Gjennom piggtråden – den glemte russefangeleiren ved Laksvatn

Ved Laksvatn i Balsfjord kommune i Troms sto det på slutten av andre verdenskrig en leir for sovjetiske krigsfanger. Den kom ikke med i tyske opptegnelser, og knapt nok i norske rapporter etter krigen. I dag er den så godt som glemt. 

Men bak noen trefigurer i ei stue, og bak vollene i utkanten av et jorde, skjuler det seg en historie om krigsdrama, slavearbeid, medmenneskelighet og modig innsats fra lokalbefolkninga.

Tromsø Museum har i samarbeid med Tromsø Forsvarsmuseum laga ei utstilling som presenterer vitnesbyrd om sterke hendelser i vår nære fortid. Vi håper å kaste nytt lys over denne delen av krigshistorien, både i Balsfjord og i Nord-Norge for øvrig.

Sammen med norske inspektører kom den svenske fotografen Sven Hörnell til Laksvatn leir bare noen dager etter frigjøringa i mai 1945. Han tok bilder av fangene, som er dårlig kledd, men ellers virker sunne og friske på bildene. Det ser ikke ut som de ble sultefora eller mishandla. Hörnells bilder danner den visuelle grunnstammen i utstillinga.

Folk i Laksvatn kan fortelle om møter mellom fangene og lokalbefolkninga. Den russiske legen hjalp folk i bygda, for eksempel var han med på minst én fødsel. Skomakeren laga skotøy på bestilling, og skredderen kom hjem til folk og sydde klær etter mål. At krigsfanger fikk gå så fritt ute i bygda, var uvanlig.

Sivilbefolkninga organiserte en illegal matvarehjelp til russefangene. Fangene laga småting av tre og metall som takk for maten de fikk. Figurer og leketøy av tre, tobakksesker av aluminium, spaserstokker og syskrin. Ei betydelig samling av disse gjenstandene har siden kommet til Tromsø Museum.

Den tyske leirkommandoen visste sikkert om all maten som kom utenfra, og folk i Balsfjord kunne sende mat uten å være redde for represalier. Trolig var tyskerne glade for at de slapp å ordne med matforsyning til fangene, og så det som en fordel at fangene fikk nok å spise. Fangene la på seg, og i mai 1945 var de i langt bedre form enn fanger i andre krigsfangeleire.

Historien om russefangene fra Laksvatn inneholder også et kapittel om hva som skjedde da de kom hjem til Sovjet, og om hvordan en mann i bygda holdt kontakten med en av de tyske fangevokterne i mange tiår etter krigen.

Fangeleiren ved Laksvatn er både typisk og spesiell. Krigsfanger, slavearbeid, dårlige boforhold, det kan vi kjenne igjen fra andre leire. At krigsfangene fikk hjelp av lokalbefolkninga var også vanlig andre steder. Men at leiren så å si ikke finnes dokumentert i arkivene, det er uvanlig. Derfor er historien om Laksvatn leir i hovedsak fortalt av mennesker som husker den, ikke pirket fram fra protokoller og statistikk. Det gjør fortellinga spesielt levende og nær.

Da utstillinga blei vist på Tromsø Museum i 2010-2011, førte det til mange henvendelser fra publikum som hadde opplysninger, anekdoter eller gjenstander fra krigens dager som de ville dele med museet. Takket være disse informantene vet vi nå mye mer om Laksvatn leir enn vi gjorde i utgangspunktet.

Utstillinga “Gjennom piggtråden” vil ganske sikkert anspore til at flere deler sine krigsminner med de museene som viser den. Vi kan tilråde at man aktivt inviterer de besøkende til å dele sine krigsminner.

Utstillinga gir også et utmerket grunnlag for temakvelder og foredrag. En kan søke samarbeid med lokale veteranforeninger og forsvarsforeninger, samt naturligvis historielag. Utstillinga er også velegna som bakgrunn for undervisning til skolene, ikke bare i historie, men også omkring emner som for eksempel menneskerettigheter.

Fakta om utstillinga

Areal

Utstillinga krever ca. 14 løpemeter vegg.

Elementer

Utstillinga består av 10 plansjer trykket på bestrøket tekstil. Tekstilen minner om grov lin eller strie, og gir en viss struktur i selve plansjemediet. I tillegg er det en ringperm med bakgrunnsstoff og flere fotografier som publikum kan bla i.

Eksempel på plansje i utstillinga.

Rekkefølge

De to første plansjene utgjør til sammen ett stort foto, og må henges opp tett sammen. De fungerer som introduksjon til utstillinga. De åtte påfølgende plansjene bør henges i en bestemt rekkefølge, men avstanden mellom dem spiller mindre rolle.

Montering

Plansjene kommer med påmonterte aluminiumsskinner oppe og nede. I den øvre skinna er det to “ører” som plansjen kan henges i, enten i to spikre/kroker på veggen, eller med wire/snøre fra taket. Ringpermen behøver et bord eller sokkel å ligge på.

Gjenstander

I utgangspunktet følger det ingen gjenstander med utstillinga. Dersom det finnes russefange-produkter i egen samling, kan disse med fordel stilles ut. Finnes det ikke, er det mulig å låne noen av Tromsø Museums gjenstander fra Laksvatn etter nærmere søknad og avtale. Et slikt utlån av gjenstander avklares og kontraktfestes separat for hvert utstillingssted.

Produksjon

Utstillinga er produsert av Tromsø Museum – Universitetsmuseet i samarbeid med Tromsø Forsvarsmuseum i 2010. Faglig ansvarlig er Leif Arneberg ved Tromsø Forsvarsmuseum. Tekstene er skrevet av Per Helge Nylund, og formgivingen er gjort av Ernst Høgtun.

Språk

Utstillinga er tekstet på norsk (bokmål). Om ønskelig, kan vi levere et sammendrag på engelsk som kan kopieres opp og gis til publikum.

Emballasje og transport

Utstillinga kommer pakka i en transportkasse med hjul. Kassen er en såkalt “flight case”, av lett og sterkt materiale. Kassen måler 114x59x75cm (lengde x bredde x høyde). Hjulene kan låses. Inne i kassen er plansjene rullet sammen omkring solide papprør, slik at de holder seg pene.

Det går greit å sende kassen med vanlige fraktselskap. Tromsø Museum kan være behjelpelig med å organisere transport om ønskelig.

Markedsføring

Tromsø Museum leverer utkast til invitasjonstekst og til pressemelding. Vi gir også et knippe fotografier i digitalt format som fritt kan brukes i markedsføring. Produksjon av invitasjonskort og evt. plakat må leietakere ordne selv.

Undervisning

Det er ikke laga noe eget undervisningsopplegg for denne utstillinga, men en kan få råd og tips fra Undervisningstjenesten ved Tromsø Museum, telefon 77 64 65 53.

Økonomi

Det koster kr 3000,- per måned å leie utstillinga (pluss mva.), men det kreves ikke leie for den tida som går med til transport og montering. I tillegg må leietaker dekke transportkostnader etter avtale.

Forsikring

Leietaker er ansvarlig for utstillinga i hele leieperioden. Eventuelle skader må straks meldes til Tromsø Museum. Forsikringsverdien er 40 000 kroner.

Bestilling

Ønsker du å vise utstillinga, kan den bestilles fra Tromsø Museum ved å kontakte

Per Helge Nylund

Formidlingsenheten

Tromsø Museum

9037 Tromsø

e-post: per.h.nylund@uit.no

telefon:  77 64 51 02

telefaks: 77 64 51 13