Illustrasjonsbilde

Virksomhetsstyring

UiTs helhetlige tilnærming til virksomhetsstyring vektlegger tre elementer som er sentrale for at UiT skal kunne ivareta sine oppgaver knyttet til utvikling og drift på en god måte. Disse tre er.

  • God ledelse er avgjørende for å sikre god virksomhetsstyring. Gode plan- og styrings- prosesser forutsetter ledere som gir retning, ser muligheter og er opptatt av resultater.
  • God planlegging innebærer å definere hva vi ønsker å oppnå i fremtiden og hva vi må gjøre for å få det til. UiTs strategiske plan er bygget opp med en helhetlig og gjennomgående struktur.
  • God styring skal sikre at UiT løser oppgavene og følger opp styrets vedtak, mål og prioriteringer på en effektiv måte, og innenfor gjeldende lover, regler og økonomiske rammer.
Strategien Eallju - Drivkraft i nord inneholder strategiske langsiktige ambisjoner og prioriteringer for UiT fram mot 2030.
UiT Norges arktiske universitet er et internasjonalt ledende breddeuniversitet. Vår visjon er å være en drivkraft i nord. Det nordsamiske begrepet eallju, som betyr arbeidsiver, setter tonen for drivkraften i UiT. Sammen med studenter, ansatte og samfunnet for øvrig skal vi utnytte vår beliggenhet i Nord-Norge og Sápmi, vår faglige bredde og tverrfaglige fortrinn til å forme framtiden.


Overordnede rammer for virksomhetsstyring i universitets- og høyskolesektoren kommer fram av følgende dokumenter (Regelverket for økonomistyring):

Universitets- og høyskoleloven

Loven har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler:

  1. tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå
  2. utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
  3. formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv
  4. bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 

Regjeringen har pekt ut tre overordnede mål og seks tematiske prioriteringer for norsk forskning og utdanning i perioden 2023–32:.

De overordnede målene er: 

  • styrket konkurransekraft og innovasjonsevne 
  • miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft
  • høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

De tematiske prioriteringene er:

  • hav og kyst 
  • helse 
  • klima, miljø og energi 
  • muliggjørende og industrielle teknologier 
  • samfunnssikkerhet og beredskap
  • tillit og fellesskap

Bevilgningsreglementet reglement for økonomistyring i staten

Bevilgningsreglementet er Stortingets overordnede regelverk for budsjettarbeidet i Stortinget og i forvaltningen.

Reglement for økonomistyring

Reglementt har som formål å sikre at:

  • statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger
  • fastsatte mål og resultatkrav oppnås
  • statlige midler brukes effektivt
  • statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte

Av reglementet fremgår det blant annet krav til regnskapsføring, styring og kontroll av statlige virksomhetervirksomhets- og økonomiinstruks for universitet og høyskoler

Virksomhets- og økonomiinstruks for universitet og høyskoler

Instruksen fastsetter:

  • rammer for styring av universitet og høyskolesektoren
  • styrets ansvar
  • og rammer for intern styring


Endret: 14.02.2023, av Britt Elin Steinveg


Virksomhetsstyring ved UiT har som mål å sikre oppfyllelse av våre ambisjoner i strategien gjennom å:

  • sette strategisk retning
  • fastsette økonomiske rammer
  • fastsette mål og prioriteringer for virksomheten
  • måle resultater og sammenligne med målene
  • bruke denne informasjonen til oppfølging og læring for å utvikle og forbedre virksomhetenir



God virksomhetsstyring i statlige virksomheter er avgjørende for måloppnåelse med effektiv ressursbruk. UiT Norges arktiske universitet (UiT) baserer sin metodikk for virksomhetsstyring på Direktoratet for økonomistyring (DFØ) sitt rammeverk.

Figuren under viser de ulike elementene i virksomhetsstyringen og hvordan de henger sammen.

  • Strategien, utviklingsavtalen og føringer fra overordna myndighet setter overordna rammer for virksomhets-styringen.
  •  Styret/ledelsen fastsetter mål og resultatkrav i f.eks. form av styringsparametere med utgangspunkt i de overordnede føringene. 
  • Styret/ledelsen prioriterer, planlegger og budsjetterer ressurser og oppgaver innenfor de ressurser som er til rådighet
  • Oppfølgingen og rapporteringen danner grunnlag for læring, styring og kontroll.
  • Gjennomføringen av aktiviteter, oppgaver og prosjekter som er lagt inn i planene, skjer i enhetenes drift og utvikling.

Endret: 14.01.2023, av Britt Elin Steinveg


UiT legger til grunn fem prinsipper for hvordan vi utfører virksomhetsstyring. Prinsippene vil være retningsgivende for utforming av styringsprosesser, og gi en forståelse til involverte aktører for hvordan styringsprosessene er strukturert. Risikostyring og internkontroll er en integrert del av virksomhetsstyringen, og understøtter dermed styringsprinsippene.

Mål og rammer

I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet fastsetter departementet sine mål for universitetet. I tillegg fastsetter universitets styre overordnede mål, rammer og planverk. Sammen med gjeldende lover og regelverk utgjør dette rammene for styring og prioritering ved UiT.

Samhandling og involvering

Stabsdirektøren sammen med administrasjonsdirektøren i fellesadministrasjonen leder styringsprosessene og har ansvar for å utforme disse, samt å lede arbeidet med å utarbeide plan- og styringsdokumenter og sikre samhandling og involvering. Ansvaret innebærer å innhente innspill fra virksomheten, samt å legge til rette for drøftinger og involvering på tvers av organisasjonen underveis.

Samhandling på tvers sikrer drift og utvikling av utdanning og forskning

Plan- og styringsdokumenter skal være sluttproduktet av involverende prosesser der samhandling mellom avdelinger og enhetene står sentralt. Utdanning og forskning er kjernevirksomheten ved universitetet, og utvikling og drift av denne delen av virksomheten skal stå i sentrum av styringsprosessene.

Disponeringsskrivet formaliserer forventningene til enhetene

Det årlige disponeringsskrivet fra rektor til enhetene er rektors verktøy for å styre etter og realisere mål og planer fastsatt av universitetets styre. Disponeringsskrivet er sluttproduktet av planprosessen, og formaliserer forventninger til enhetene for det kommende driftsåret.

Resultatansvaret ligger til enhetene i linja

Ansvaret for å realisere mål og resultater ligger i linjeorganisasjonen (fakulteter og sentere) ved UiT.


Endret: 05.05.2023, av Britt Elin Steinveg


Det er universitetsstyret og ledelsen ved UiT som har ansvar for å følge opp at universitetet styres i tråd med regelverk, overordnede rammer og fastsatte mål. Universitetsstyret har blant annet vedtatt en egen instruks som regulerer økonomiforvaltningen, samt rektors delegering av ansvar innenfor de overordnede rammene: Instruks for økonomiforvaltningen, del I.

UiT er organisert med tre ledernivåer. Delegeringsreglementet beskriver ansvar og myndighet på fullmaktsnivåene i organisasjonen.  Alle ledere ved UiT har ansvar for å ivareta UiTs formål og oppdrag, og sikre helhet og samhandling på tvers i organisasjonen. Lederansvaret omfatter både å sikre stabil drift gjennom gode systemer, rutiner og kontroll, samt å bidra til utvikling og innovasjon. Det er avgjørende at driftsoppgaver og utviklingsoppgaver sees i sammenheng. UiT har fastsatt egen instruks for forvaltningen: Instruks for økonomiforvaltningen ved UiT, del II.


Endret: 19.12.2022, av Britt Elin Steinveg


Begrep Forklaring
Utviklingsavtale:  Utviklingsavtalen er Kunnskapsdepartements verktøy for styringen av institusjonene mot de felles sektormålene. Avtalen inngås mellom KD og UiT
Tildelingsbrev:  Tildelingsbrevet er KDs årlige styringsdokument og inneholder tildelt ramme, styringssignaler og forventninger til institusjonene.
Eallju - Drivkraft i nord:  UiT Norges arktiske universitet sin overordna institusjonsstrategi. Planen er rammesettende for all virksomhet ved UiT.
Overordnet langtidsplan:  Den overordnede langtidsplanen for UiT setter rammer for planlagte felles investeringer og program med utgangspunkt i strategien
Investeringsplan:  Oversikt over oppbygging og anvendelse av ubenyttede bevilgninger (avsetninger)
4-årige strategiske langtidsplaner: De strategiske langtidsplanene er fakultetenes, UB og UMAK sine planer for realisering av strategien og beskriver enhetens arbeid i perioden for å nå ambisjonene i strategien.
Satsningsforslag utenfor rammen:  Nye store satsninger som ikke har finansiering innenfor universitetets eksisterende budsjettrammer. Vedtas av styret og sendes inn som innspill til KD.
Budsjettvedtak: Styrets behandling av fordeling av budsjettrammer til fakulteter, UMAK, UB og administrasjonen. Styret gjør vedtak på årets bevilgning og virksomhetsplan for kommende år. Handlingsdelen av dokumentet er en overordnet plan og prioriteringer for kommende års aktivitet
Overordna årsplan: Overordna årsplan er en kortsiktige plan for operasjonalisering av strategien (første år i langtidsplan). Den inneholder felles prioriteringer for kommende år som hele organisasjonen må bidra til for at ambisjonene i strategien skal kunne realiseres.
Disponeringsskriv: Disponeringsskrivet er universitetsstyrets årlige styringsdokument til underliggende enheter og inneholder rammer for kommende års aktivitet. Disponeringsskrivet gir hele organisasjonen rammer for sine årsplaner.
Årsplan/-budsjett:

Alle enheter ved UiT skal ha årsplaner. Årsplanens viktigste formål å avklare og dokumentere kommende års prioriteringer og oppgaver for ledere og medarbeidere.

Årsplanen skal inneholde budsjett og andre forhold som påvirker måloppnåelse.

Handlings- og tiltaksplaner: Handlingsplaner utarbeides hvor prioriteringer krever samarbeid på tvers av virksomhetsområder og nivåer i organisasjonen. Den kan gjelde over flere år.
Virksomhetsrapport: Virksomhetsrapport er rapport til styret pr tertial med vekt på enhetenes oppfølging av styrets føringer (disponeringsskrivet) og økonomiske resultater.
Årsrapport: Årsrapporten skal gi et bilde av institusjonens virksomhet og resultater forutgående år. Årsrapporten vedtas av universitetsstyret og oversendes KD.
Risikovurdering: Risikovurderinger er en integrert del av UiTs planverk og skal gi ledelsen på de ulike enhetene innsikt i hvilke forhold som kan påvirke ambisjonene negativ og gir grunnlag for å ta stilling til hvilke tiltak som skal iverksettes
Kvalitetsmeldinger: Annethvert år utarbeides kvalitetsmelding for forskning og utdanningsvirksomheten. Resultater og pågående utviklingsarbeidet innen forskning og utdanning behandles av universitetsstyret.
Styringsparametere: Er alle typer målemetoder eller kvalitative vurderinger som brukes i styringen av virksomheten på ulike nivåer. Ved UiT utgjør de 12 prioriterte områdene i strategien de overordnede styringsparametere
Måltall og måleindikatorer: Måltall/-indikatorer representere utviklingen på gitte målområder.
Tableau: Tableau er UiTs statistikk- og rapportverktøy (Business Intelligence system). Verktøyet brukes noe forskjellig ut fra hvilket arbeidsområde du er tilknyttet.
Internkontroll: Internkontroll hander om at virksomhetens kjerne-, støtte- og styringsprosesser blir utformet, gjennomført og fulgt opp på en måte som bidrar til å oppfylle mål og krav.
Internrevisjon: Internrevisjonen er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har til hensikt å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Ved UiT kjøpes denne tjenesten eksternt
Økonomimodell:  En struktur for å fange økonomisk informasjon til å produsere styringsinformasjon på utvalgte dimensjoner som gjenspeiler aktiviteten i virksomheten. Økonomimodellen skal gi det styrings- og rapporteringsbehovet som virksomheten trenger knyttet til økonomisk informasjon i økonomisystemet.

Endret: 01.02.2023, av Tommy Skum Hansen


Planstrukturen ved UiT Norges arktiske universitet

UiTs strategi: Strategien Eallju - Drivkraft i nord 



Utviklingsavtalene skal bidra til at universitets- og høyskolesektoren kjennetegnes av ulike og komplementære institusjoner med faglige profiler som bygger på egne fortrinn og er et viktig verktøy for styringen mot de felles sektormålene:

  1. Bærekraftig samfunnsutvikling, velferd og innovasjon
  2. Høy kvalitet i utdanning og forskning
  3. God tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet

Mål 1 – Internasjonalt fremragende på kunnskap og kompetanse om og for Arktis og nordområdene

UiT vil løfte forskningsspørsmål som er relevante for utviklingen i nord og utvikle og opprettholde vitenskapelig infrastruktur og tidsserier av data som muliggjør kunnskapsutvikling om og for Arktis og nordområdene. I perioden vil UiT økonomisk prioritere og etablere interne virkemidler for å utvikle flere ledende fagmiljøer i bredden av våre fagområder. Dette skal blant annet føre til flere søknader til utlysninger for fremragende forskning, utdanning og innovasjon, og økt antall publikasjoner pr. førstestilling.

UiT vil styrke fleksible tilbud som sikrer at unge og voksne studenter på små og store steder tilegner seg kunnskap, kompetanse og ferdigheter som framtiden trenger. I perioden vil UiT utvikle flere relevante fleksible utdanningstilbud av ulik varighet. Den totale dimensjoneringen av porteføljen skal tilpasses institusjonens faglige særtrekk, studenters livsfaser, demografisk utvikling og arbeidslivets kompetansebehov.

UiT har som ambisjon å være ledende på kunnskap om og formidling av samisk og kvensk språk, kultur, kunst og samfunn, og på møtet mellom majoritets- og minoritetssamfunnet. UiT vil videreutvikle samarbeidet med Samisk høgskole og Nord universitet om samisk forskning og utdanning. I perioden vil UiT ha dialog med Sametinget om kunnskaps- og kompetansebehov i samiske samfunn, og lytte til Sannhets- og forsoningskommisjonen sine anbefalinger for samene som urfolk og kvener som nasjonal minoritet. UiT vil styrke forskning og formidling om samiske forhold, samisk som fagspråk, og styrke utdanning av samsikstalende sykepleiere og lærere på alle nivå. UiT skal tilby kompetanse om samiske og kvenske forhold til nærings- og arbeidsliv.

UiT vil være en synlig og aktiv kunnskapsaktør i nordområdene, og en verdsatt samarbeidspartner for nærings- og samfunnsliv og internasjonale samarbeidspartnere. I perioden vil UiT prioritere faglig og institusjonelt samarbeid med universitetsalliansene Arctic Five og Eugloh. UiT vil øke antall samarbeidsprosjekter med offentlige og private virksomheter og øke antall nærings- og offentlig ph.d.

Styringsparametere:

  1. Utvikler flere ledende fagmiljøer i front av den internasjonale kunnskapsutviklingen.
  2. Videreutvikler attraktive utdanningstilbud tilpasset nærings- og samfunnsliv i nord.
  3. Styrker kompetanse om og for samiske og kvenske forhold.
  4. Er en pådriver for økt samarbeid i Arktis og nordområdene.

Mål 2 – Nyskapende, demokratiske og bærekraftige løsninger på store samfunnsutfordringer

UiT vil fremme åpenhet i forskning, utdanning og innovasjon, og utvikle feltet i nært samarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. I perioden vil UiT basert på sin posisjon innen åpen publisering starte et systematisk arbeid med åpne læringsressurser og øke antall åpne forskningsdata.

UiT vil fremme banebrytende kunnskapsutvikling, og prioriterer infrastruktur og metodeutvikling for arbeid med komplekse problemstillinger og bærekraftige løsninger. UiT vil bidra til utvikling av norsk fagspråk for å svare på behov i norsk arbeids- og samfunnsliv i et internasjonalt miljø. I perioden vil UiT utvikle tverrfaglige forskningsmetoder, undervisnings- og vurderingsformer for kompleks problemløsning. UiT vil etablere og implementere en policy for utvikling og drift av forskningsinfrastruktur som samordnes med det nasjonale veikartet og finansieringskilder.

UiT vil skape arenaer for samarbeid på tvers av fagområder, sektorer og landegrenser. UiT vil prioritere og drar nytte av mulighetene i digital omstilling, og fremme utvikling av generiske ferdigheter. I perioden vil UiT øke omfang av tverrfaglig og transdisiplinært samarbeid gjennom programmer, prosjekter, næringsklynger og Horisont Europa rettet mot å løse store samfunnsutfordringer. UiT vil gjennomføre strategi for digital omstilling iht den nasjonale handlingsplanen.

UiT vil forbedre utnyttelse og prioritering av ressurser. UiT vil øke deltakelse i nasjonale og internasjonale konkurranseutsatte finansieringsordninger for forskning, utdanning og innovasjon. I perioden vil UiT øke andel eksternfinansiert virksomhet, andel tilslag på omsøkte EU-prosjekter og studiepoengproduksjon per førstestilling for å sikre kapasitet til å bidra til å løse store samfunnsfordringer. Gjennom omstilling vil UiT sikre effektiv og forsvarlig drift, gode mekanismer for omfordeling av studieplasser og en bærekraftig portefølje.

Styringsparametere:

  1. Praktiserer åpen vitenskap.
  2. Utvikler kunnskap, metoder og virkemidler som bidrar til å løse store samfunns- utfordringer.
  3. Fremmer tverrfaglighet, samskaping og innovasjon.
  4. Styrker kapasitet og omstillingsevne.

 

Mål 3 – Utvikle studenter og ansattes kompetanse og talent, med mangfold som drivkraft og ressurs

UiT vil etablere virkemidler for å legge til rette for utvikling av ansatte og fagmiljø sin kapasitet og kompetanse. UiT vil bryte ned karrierebarrierer, ha en helhetlig rekrutteringspolitikk og utvikler leder- og medarbeiderskap systematisk. I perioden skal UiT legge til rette for et mangfold av karrierer basert på nasjonale og internasjonale føringer i sektoren, og vektlegge karriere- og arbeidsplaner, trening og oppfølging av ledere. Antall meritterte undervisere skal økes, gjennomføringstid på doktorgrader forbedres, og andel midlertidige ansatte skal reduseres til gjennomsnittsnivå i statlig sektor.

UiT vil legge til rette for mobilitet, styrke samhandling med arbeidslivet og bidra til at flere unge tiltrekkes til og blir i landsdelen. UiT vil fremme nysgjerrighet, delaktighet og framtidsansvar. I perioden skal UiT prioritere tiltak og kompetanseheving for program- og læringsdesign som integrerer bærekraft, innovasjon, internasjonalisering og generiske ferdigheter i alle studieprogram. I tråd med Panoramastrategien skal mobilitet forsterkes i takt med aktive forskningssamarbeid. 

UiT vil styrke studenter og ansattes deltagelse i dialog og samfunnsdebatt, og verne om akademisk ytringsfrihet. UiT vil ha mangfold i kompetanse, representasjon og perspektiv. I perioden skal UiT fremme mangfold i perspektiv, prioritere og belønne innovativ formidling og legge bedre til rette for deltagelse i samfunnsdebatt gjennom systematisk opplæring i akademisk ytringsfrihet. 

UiT vil ha stimulerende og tilrettelagte fysiske, sosiale og digitale miljøer. UiT vil utvikle seg til ett universitet med campuser og studiesteder som har egenart. I perioden skal UiT utvikle og gjennomføre en overordnet plan som bidrar til bedre utnyttelse av de ulike campusenes fortrinn, utviklingsmuligheter og studiemiljø. UiT skal prioritere tiltak som vil redusere andelen leide lokaler.

Styringsparametere:

  1. Utvikler, tiltrekker og beholder talenter.
  2. Rekrutterer og utruster studenter som lærer hele livet.
  3. Prioriterer kunnskapsutvikling og innovativ formidling som fremmer mangfold.
  4. Videreutvikler UiT sine arbeids-, lærings- og studiemiljøer.

Endret: 01.02.2023, av Annikken Steinbakk


På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet sender Kunnskapsdepartementet (KD) ut tildelingsbrev til universiteter og høyskoler med orientering om neste års budsjettrammer og andre forutsetninger for UH-sektoren som inngår i statsbudsjettet. Tildelingsbrevet er KDs årlige styringsdokument og utviklingsavtalen inngår som del i dokumentet:


Endret: 19.01.2024, av Britt Elin Steinveg


Den overordnede langtidsplanen for UiT setter rammer for planlagte felles investeringer og program med utgangspunkt i strategien, og for fakultetenes strategiske langtidsplaner. Langtidsplanen skal uttrykke hvordan UiT skal nå ambisjonene i strategien innenfor de tre innsatsområdene i strategien:

  • Arktisk og nordområdene
  • De store samfunnsutfordringene
  • Talentutvikling og mangfold

Langtidsplan forutsetter også å inkludere investeringsplanen i tråd med rundskriv F-05-20 - Reglement for statlige universiteter og høyskolers oppbygging og anvendelse av ubenyttede bevilgninger (avsetninger).

2024-2027:

2023-2026: UiTs Overordnede langtidsplan


Endret: 19.01.2024, av Britt Elin Steinveg


Regelverket for økonomistyring i staten stiller krav om risikostyring i statlige virksomhet. Risikovurderinger er en integrert del av UiTs rammeverk for virksomhetsstyring og skal gi ledelsen  innsikt i hvilke forhold som kan påvirke ambisjonene negativ og dermed også grunnlag for å ta stilling til hvilke tiltak som skal.

2024: UiTs strategiske risikovurdering_utkast

2023: UiTs strategiske risikovurdering


Endret: 18.01.2024, av Britt Elin Steinveg


Handlings- og tiltaksplaner utarbeides hvor prioriteringer krever samarbeid på tvers av virksomhetsområder og nivåer i organisasjonen. Følgede handlings- og tiltaksplaner er operativ: 


Endret: 20.02.2024, av Britt Elin Steinveg


Budsjettvedtak 

Rammebevilgningen fra Kunnskapsdepartementet gir institusjonene et strategisk handlingsrom ved at vi kan prioritere aktiviteter og områder som det skal satses på for å nå sektormålene og institusjonens ambisjoner. Styret fastsetter prinsipper for intern viderefordeling av tildelte rammer.  

Budsjettvedelen inneholder både et vedtak om fordeling av tildelte midler for kommende år og foreløpige planleggingsrammer for de kommende fire årene. 

Disponeringsskriv 

På bakgrunn av styrets vedtak om fordeling og disponering av bevilgning, blir det utformet et disponeringsskriv som sendes fakulteter og tilsvarende enheter i juni/juli.  Disponerings-skrivet inneholder en overordnet plan for virksomheten kommende år.

Disponeringsskrivet angir også hvem som har budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) og hvordan denne skal utøves.

Årsplaner/-budsjett for fakulteter og andre enheter

Årsplanene skal relatere seg til de strategiske føringene. Planen settes opp etter en mal som er hensiktsmessig for å sikre en gjennomgående sammenheng mellom strategien, langtidsplaner og årsplaner.

Årsplan skal også inneholde et budsjett som viser hvordan tildelte ressursrammer (økonomiske og menneskelige) er planlagt disponert for å nå fastsatte mål og oppgaver. Planene må være realistiske og innenfor de rammer styret har fastsatt.


Endret: 13.02.2023, av Britt Elin Steinveg


Mål 1 – Internasjonalt fremragende på kunnskap og kompetanse om og for Arktis og nordområdene

Måloppnåelsen vurderes ut fra om vi har lykkes med å:

  • øke antall søknader på utlysninger innen fremragende forskning, utdanning og innovasjon
  • prioritere virkemidler inn mot UiT Talent
  • økt antall publikasjoner 
  • tilpasse porteføljen til institusjonens faglige særtrekk, demografisk utvikling og arbeidslivets kompetansebehov
  • utdanne kandidater som svarer til behovet i samfunns- og næringslivet i nord
  • videreutvikle fleksible og desentraliserte tilbud
  • nå målene satt på kandidatproduksjonen på profesjonsutdanningene
  • øke rekrutteringen til de kvenske og samiske studietilbudene
  • tilby kompetanse om samiske og kvenske forhold til nærings- og arbeidsliv
  • videreutvikle et faglig og institusjonelt samarbeid med universitetsalliansene Arctic Five og EUGLOH
  • øke antall samarbeidsprosjekter med offentlige og private virksomheter og antall nærings- og offentlig PhD
  • reetablere råd for samarbeid med arbeidslivet
Nr Måleindikator Status 2022 Mål 2026
1.1.3 Andel publikasjoner per førstestillinger 2,0 (2021) 2,5
1.2.3  Antall fullførte studiepoeng på fleksible utdanningstilbud 75 000 stp 100 000 stp
1.4.5  Økt samarbeid med offentlige og private virksomheter (Jf note 1 i regnskapet) kommer  
1.4.6   Antall pågående nærings- og offentlig ph.d. 19 20

 

Mål 2 – Nyskapende, demokratiske og bærekraftige løsninger på store samfunnsutfordringer  

Måloppnåelsen vurderes ut fra om vi har lyktes med å:

  • fremme åpenhet i forskning, utdanning og innovasjon
  • etablere gode systemer for åpne læringsressurser og deling av læringsressurser
  • øke antall åpne forskningsdata
  • etablere og implementere en policy for utvikling og drift av forskningsinfrastruktur som samordnes med det nasjonale veikartet og finansieringskilder.
  • videreutvikle norsk fagspråk for å svare på behovene i samfunns- og arbeidsliv
  • øke omfanget av tverrfaglig og transdisiplinært samarbeid gjennom programmer, prosjekter og næringsklynger
  • øke samarbeidet om tjenesteinnovasjon i offentlig og privat sektor
  • styrke innovasjonsinteressen og – initiativene blant ansatte og studenter og utnytte kommersialiseringspotensialet som ligger i forskningsresultater
  • gjennomføre strategien for digital omstilling i tråd med den nasjonale handlingsplan
  • nå målene satt i UiTs Ambisjon for Horisont Europa
  • sikre en velfungerende og effektiv struktur for virksomhets- og økonomistyring
  • etablere en ny budsjettfordelingsmodell som støtter opp om strategien
  • etablere en økonomisk bærekraftig studieportefølje med en ressursinnsats som sikrer ansattes tid til forskning-, utvikling- og innovasjonsarbeid  
Nr Måleindikator Status 2022 Mål 2026
2.1.4  Prosentandel publikasjoner med åpen tilgang  91,89% (2021) 95%
2.4.5 Andel ekstern finansiert virksomhet (% av totale inntekter)    
2.4.6 Andel tilslag på omsøkte EU-prosjekter

27,7%

30%
2.4.7 Studiepoengproduksjon pr faglig årsverk 317,3 (2021) 400
2.4.8   Avsetingsnivået drift 0-5%  Tall kommer i febr under 5%

Mål 3 – Utvikle studenter og ansattes kompetanse og talent, med mangfold som drivkraft og ressurs  

Måloppnåelsen vurderes ut fra om vi har lyktes med å:

  • tilby konkurransedyktige arbeidsbetingelser og -forhold for våre ansatte
  • implementere nye rutiner for karriereutvikling
  • redusere andel midlertidighet
  • øke gjennomstrømmingen av phd-kandidater
  • integrere bærekraft, innovasjon, internasjonalisering og generiske ferdigheter i alle studieprogram
  • styrke samarbeidet med ulike aktører for å øke studentrekrutteringen
  • øke gjennomføringsgraden på alle studieprogram
  • forsterke studentmobilitet i takt med aktive forskningssamarbeid
  • omdømmemåling og medieanalyse
  • styrke ansattes og studentens kompetanse om og bidrag i samfunnsdebatten
  • utvikle de ulike campusenes og studiestedenes egenart og fortrinn
  • ha en helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet og personvern
  • utvikle bærekraftig bruk og utvikling av bygg
  • redusere andel leide lokaler
Nr Måleindikator Status 2022 Mål 2026
3.1.3 Antall meriterte undervisere 23 100
3.1.4 Andel phd-kandidater som gjennomfører innen seks år 62,91%
(2021)
70%
3.1.6  Andel midlertidige ansatte
  • Undervisnings- og forskerstillinger:
  • Støttestillinger:
  • Adm stillinger:

  
12,2%
  8,1%
10,1%

 
10%
  7%
  8%

3.2.4   Studentmobilitet (antall) – inn og utreisende over tre måneder  Tall kommer i febr  600 på utreisende
3.4.6 Andel leide lokaler (i m2) 117 000 115 000

Endret: 13.02.2023, av Britt Elin Steinveg


Sentrale prosesser og dokumenter:

  • årsrapport, inklusive årsregnskap
  • virksomhetsrapport (tertialrapport)
  • utdannings- og forskningsmeldinger
  • dialogmøter
  • internkontroll

UiTs offesielle data finnes i Databasen for statistikk om høgere utdanning

UiT i Tall 



I tildelingsbrevet kommer KD med bestilling (mal for innhold og struktur) om årsrapport fra virksomhetene i UH-sektoren. Årsrapporten skal gi et bilde av institusjonens virksomhet og resultater forutgående år. Rapporten vedtas av universitetsstyret og oversendes KD i innen mars det enkelte år. Årsrapporten skal også inneholde planer og budsjett og annen informasjon for departementets styring og oppfølging, i tillegg til formell avleggelse av årsregnskapet. 

Tidligere årsrapporter  kan fås ved henvendelse til postmottak@uit.no

Virksomhetsrapport (tertialrapport) 

Virksomhetsrapportering (tertialrapporter) til universitetsstyret gjøres to ganger i året (juni og oktober). I tillegg til presentasjon av regnskapet skal det gis en statusrapport på sentrale områder og måleindikatorer. Økonomirapporten går også til KD og Riksrevisjonen.

Dokumentene finnes på denne linken: https://intranett.uit.no/intranett/vis-artikkel/684410/styrerapporter?p_dimension_id=265636&p_menu=49197


Endret: 19.01.2024, av Britt Elin Steinveg


Annethvert år utarbeides kvalitetsmelding i forskning og for utdanningsvirksomheten. Kvalitetsmeldingene er tema i dialogmøter høst og vår. Resultater og pågående utviklingsarbeidet innen forskning og utdanning behandles av universitetsstyret.

Tidligere meldinger kan fås ved henvendelse til postmottak@uit.no


Endret: 19.01.2024, av Britt Elin Steinveg


Etatsstyring

Annethvert år har KD etatsstyringsmøte med hver av utdanningsinstitusjonene. De årene det ikke er møte, gis det en skriftlig tilbakemelding. På etatsstyringsmøtene gjøres det opp status for virksomhetene i forhold til departementets og universitetets egne mål og det følges opp med et skriv med forventninger til oppfølging av tiltak – etatsstyringsbrev.

Dialogmøter 

Ledelsen ved UiT gjennomfører dialogmøter med fakultetene og tilsvarende enheter to ganger i året – vår og høst. På vår-møtene er det fokus på utdanning (kvalitetsdialogen) og på høsten forskning. På møtene gjennomgås status på områder som er sentrale i forhold til fastsatte mål. Gjennom møtene blir man enige om oppfølgingspunkter som skal bidra til å sikre måloppnåelse.

Øvrige faste møter på institusjonsnivå

Rektors ledermøte: Universitetsledelsen møtes fast en dag i uka (mandager kl 10.15-11.30). Universitetsledelsen består av rektor, prorektor for forskning og utvikling (rektors stedfortreder) prorektor for utdanning, viserektor for Nord-Troms og Finnmark og viserektor for Sør-Troms og Nordland, administrasjonsdirektør og stabsdirektør.

Dekanmøte: UiT har dekanmøte fast en dag i uke (mandager kl 11.45-13.30). Her møtes universitetsledelsen, dekaner ved de seks fakultetene, direktørene for UMAK og UB, og leder av studentparlamentet.

Administrativt ledermøte: Administrativ ledergruppe møtes en dag i uka (mandager kl 14.00-15.30) og består av administrasjonsdirektøren, stabsdirektør, avdelingsdirektør for organisasjon og økonomi, avdelingsdirektør for forskning og utdanning, avdelingsdirektør for IT og avdelingsdirektør for bygg og eiendom.

Forskningsstrategisk utvalg: Prorektor for forskning og utvikling har faste møter med prorektorene for forskning og utvikling ved fakultetene og representanter fra UB, doktorgradsnettverket og studentparlamentet.

Strategiske utdanningsutvalg: Prorektor for utdanning har faste møter med prorektorene for utdanning ved fakultetene, representanter fra UB og to studentrepresentanter.

 


Endret: 06.03.2023, av Britt Elin Steinveg


Internkontroll

Effektiv ressursbruk er avhengig av god internkontroll. I praksis handler internkontroll om at virksomhetens kjerne-, støtte- og styringsprosesser blir utformet, gjennomført og fulgt opp på en måte som bidrar til å oppfylle mål og krav. En velfungerende internkontroll gir rimelig sikkerhet for at virksomheten:

  • driver målrettet og effektivt
  • har pålitelig intern og ekstern rapportering
  • overholder lover og regler, både interne og eksterne

Internkontroll er en viktig del av virksomhetsstyringen og skal understøtte styringen og bidra til at virksomhetens mål nås.

Internrevisjon 

Internrevisjon er en del av internkontrollen. Internrevisjonen skal fremme virksomhetens verdier gjennom å gi risikobaserte og objektive bekreftelser, råd og innsikt.

Internrevisjonen er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har til hensikt å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Internrevisjonen skal bidra til at virksomheten oppnår sine målsetninger ved å evaluere og forbedre effektiviteten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for styring og kontroll.

I 2021 ble det etablert internrevisjonsfunksjon ved UiT. Tjenesten kjøpes inn fra en ekstern konsulent. Internrevisjonens mandat ligger i Instruks for internrevisjon ved UiT fastsatt av universitetsstyret 28.11.19.


Endret: 18.12.2023, av Britt Elin Steinveg


Ledelsessystemet for informasjonssikkerhet og personvern ("ISMS") er vedtatt av Universitetsstyret. Første gang i 2015, og senere revidert flere ganger (sist 16.12.2020). I 2023 vedtok Universitetsstyret å utvide ledelsessystemet til å omfatte samfunnsikkerhet, beredskap, informasjonssikkerhet, nasjonal sikkerhet og personvern. Gjennom ledelsessystemet skal UiT ha en helhetlig tilnærming til sikkerhet, beredskap og personvern, slik universitetet har god styring og kontroll på disse feltene.

Link til hjemmesiden finnes her: Ledelsessystem for sikkherhet, beredskap og personvern


Endret: 14.09.2023, av Britt Elin Steinveg


Årshjul for virksomhetsstyring ved UiT (beskrivelse finnes i fanene under)

UiTs årskalender



Endelig tildelingsbrev: 

Tildelingsbrevet er KDs årlige styringsdokument og inneholder tildelt ramme, styringssignaler og forventninger til institusjonene. Endelig tildelingsbrev legges fram for universitetsstyret til behandling i februar.

Dersom den endelige tildelingen avviker vesentlig fra forutsetninger i budsjettvedtaket og planleggingsrammer, legges et revidert budsjett fram for styret til behandling.
Regnskapsavslutning: Institusjonens foreløpige årsregnskap skal ferdigstilles innen medio februar det enkelte år.
Budsjettkonferanse: Rektor ønsker å innføre en fast budsjettkonferanse i starten av året, blant annet for å koble strategi og langtidsplanen til kommende budsjettprosess og sette tydelige rammer for kommende års budsjett/budsjettfordeling 
Investeringsplan: Investeringsplan godkjennes ifm årsregnskapet
Årsrapport med årsregnskap: Årsrapport (inkl årsregnskap) skal gi et bilde av institusjonens virksomhet og resultater forutgående år. Årsrapporten bygger på fakulteteens rapporter og vedtas av universitetsstyret. Årsrapporten oversendes KD innen 15. mars.

Endret: 18.01.2024, av Britt Elin Steinveg


Dialogmøter:  Ledelsen ved UiT gjennomfører dialogmøter med fakultetene og tilsvarende enheter to ganger i året. På vårmøtene er det fokus på utdanning (kvalitetsdialogen). Økonomi er fast tema på dialogmøtene.
Virksomhetsrapport 1. tertial: Virksomhetsrapport er rapport til universitetsstyret pr tertial med vekt på enhetenes oppfølging av styrets føringer (disponeringsskrivet), mål og økonomiske resultater.
 Budsjettinnspill: Leveranse til budsjettfordelingen/-vedtaket fra fakultet og andre enheter
Budsjettvedtak (fordeling av foreløpige budsjettrammer): Universitetsstyrets behandling fordeling av foreløpige budsjettrammer til fakulteter, UMAK, UB og administrasjonen. Styret gjør vedtak på kommende års bevilgning og prioriteringer for kommende års aktivitet (mål og resultatkrav til fakulteter, UMAK, UB og administrasjonen).

Endret: 18.01.2024, av Britt Elin Steinveg


Disponeringsskriv:  Disponeringsskrivet er universitetsstyrets årlige styringsdokument til underliggende enheter og inneholder rammer for kommende års aktivitet. Disponeringsskrivet inneholder også mål og resultatkrav for enheter under styret. Disponeringsskrivet gir organisasjonen rammer  for arbeidet med enhetenes årsplaner/-budsjett.
Virksomhetsrapport 2. tertiall: Virksomhetsrapport er rapport til universitetsstyret pr tertial med vekt på enhetenes oppfølging av styrets føringer (disponeringsskrivet), mål og økonomiske resultater.

Endret: 18.01.2024, av Britt Elin Steinveg


 Årsplanarbeid:

Alle enheter ved UiT skal ha årsplaner med et årsbudsjett. Årsplanens viktigste formål å avklare og dokumentere kommende års prioriteringer og oppgaver for ledere og medarbeidere. Arbeidet utføres på høsten og skal ferdigstilles før årsskiftet.

Store satsinger: Nye store satsninger som ikke har finansiering innenfor universitetets eksisterende budsjettrammer. Vedtas av universitetsstyret og sendes KD.
Dialogmøter: Ledelsen ved UiT gjennomfører dialogmøter med fakultetene og tilsvarende enheter to ganger i året. På høstmøtene er det fokus på forskning. Økonomi er fast tema på møtene.
Detaljbudsjett:

Budsjettet for fakultetet og andre enheter skal godkjennes av den enkelte dekan/direktør.

Formell godkjenning av fakultetene og enhetenes årsbudsjetter gjøres av rektor i januar.


Endret: 18.01.2024, av Britt Elin Steinveg


KOMMER: Etablering av dashboardløsning for styring- og ledelsesdata er under arbeid. Formålet er å tilgjengeliggjøre og forenkle rapporteringen av styrings- og ledelsesdata ved UiT, både på sentrale nøkkelindikatorer og kildedata fra de ulike fagsystemene. Målet er å styrke prosessene rundt mål- og resultatstyringen og tilgjengeliggjøre styringsdata for ledere og ansatte.