Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og arrangeres på deltid over tre år. Det har både fungerende og kommende ledere som målgruppe. Hensikten med å organisere studiet på deltid er at det skal kunne kombineres med jobb. Den klassiske forelesninga vil bli supplert med gruppearbeid, systematisert erfaringsutveksling og personlige utfordringer i form av bl.a. muntlige framlegg. Studiet består av seks emner på 10 studiepoeng, samt en masteroppgave på 30 studiepoeng.

Emnet BED-3085 Å organisere og styre (10 studiepoeng) går over det første semesteret. Hensikten er å oppnå en bred og generell kunnskap om organisering og styring av mennesker og organisasjoner i ulike omgivelser og situasjoner.

Det andre emnet er BED-3089 Personlig lederutvikling (10 studiepoeng), som går over de to første semestrene. Formålet med dette emnet er å gi studentene anledning til å utvikle egen bevissthet og egen atferd med tanke på de utfordringer de vil møte som ledere. Det forventes og forutsettes stor egenaktivitet fra studentene. Kullet blir delt inn i faste grupper, med lærerne som gruppeveiledere. Det er obligatorisk frammøte på minimum 80 % av timene i disse gruppemøtene.

Det tredje emnet har tittelen BED-3086 Å lede (10 studiepoeng), som går over det andre semesteret. Emnet gir en bred og generell kunnskap om ledelse av mennesker og organisasjoner. Den vil også gi inngående kunnskap om sammenhengene mellom ledelse og underordnedes atferd, prestasjoner og resultat. Emnet vil også vektlegge etiske spørsmål og dilemmaer knyttet til ledelse.

Det fjerde emnet, BED-3087 Å kommunisere (10 studiepoeng) går over det tredje semestret. I emnet vektlegges kunnskap om kommunikasjonsteorier som er relevante for ledelse. Emnet er praktisk rettet ved at det legges stor vekt på å utarbeide strategier og planer for kommunikasjonstiltak, formidling og presentasjoner. I tillegg vektlegges hvordan man gjennomfører praktiske kommunikasjonstiltak som møter, muntlige presentasjoner, skriftlige presentasjoner, mediekontakt og bruk av sosiale medier.

Det femte emnet, BED-3088 Ledelse i praksis (10 studiepoeng) går over det fjerde semestret. Emnet fokuserer på hvilke faktorer som begrenser og utvider lederens handlingsrom, og forståelse for eget handlingsrom som leder. Hensikten er å øve opp evnen til å analysere faktorer som former lederes handlingsrom, og bli bedre i stand til å velge virkemidler som passer til den oppgaven som skal løses.

Det sjette emnet, BED-3087 Vitenskapsteori og metode (10 studiepoeng), starter i tredje semester og går over to semestre. Gjennom forelesninger og praktiske øvelser gis studentene kunnskap som er nødvendig for å utvikle en problemstilling og gjennomføre masteroppgaven. Emnet skal også hjelpe og stimulere til å forholde seg kritisk og spørrende til egne og andres grunnleggende antagelser, premisser og kunnskaper.

Den sjuende delen av studiet består i å skrive en Masteroppgave (BED-3906 30 studiepoeng). Her blir det anledning til å fordype seg i et selvvalgt emne og anvende teoretisk innsikt i et selvstendig arbeid. Mesteparten av arbeidet med oppgaven vil foregå i løpet av de to siste semestrene av studiet. Vi forventer at studentene deltar på disse samlingene med bl.a. obligatoriske framlegg.

Studentene oppmuntres og utfordres til å se sammenhenger mellom de ulike emnene. Innenfor det enkelte emne og i studiet som helhet, kan den faglige progresjonen tydeliggjøres på denne måten:

• Oversikt. Generelle temaer med vekt på beskrivelse for å skaffe oversikt.
• Innsikt. Spesifikke temaer med vekt på grundig beskrivelse for å oppnå økt innsikt (dybdeboring).
• Selvinnsikt. Spesifikke temaer med vekt på personlige utfordringer og grundig trening for å oppnå økt selvinnsikt (lederutvikling).
• Analyse. Vitenskapsteoretiske, metodiske og faglige temaer med sikte på forklaring, forståelse og prediksjon av sammenhenger.
• Syntese. Praktiske temaer der refleksjon, utprøving og anvendelse står i fokus.

Studiet legger til rette for at studentene skal tilegne seg relevant, oppdatert og faglig solid kunnskap om ledelse, organisering og styring av organisasjoner og mennesker. Gjennom studiet skal studenten stimuleres til egenutvikling og økt selvinnsikt knyttet til egen lederrolle. Når kandidaten har fullført og bestått erfaringsbasert master i ledelse skal han/hun ha følgende kvalifikasjoner:

Kunnskap

Kandidaten skal ha tilegnet seg:

• bred og generell kunnskap om og forståelse av ledelse, organisering og styring
• økt bevissthet om egen lederrolle
• spesialisert innsikt i et avgrenset område innenfor fagfeltet (masteroppgavens tema)
• kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk
• kjennskap til sentrale forskningsspørsmål innenfor ledelse, organisering og styring, samt sentrale faglige debatter innenfor disse fagområdene
• evne til å søke ny kunnskap og anvende kunnskap på nye områder innenfor ledelse, organisering og styring

Ferdigheter

Kandidaten skal være i stand til å:

• arbeide selvstendig med praktisk problemløsning basert på tilegnet kunnskap
• legge til rette for og bidra til godt arbeidsmiljø, god samhandling, positiv utvikling og nyskapning i organisasjoner
• analysere og vurdere teorier og metoder innenfor ledelse, organisering og styring på en kritisk måte
• anvende tilegnet kunnskap og være i stand til å reflektere over egen ledelsespraksis
• strukturere og formulere kompleks argumentasjon basert på ulike informasjonskilder, for eksempel relatert til forbedringsforslag i egen organisasjon
• reflektere over forskningsdesign og valg av forskningsmetode for ulike typer problemstillinger
• gjennomføre et selvstendig forsknings, -eller utviklingsprosjekt under veiledning innenfor eksisterende forskningsetiske normer
• gjennomføre systematiske analyser og skrive rapporter ved å bruke samfunnsvitenskapelige metoder

Generell kompetanse

Kandidaten skal kunne:

• anvende kunnskaper og ferdigheter om ledelse, organisering og styring for å håndtere komplekse problemstillinger i praksis
• bidra aktivt i diskusjoner og beslutningsprosesser som handler om ledelse, organisering og styring på egen arbeidsplass
• bidra til nytenkning om ledelse, organisering og styring på egen arbeidsplass
• reflektere over og videreutvikle egen ledelsespraksis
• formidle et større selvstendig utredningsarbeid
• kommunisere om faglige problemstillinger innenfor ledelse, organisering og styring ¿ både med spesialister og andre

For å bli tatt opp til erfaringsbasert master i ledelse kreves bachelorgrad, evt. den tidligere cand.mag.-grad eller annen grad av minimum 3 års omfang.

Det er satt et faglig minstekrav der det kreves karakter C, beregnet som vektet gjennomsnitt av de karakterene som utgjør opptaksgrunnlaget.

I tillegg kreves minimum 2 års relevant arbeidserfaring (jf. Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005). Du må være kvalifisert innen søknadsfristen. Med relevant arbeidserfaring menes her arbeidserfaring som kan knyttes til programmets profil innen organisasjon og ledelse. Vi gjør oppmerksom på at arbeidsattest som dokumenterer yrkeserfaring, skal inneholde startdato og sluttdato for arbeidsperioden og hvor stor omfang stillingen hadde, i timer per uke eller i stillingsprosent. Selvstendig næringsvirksomhet dokumenteres med likningsattest. Relevant yrkeserfaring dokumenteres med firmaattest fra Foretaksregisteret.

Det tas forbehold om nok kvalifiserte søkere for oppstart av studiet.

Master i ledelse er et deltidsstudium over tre år. Alle studentene følger de samme emnene og får gjennom dette innsikt i alle tema som tas opp i løpet av studiet. Dette bidrar til å skape et trygt læringsmiljø der studentene kan lære av hverandres erfaringer under hele studieforløpet, og det gir gode muligheter for nettverksbygging.

Det arrangeres 16 studiesamlinger: tre samlinger pr. semester de to første årene, to samlinger pr. semester det siste året når studentene jobber med masteroppgaven. Samlingenes lengde varierer fra to til tre dager. Totalt legges det opp til 44 dager med organiserte aktiviteter på campus (inkludert forelesninger, gruppearbeid, veiledning, studentpresentasjoner og diskusjoner).

Mellom samlingene vil deltakerne bli pålagt ulike arbeidsoppgaver, for eksempel skriftlige arbeider og forberedelse av muntlige presentasjoner. I tillegg forventes studentene å forberede seg til samlinger ved å lese pensumlitteraturen knyttet til samlingen.

Samlingene og arbeidskravene legges opp slik at studentenes arbeidsbelastning blir noenlunde lik i alle semestrene av studiet. Ved studiestart vil studentene få en oversikt over arbeidsbelastning (obligatoriske arbeidskrav, eksamener, etc.) i de ulike semestrene. Det forutsettes at studentene har tilgang til internett siden kommunikasjonen mellom samlingene vil foregå elektronisk.

Norsk