Publikasjoner - Ung vilje

Hensikten med vår studie var å bedre forståelsen av lærere og rektorers erfaringer og synpunkter på det høye frafallet i norsk videregående skolen. Kvalitative analyser, basert på intervjuer med 28 lærer og 6 rektorer, viste at lærer-elev relasjonen over år hadde blitt mer komplisert etter innføring av ny skolereform i 1994 – reform-94. Pensum er blitt stadig mer teoretisert, noe som går utover den praktiske delen av undervisningen. Dette redusere verdien av utdanningen for mange elever, spesielt de på yrkesfag. Begrensninger i mange elevers kunnskaper, ferdigheter og faglige interesser, bidrar til å skape store faglige nivåforskjeller i klassen og dermed redusere kvaliteten på undervisningen. Også en rekke andre samfunnsmessige og sosiale endringer ble identifisert som mulige faktorer som ligger til grunn for det høye frafallet. Våre funn tyder på at bedre veiledning om utdanning og karrierevalg, studieprogram tilpasset studentens egne interesser, og aktiv omsorgsfull involvering fra lærerne kan forebygge frafall.                 

Demografiske og psykologiske prediktorer for gjennomsnittskarakter i Nord-Norge.

Om lag 30 % av norske elever slutter på videregående skole. Skoleprestasjoner, målt ved karakterpoeng eller gjennomsnittskarakter, er en av de sterkeste prediktorene for frafall. Denne studien tok sikte på å undersøke rollen kognitive, skole-relaterte og affektive/psykologiske faktorer har for karakterpoeng.

I tillegg undersøkte vi psykometriske egenskaper ved en ny måleskala for å kartlegge lese- og skrivevansker. Analysene viste at skalaen hadde gode psykometriske egenskaper.

Multivariable regresjonsanalyser viste at linje (om elevene gikk på yrkesfag eller studiespesialiserende), kjønn, evner til selvstendig oppgaveløsning, hvilke planer eleven hadde for videre utdanning og lese- og skrivevansker predikerte karakterpoeng. Det vil si at elever på yrkesfag og gutter i større grad fikk lavere karakterer. Det samme gjaldt om elevene rapporterte svake evner til å løse oppgaver på egen hånd, om de ikke hadde planer om å ta høyere utdanning og om de rapporterte større grad av lese- og skrivevansker.

Vi målte i tillegg psykisk helse, alder og selv-rapportert økonomisk status i familien, men ingen av disse hadde effekt på antall karakterpoeng i vår studie.

Intervensjoner og tiltak for å heve karaktersnitt i videregående må ta for seg kognitive og skolerelaterte faktorer, men også psykososiale faktorer som for eksempel motivasjon.

Ottosen, K. O., Goll, C. B., & Sørlie, T. (2019): "From a sense of failure to a proactive life orientation": First year high school dropout experiences and future life expectations in Norwegian youth. International Social Work, 62, 2,684-698. https://doi.org/10.1177/0020872817746225

Ottosen, K. O., Goll, C. B., Wynn, R & Sørlie, T. (2023): «Days of frustration»: A qualitative study of adolescents’ thoughts and experiences of schooling after early dropout. Behavioral Sciences, 13, 894. https://doi.org/10.3390/bs13110894

Goll, C. B., Sørlie, T., Friborg, O., Ottosen, K. O. & Sæle, R. G. (2024):Poorer self-reported mental health and general health among first year upper secondary school students do not predict school dropout: a five-year prospective study. Frontiers in Psychology, 15, 1304314. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2024.1304314

Goll, C. B., Friborg, O., Ottosen, K. O. Sørlie, T. (2024): Self-rated health and life-satisfaction among upper secondary students in Northern Norway. Under preparation.