Torsdag 23.11.2023 arrangerer vi den første KTE-workshop i NORWEL - Norges forskerskole i sosialt arbeid og barnevern.
KTE-workshops er en arena for ph.d.-kandidater til å formidle sine foreløpige resultater til representanter fra praksisfeltet, beslutningstakere og brukerorganisasjoner. Kandidatene skal også få anledning til å innhente tilbakemeldinger på resultatenes validitet og praksisrelevans.
KTE-workshops er digitale. Og programmet er lagt opp med at vi etter en felles introduksjon deler deltakerne inn i ulike workshops der åtte av våre ph.d.-kandidater legger fram sin forskning, med hovedvekt på en presentasjon av foreløpige resultater. Etter hvert framlegg åpner vi for en diskusjon der vi oppfordrer deltakerne til å gi ph.d.-kandidaten en tilbakemelding på hvordan resultatene kan ha relevans for praksisfeltet ut fra perspektivene til frontlinjearbeidere, beslutningstakere i administrasjon og politikk samt et brukerperspektiv. I tillegg er det ønskelig at deltakerne og ph.d.-kandidaten diskuterer muligheter for framtidig forskning i forlengelse av det pågående doktorgradsprosjektet.
Til hvert framlegg samt diskusjon setter vi av to timer, inkludert pauser.
Vi avslutter dagen i plenum.
Teamslenke sendes til påmeldte deltakere 17.november.
09.00 – 09.15 Velkommen v/ Nina S. Skjefstad fra NORWEL
09.15 – 11.15 Workshop 1, 2, 3, 4, og 5
11.15 – 12.00 Pause
12.00 – 14.00 Workshop 6, 7, og 9
14.00 – 14.15 Avslutning v/ Walter Schönfelder fra NORWEL
1 – Oda Nordheim, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, NTNU
Tema for min avhandling er hvordan investering i ulike sosiale tjenester påvirker livskvalitet i OECD-land. I fremlegget vil jeg presentere funn fra et nylig ferdigstilt paper som tar for seg forholdet mellom leseferdigheter og deltagelse i samfunnet, med fokus på velferdsstatens rolle i denne sammenheng. Nærmere bestemt ser jeg på hvorvidt individer med lesevansker har bedre forutsetninger for deltagelse og utvikling i land som investerer mer i aktiv arbeidsmarkedspolitikk, med fokus på: 1) deltagelse i arbeidsmarked, 2) livskvalitet, 3) bruk av digitale verktøy og 4) deltagelse i utdanning og opplæringsaktiviteter i voksen alder.
2 – Tesfahun Alemayehu Terrefe, Nord universitet
The topic of my project is understanding the role of trust in the immigrant families’ encounter with the Norwegian child welfare services. The presentation focuses on the characteristics of the transition from fear and distrust to trust and collaborative relations in immigrant parent encounters with professionals in the Norwegian child welfare services and what these demonstrate about trust and collaboration within such contexts.
NB! Presentasjon på engelsk, dialog på norsk.
3 – Jeanette Iren Pedersen,Nord universitet
I fremlegget vil jeg fokusere på (foreløpige) funn fra de to artiklene jeg arbeider med per nå: 1) Høyere formell kompetanse for å bidra til rekruttering av barnevernsarbeidere som er personlig egnet, 2) Vektlegging av uformelle kompetanser for å evne å håndtere barnevernets handlingsrom.
4 – Angelee Gillberg,Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, NTNU
Mitt ph.d.-prosjekt er en casestudie om samspillet mellom digitale verktøy og profesjonsutøvelse i sosialt arbeid. Casen er «Helseplattformen» som er en ny felles helsejournal for kommunene og de regionale helseforetakene i Midt-Norge.
I fremlegget vil jeg fokusere på preliminære resultater fra individuelle intervjuer gjennomført med ansatte sosionomer innenfor Helsetjenesten, hvor samtlige bruker Helseplattformen som arbeidsverktøy. Temaer fra intervjuene inkluderer sosionomenes tanker og holdninger til Helseplattformen, opplevde muligheter og begrensinger med systemet samt hvordan arbeidshverdagen og profesjonspraksisen blir påvirket gjennom samhandlingen med det nye digitale systemet.
5 – May Gresdahl,Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, NTNU
I mitt doktorgradsprosjekt utforsker jeg barn og unges medvirkning i barnevernets akuttsaker, basert på både kvantitativ og kvalitativ analyse av barnevernjournaler, ansattintervjuer, og intervjuer med unge som har opplevd akutte flyttinger. Mine tidlige funn viser at 48% av 148 undersøkte akuttsaker involverer barn med minoritetsbakgrunn, som, sammenlignet med barn med majoritetsbakgrunn, oftere er informert og får sine synspunkter vektlagt i bestemmelsesprosesser. Eldre barn, spesielt de som er 12 år og eldre, har høyest sannsynlighet for reell involvering i beslutningsprosessene. I fremlegget vil jeg fokusere på intervjuer med barnevernansatte for å avdekke deres perspektiver på barn og praksis rundt barnets medvirkning i akuttsituasjoner.
6 – Sanna Forsell Simonsen, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, NTNU
Fremlegget vil ta for seg temaet «Samskaping av kunnskapsbaserte velferdstjenester» og presenterer resultatene fra en litteraturgjennomgang og en følgeforskningsstudie av en norsk kommunes forsøk på samskaping i utvikling av velferdstjenester. Studien viser at begrepet «samskaping» er preget av tvetydighet, der ulike tolkninger av begrepet og ulike prioriteringer av måloppnåelse vanskeliggjør operasjonalisering av det. I fremlegget belyses utfordringene med å realisere samskaping gjennom en diskusjon av kunnskapssynet som ligger til grunn for begrepet, samt hvilke implikasjoner dette kan ha i praksis når det kommer reorienteringen mot samskaping.
7 – Agnete Bersvendsen, UiT Norges arktiske universitetet
Doktorgradsprosjektets hensikt har vært å frembringe kunnskap om hvordan både overgrepsutsatte, fagpersoner og det offentlige opplever håndtering av seksuelle overgrep i små lokalsamfunn med norsk og samisk befolkning. I fremlegget vil jeg fokusere på hvordan mistillit, sosial ulikhet og eksklusjon for mange samer kan føre til økt terskel for å be om hjelp ved seksuelle overgrep. Jeg vil også understreke viktigheten av kulturell kompetanse i barnevernet og i sosialt arbeid.
8 – Må dessverre utgå.
9 – Stine Berre,Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, NTNU
Tema for innlegget mitt er arbeidsgiveres holdninger til ansettelse av funksjonshemmede, og hvordan informasjon om offentlige støtteordninger kan påvirke disse. Jeg ser på forskjeller mellom ulike typer funksjonsnedsettelser og i ulike bransjer.