Det to-årige studiet skal gi en dypere forståelse av idrett som fenomen, uttrykks- og aktivitetsform og idrettens betydning for samfunnet og enkeltmennesket. Gjennom en selvstendig mastergradsoppgave skal studentene lære å utvikle, formulere, gjennomføre og løse idrettsvitenskapelige problemstillinger.

Studiet består av fordypningsemner, vitenskapsteoretiske og metodiske emner og mastergradsoppgaven. Studentene skal utvikle kompetanse som setter dem i stand til selv å utføre forskning, foreta vurdering av egne og andres forskningsarbeider. De vil også opparbeide seg erfaring i å arbeide selvstendig og kritisk med forskning.

Kunnskap

• Har avansert kunnskap innenfor idrettsvitenskap og spesialisert innsikt innen masteroppgavens tema.
• Har inngående kunnskap om idrettsvitenskapelige prosesser og metode.
• Kan anvende eller overføre kunnskap til nye områder innen idrett og friluftsliv.
• Kan anaysere problemstillinger med utgangspunkt i idrettsvitenskaps historie, tradisjon og plass i samfunnet.

Ferdighet

• Analysere empiri og anvende teorier, metoder og fortolkninger innen idrettsvitenskap.
• Anvende og videreutvikle relevante forskningsmetoder på en selvstendig måte.
• Analysere og kritisk reflektere over ulike kilder og uttale seg gjennom faglige vurderinger og resonnementer.
• Gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt.
• Kritisk lese og vurdere faglige kilder og delta i aktuelle faglige diskurser for å bidra til fagets utvikling.

Generell kompetanse

• Ta stilling til, reflektere over og diskutere idrettsvitenskapelige problemstillinger.
• Fra et forskningsetisk ståsted ha et reflektert forhold til faglige problemstillinger og interessemotsetninger.
• Utvide og anvende kunnskaper og ferdigheter på andre tilstøtende samfunnsområder som for eksempel folkehelse.
• Forstå fagområdenes terminologi og uttrykksformer for å kunne redegjøre for og representere fagene i lokale, nasjonale og internasjonale samfunnsdebatter.

Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er viktige deler av lokal, nasjonal og internasjonal kultur. Masterstudiet skal gi høy kompetanse innen idrettsvitenskapelige problemstillinger.

Læringsutbyttet som kandidaten erverver seg gjennom studiet gir kompetanse som er viktig for arbeid innen idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og helse.

Opptaksgrunnlag til studiet er fullført bachelorutdanning i idrett eller friluftsliv ved UiT Norges arktiske universitet. Bachelorutdanning fra andre høgskoler/universiteter eller cand.mag. utdanning med minimum 90 studiepoeng idrett, friluftsliv eller kroppsøving kvalifiserer også til opptak. Studenter med 60 studiepoeng kroppsøving som i tillegg har 30 studiepoeng innen idrett, friluftsliv eller kroppsøving kan også søke opptak til studiet. For opptak til master i idrettsvitenskap kreves det at gjennomsnittskarakter i bachelorgraden må være C.

For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide minimum 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer og selvstudium.

Studiet gjennomføres samlingsbasert med fire ukesamlinger i høstsemesteret og fire ukesamlinger i vårsemesteret. Samlingene er i Alta, Tromsø og en digital hvert semester. I forbindelse med masteroppgaven 2. studieår gjennomføres det digitale dagssamlinger med veiledning. Mellom samlingene tilbys nettstøttede oppgaver og veiledning.

Rammer og opplysninger om pensumlitteratur fremgår av emneplanene. Pensum vil foreligge for de enkelte emnene ved semesterstart.

Studiet har både skriftlige og muntlige eksamener. Vurderingsformer er beskrevet i de ulike emneplaner.

Norsk.

Master i idrettsvitenskap kvalifiserer for videre studier på doktorgradsnivå (PhD).

Gjennom Idrettshøgskolen, UiT Norges arktiske universitet sitt samarbeid med utenlandske universiteter og høgskoler kan studenter etter avtale ta enkelte emner eller skrive masteroppgave ved utenlandske samarbeidsinstitusjoner.