningstid, hvor det er økt politisk interesse for å utvide tannhelsetilbudet til voksne. Dataene fra Tromsøundersøkelsen kan gi viktig kunnskap om hvem som trenger tannhelsetjenester mest, og hvordan vi kan prioritere ressursene, forklarer hun.

En viktig del av Tromsøundersøkelsen

Ved å inkludere tann- og munnhelse i Tromsøundersøkelsen blir bildet av befolkningens helse mer komplett. Dette gir forskerne et unikt utgangspunkt for å studere sammenhenger mellom munnhelse, livsstil og generell helse over tid.

– Munnen er en del av kroppen, og tannhelse er en viktig del av helsa vår. Ved å inkludere tann- og munnhelse i Tromsøundersøkelsen, kan vi bidra til å bryte ned det kunstige skillet mellom tannhelse og resten av helsetjenesten, avslutter Elin.

---

Av Siv Eli Vuolab

Heine Strand: Er 70 det nye 60?

Hva sier gripestyrken din om hvor lenge du kommer til å leve? Og hvorfor kan ganghastigheten din påvirke trafikkbildet i fremtiden? Aldringsforsker Heine Strand bruker Tromsøundersøkelsen til å avdekke aldringens hemmeligheter, og resultatene kan få betydning for både helsevesenet og hverdagen vår.

En av testene som mange deltakere i Tromsøundersøkelsen gjennomgår, er måling av fysisk funksjonsevne. Her undersøkes blant annet gripestyrke, ganghastighet og balanse – faktorer som har vist seg å være sterke indikatorer på helse og levetid.

– Gripestyrke er en slags biologisk aldringsmarkør. Det er en rask og enkel test som gir oss verdifull informasjon om en persons iboende kapasitet og helse. Selv hos unge personer, som 18-åringer i militær sesjon, har gripestyrke vist seg å være en indikator på fremtidig helse, sier forsker Heine Strand.

– Kanskje vi må justere hvor lenge fotgjengerfeltets «grønne mann» lyser i fremtiden, ettersom befolkningen blir eldre, sier forskeren.

Kartlegger skrøpelighet i befolkningen

En av de mest spennende nyvinningene i Tromsø8 er bruken av den kliniske skrøpelighetsskalaen CFS (Clinical Frailty Scale). Dette er et geriatrisk verktøy som brukes i sykehus, men som nå for første gang testes ut i en normalbefolkning.

Skalaen rangerer deltakernes skrøpelighet fra 1 til 9, hvor 1 er «veldig sprek» og 9 er «terminalt syk» (nærmer seg livets slutt). I Tromsøundersøkelsen blir deltakerne oppfordret til å plassere seg selv på skalaen i dialog med forskerne, noe som gir et unikt innblikk i hvordan folk oppfatter sin egen helse.

– Dette er spesielt spennende fordi det gir oss mulighet til å kartlegge skrøpelighet i en normalbefolkning, noe som tidligere har vært vanskelig. Ved å kombinere data fra CFS med informasjon om sykdommer, medisinbruk og andre helseindikatorer, kan vi få et mer helhetlig bilde av hvordan aldring påvirker funksjonsnivået i befolkningen, sier han.
Selv om det ofte er de sprekeste som møter opp til Tromsøundersøkelsen, gir dette likevel verdifull innsikt i hvordan aldring utvikler seg over tid.

Sprekere og skarpere enn før

Heine Strand er spesielt opptatt av å forstå hvordan dagens eldre skiller seg fra tidligere generasjoner. Resultatene fra Tromsøundersøkelsen tyder på at dagens eldre er sprekere og har bedre kognitiv funksjon enn før. Dette er i tråd med den såkalte «Flynn-effekten», som viser at hver generasjon har høyere intelligens og bedre helse enn den forrige.

– Vi ser at hjernene og kroppene til dagens eldre er i bedre form enn tidligere generasjoner. Kanskje er 70 det nye 60? Det er spennende å følge utviklingen og se om denne trenden fortsetter i Tromsø, sier Heine.

Forskningen fra Tromsøundersøkelsen har allerede hatt stor betydning, blant annet for utformingen av pensjonsregler. Heine forklarer at resultatene har blitt brukt som argument for at eldre i dag er sterkere, hører bedre og husker bedre enn før, noe som gir dem mulighet til å stå i arbeid lenger.

Takknemlig for innsatsen

Til slutt ønsker Heine Strand å rette en stor takk til deltakerne i Tromsøundersøkelsen, som han beskriver som en sporty og sprek gjeng.

– Tromsøfolk er utrolig flinke til å stille opp. Det er takket være dem at vi kan gjøre denne viktige forskningen. Vi er veldig takknemlige for innsatsen deres, avslutter han.

Les mer om forskningen i Tromsøundersøkelsen her.

---

Av Siv Eli Vuolab

Assami Rösner - med hjerte for KI

Kan kunstig intelligens hjelpe oss å oppdage hjertesykdom tidligere? Og hvordan kan ultralyd og digitale verktøy revolusjonere diagnostisering av hjerte- og lungesykdommer? Professor og hjertelege Assami Rösner leder hjerte-lungestasjonen i Tromsøundersøkelsen og utforsker fremtidens muligheter innen hjerteforskning.

– Jeg har alltid vært opptatt av å kombinere forskning, klinisk arbeid og utdanning. Det er viktig å bygge bro mellom forskning og praksis, slik at vi kan gi pasientene den beste behandlingen, sier Assami.

I Tromsø8 (Tromsøundersøkelsens åttende runde, 2025-26) leder Assami hjerte-lungestasjonen. Her gjennomgår deltakerne en rekke undersøkelser for å kartlegge hjerte- og lungehelse, blant annet ekkokardiografi, EKG og spirometri. Deltakerne får tilbakemelding dersom undersøkelsene avdekker noe som bør følges opp. Hvis det oppdages potensielle alarmtegn, gis det beskjed til deltakeren med anbefaling om å kontakte fastlegen for videre vurdering.

– Vi stiller ingen diagnoser i Tromsøundersøkelsen, men vi ser etter tegn som kan kreve oppfølging. Fastlegen vurderer funnene i sammenheng med pasientens sykehistorie og symptomer, forklarer Assami.

Kunstig intelligens som støtteverktøy

Hjerte-lungestasjonen i Tromsøundersøkelsen er også en arena for banebrytende forskning på bruk av kunstig intelligens (KI) i diagnostikk. Et av de mest spennende prosjektene handler om å utvikle og validere et KI-basert program for å analysere hjerte- og lungelyder.

– Vi tar opp digitale opptak av hjerte- og lungelyder, som vanligvis vurderes med stetoskop. Målet er å bruke KI til å identifisere bilyder og andre tegn på sykdom, som hjerteklaffsykdom og hjertesvikt. Dette kan bli et viktig screeningverktøy, spesielt i områder hvor det er begrenset tilgang til spesialister, forklarer Assami.
Prosjektet bygger videre på data fra Tromsø7 (2015-16), hvor de første digitale opptakene ble gjort. I samarbeid med UNN og UiT har forskerne utviklet en KI-algoritme som nå testes og videreutvikles i Tromsø8. Målet er å skape et verktøy som kan brukes både i Norge og internasjonalt.

– Vi håper at dette systemet kan brukes i utviklingsland og andre områder med begrenset tilgang til leger. Det kan også være et nyttig støtteverktøy for fastleger, som ikke nødvendigvis er spesialister på hjerte- og lungelyder, sier Assami.

Fremtidens forskning

Hun understreker at KI ikke er ment å erstatte leger, men å støtte dem i diagnostiseringen.

– En maskin kan aldri erstatte den menneskelige kontakten i et lege-pasient-forhold. Men KI kan hjelpe oss med å overvinne begrensningene i vår egen hjernekapasitet, og gi oss bedre verktøy for å tolke komplekse data, sier hun.

I samarbeid med NTNU jobber Assami og teamet hennes også med å automatisere prosessene rundt ekkokardiografi og ultralydbilder. I dag krever analysen av slike bilder mye manuelt arbeid, men med KI håper de å gjøre prosessen raskere og mer presis.

– Vi utvikler systemer som kan tolke ultralydbilder automatisk og gi oss nøkkeltall uten at en person må gå gjennom hvert bilde manuelt. Dette kan redusere undersøkelsestiden og frigjøre ressurser, både i klinikken og i forskningen, forklarer Rösner.

Automatisering kan også åpne for nye muligheter innen forskning. Ved å bruke KI til å analysere store mengder data, kan forskerne oppdage mønstre og sammenhenger som tidligere har vært umulige å se med tradisjonelle metoder.

– KI kan analysere hele kurver og komplekse datasett, ikke bare enkeltverdier. Dette gir oss muligheten til å utvikle mer presise risikovurderinger og skreddersydde anbefalinger for pasienter.

Hva håper forskerne å oppnå?

Assami har store ambisjoner for forskningen i Tromsøundersøkelsen. Hun håper at KI-programmet for hjerte- og lungelyder kan bli et globalt verktøy for screening av hjertesykdommer, spesielt i områder med begrensede ressurser.

– Tenk om vi kan bruke dette verktøyet til å oppdage udiagnostiserte hjertefeil i utviklingsland, eller til å støtte fastleger her hjemme. Det ville vært en stor seier for folkehelsen, sier hun.

Les mer om forskningen i Tromsøundersøkelsen her.