Bachelor i luftfartsfag gir kunnskap og ferdigheter som kreves for å bli pilot. Fullført studium gir sertifikat som trafikkflyger - Commercial Pilot Licence (CPL). Alle flytimer i regi av UiT er gratis, men oppmelding til ATPL-teoriprøver i ATPL (Airline Transport Piloting License) og ferdighetsprøve i CPL må studentene betale selv. Oppdaterte gebyrpriser er tilgjengelig hos Luftfartstilsynet.

Studiet har fag i realfag, teknologi, ledelse og psykologi. Som pilot trenger du forståelse for vitenskapen bak fly og du har behov for innsikt i menneskelige faktorer r. Du vil også lære om og trenes i hvordan mennesker jobber sammen i forskjellige situasjoner.

Første studieår gjennomføres i Tromsø. Her tar studentene teoretiske fag og grunnkurs i flyteori. De siste to årene består av praktisk flyging og flyteori, og foregår i hovedsak i Bardufoss. For å gjennomføre flytrening tas også sommermånedene i bruk. Da får en utnyttet perioder med stabilt vær og lys døgnet rundt.

Studiet lærer deg matematikk og fysikk, men også psykologi for å forstå rollen som leder og menneskers atferd. Du vil lære de utfordringer trafikkflygere og andre luftfartspersonale blir satt til å løse.

Du lærer om sikkerhet innen luftfart, hvordan luftfartsoperasjoner og flyging planlegges og utføres i praksis. På dette studiet får du også en unik kunnskap om å fly i polare strøk, og får kunnskap om luftfartens nasjonale og internasjonale regler og forskrifter.

Studiet gir deg en komplett utdannelse i alle teoretiske fag som inngår i trafikkflygersertifikatet (ATPL). Du får trening i å føre en- og tomotors luftfartøy samt simulator under instrumentflygeregler (IFR), både som 'single pilot' og som del av et flerpilotssystem (MCC). Treningen omfatter øvelser og manøvrer for sikker flyging, navigasjon, avansert flyging med instrumentreferanser, airmanship, samt nød- og sikkerhetsprosedyrer. Du får også trening i blant annet mørkeflyging, lengre navigasjonsturer solo, samt avanserte VFR-manøvrer.

Du får nødvendig flygererfaring som fartøyssjef for trafikkflygersertifikat (CPL). Utvikling av samarbeid, god flygerfremferd og mestring av nødssituasjoner vektlegges. Studiet gir deg de tekniske og menneskelige ferdighetene (herunder evne til kommunikasjon, samarbeid, stresshåndtering, beslutningstaking, situasjonsforståelse) som trengs for å føre et luftfartøy som fartøysjef eller som del av et flerpilotsystem.

Studiet er først og fremst rettet mot studenter som ønsker å jobbe som trafikkflygere, og samtidig ønsker seg en bredere bakgrunn innen luftfarten slik at kan gå videre og ta en mastergrad. I tillegg er studiet relevant for yrker innenfor andre sektorer av luftfarten, eksempelvis innen Avinor, Luftfartstilsynet, norske flyselskaper eller innen øvrige selskaper innen luftfartsnæringen i Norge.

Fagkombinasjonen i bachelorprogrammet i luftfartsfag er satt opp i samarbeid med bransjen for å møte de ønskene de har til sine fremtidige ansatte.

Opptakskravet er generell studiekompetanse + matematikk R1 (S1+S2), og fysikk 1. I tillegg må søkere bestå opptaksprøver samt en medisinsk test. For regler for opptak til flygerutdanningen, se her.

Mangler du generell studiekompetanse?
Hvis du er 25 år eller eldre kan du søke opptak på bakgrunn av realkompetanse.

Studiet har opptak både i høst- og vårsemesteret. Det tas opp 12 studenter hvert opptak!

Det finnes ikke karaktersnitt for opptak til dette studiet. Opptak bestemmes av en samlet vurdering av skolepoeng og poeng fra seleksjonen som skjer ved innkalling.

Søknad til høstkullet sendes via Samordna opptak - søknadsfrist 1. mars.
Søknad til vårkullet sendes via lokalt opptak - søknadsfrist 1. september.

Opptaket består av 3 deler:

• Del 1:
  Søkerne vurderes og rangeres etter forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. De 60 best kvalifiserte søkerne går videre til del 2. Minst 50 % av de innkalte skal komme fra førstegangsvitnemålkvoten.
• Del 2:
  Søkerne blir innkalt til seleksjon for å gjennomføre del 2.
• Del 3:
  De best rangerte i den endelige prognosen fra del 2 vil gjennomgå flymedisinske tester ved en godkjent flymedisinsk institusjon. Legeattest klasse 1. De som allerede har bestått førstegangsundersøkelse for klasse 1 trenger ikke å ta denne testen på nytt. Alle som har tatt enten medisinsk klasse 2 eller militær undersøkelse må ta testene på nytt. For spørsmål vedrørende flymedisinsk sertifisering, kontakt Flymedisinsk institutt eller Norges flymedisinske senter.

Rangering:
Basert på testresultatet og intervjuet i del 2 fastsettes rangeringen av kandidatene, og opptaket skjer på grunnlag av denne etter at del 3 er gjennomført. Det skal tas opp 12 studenter hvert semester, og 50 % av de som tas opp skal være i kvote for førstegangsvitnemål.

Søkere må selv betale reisekostnadene knyttet til opptaks- og seleksjonsprosessen.

Avgangselever som går ut av videregående skole om våren vil ikke ha mulighet til å søke om opptak til høsten på grunn av tidlig ettersendelsesfrist for vitnemål. Disse kan tidligst søke om opptak til våren, med søknadsfrist 1. september.

Innpassing av emner
Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og lever søknad om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet.

Studiet er et norskspråklig studieprogram. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk.  
  
Enkelte fag vil være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.

Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk. 

Bachelorgrad i luftfartsfag kan gi opptak på Master i luftfartsvitenskap ved UiT. Andre masterstudier vil også kunne være relevante, for eksempel Master i samfunnssikkerhet.

Det er ikke mulighet for utveksling på bachelor i luftfartsfag.