Digitale helsetjenester - erfaringsbasert master

Duration: 3 År

Digitale helsetjenester - erfaringsbasert master

Duration: 3 År

Campus
Other, Mo i Rana
Application deadline
1. mars
Søking og opptak
How to apply?

Har du lyst til å være i front i utviklingen av digitale helsetjenester? Ønsker du å bidra i implementering og innovasjon i helsesektoren? Tror du digitale helsetjenester kan gi bedre helsetjenester for pasienter og folk flest? Da kan dette erfaringsbaserte masterprogrammet være noe for deg. Programmet er praksisnært, utformet i tråd med arbeidslivets behov på kort og lang sikt, og gjennomføres i tett samarbeid med Helgelandssykehuset og kommunehelsetjenesten i Helgelandsregionen. Masterprogrammet gir deg en grundig forståelse for teknologiens muligheter og begrensninger innenfor digitale helsetjenester, og er tilrettelagt for studenter som arbeider ved siden av studiet.

Questions about the study

Sen, Julia Alexandra

Rådgiver


Jan Fuglesteg.jpg
Jan Fuglesteg

Student advisor


Gunnar Hartvigsen

Professor


Masterprogrammet er i tråd med arbeidslivets behov, både på kort og lang sikt. Gjennom en tett kobling med Helgelandssykehuset og kommunehelsetjenesten i Helgelandsregionen kan studentene arbeide med dagsaktuelle problemstillinger og konkrete utfordringer fra helsetjenesten i regionen. Studentene vil komme inn på områder hvor tradisjonelle studieløp normalt ikke har tilgang. 

Masterprogrammet gjennomføres som et treårig nett- og samlingsbasert utdanningsprogram, med to obligatoriske 3-4 dagers samlinger hvert semester, og er lokalisert til UiTs campus i Mo i Rana. Samlingene vil foregå på ulike steder i Helgelandsregionen. For studenter som ikke ønsker å følge hele programmet vil det være mulig å følge enkeltemner. Masterprogrammet er et deltidsstudium organisert slik at det kan gjennomføres ved siden av jobb.

Målet med masterprogrammet i digitale helsetjenester er å øke studentenes kompetanse innen digital helse, inkludert kliniske IT- systemer, e-helse, digital hjemmeoppfølging, spesialisthelsetjenester i hjemmet og velferdsteknologi. Studentene skal etter fullført utdanning kunne identifisere, evaluere, anvende og videreutvikle digitale helsetjenester i både spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Studiet tilbyr et variert undervisningsopplegg bestående av ordinære emner og problemorienterte emner. Undervisningen skjer som forelesninger, prosjekt- og gruppearbeid, laboratorieøvelser, faglig refleksjon, selvstudium og nettbasert undervisning.

Studiet benytter problembasert læring (PBL) som pedagogisk modell, både i samlingsbaserte og digitale sammenhenger.

Studiet er på 90 studiepoeng, fordelt over tre moduler – to moduler med 3 emner á 10 studiepoeng, og en masteroppgave-modul på 30 studiepoeng: 

  • Modul 1: I første modul er en introduksjon til helseinformatikk, relevante begreper innen digitale helsetjenester. Studentene får kjennskap til blant annet mobile helseapplikasjoner og -systemer, e-helseløsninger, medisinsk avstandsoppfølging og digital hjemmeoppfølging.
  • Modul 2: I andre modul blir studentene kjent med mer avanserte temaer som bygger på modul 1, samt bruk av kunstig intelligens, maskinlæring, og avanserte selvhjelpssystemer. Modulen introduserer også studentene til forskningsmetoder og viktige begreper innen etikk, datasikkerhet og personvern.
  • Modul 3: Den tredje modulen er masteroppgaven (30 studiepoeng). Her arbeider studentene med en forskningsbasert oppgave relatert til digitale helsetjenester i regionen eller til eksisterende prosjekter i den forskningsgruppen studentene inngår i ved UiT.

 Studentene har 50% studieprogresjon over tre år. Det innebærer at ett av emnene i henholdsvis modul 1 og 2 vil gis over to semestre med 5 studiepoeng pr semester.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap – kandidaten har:

  • avansert kunnskap om helseinformatikk, både som vitenskapelig disiplin og som et pragmatisk sett med verktøy og teknikker
  • avansert kunnskap om mobile helseapplikasjoner og helsesystemer, e-helseløsninger, avanserte selvhjelpssystemer, velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging
  • avansert kunnskap om ulike typer digitale helsetjenester i kommune- og primærhelsetjenesten
  • avansert kunnskap om ulike typer digitale helsetjenester i spesialisthelsetjenesten
  • avansert kunnskap og kompetanse innen utvikling av digitale helsetjenester for, og sammen med, pasienter og brukere i deres hjem og lokalsamfunn
  • avansert kunnskap om funksjonen til avanserte e-helse applikasjoner og -systemer
  • inngående kunnskap og faglig forståelse for bestilling og implementering av velferdsteknologi i tråd med behovene i helsetjenestene
  • avansert kunnskap om digital samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten
  • inngående kunnskaper om metoder, teorier og modeller innen helseinformatikk
  • inngående kunnskaper om designprinsipper for digitale helsetjenester
  • avansert kunnskap om digitale helsetjenester og kan anvende denne på nye områder innenfor fagfeltet
  • inngående kunnskap om digital hjemmeoppfølging av pasienter og videreutvikling av spesialisthelsetjenester i hjemmet
  • med utgangspunkt i fagfeltets historiske utvikling og samfunnsmessige betydning de nødvendige forutsetninger for å analysere konkrete problemstillinger innen digitale helsetjenester
  • avansert kunnskap om digitale helseapplikasjoner og helsesystemer og kan analysere og redegjøre for utviklingstrekk som har ført oss fram til dagens løsninger

Ferdigheter – kandidaten kan:

  • analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer relatert til digitale helsetjenester
  • sette seg inn i og ta i bruk ulike avanserte digitale helsetjenester og velferdsteknologier
  • delta i planlegging og bidra i opplæring av helsepersonells bruk av digitale helsetjenester (digitale veivisere)
  • på selvstendig grunnlag analysere, formulere og løse kompliserte problemer knyttet til implementering og bruk av digitale helsetjenester
  • arbeide selvstendig og i grupper med praktisk og teoretisk løsning av problemer knyttet til avanserte digitale helsetjenester
  • identifisere og analysere behov og bidra til bestilling, delta i, og også lede, implementering av digitale helsetjenester og velferdsteknologi i tråd med behovene i helsetjenesten i både kommuner og sykehus
  • bidra på en selvstendig måte i utvikling av digital samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten
  • utføre forskning- og utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
  • skrive en velstrukturert og velformulert sammenhengende rapport som beskriver et arbeid og reflekterer over resultatene
  • under veiledning gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt innen digitale helsetjenester

Generell kompetanse – kandidaten kan:

  • analysere konkrete etiske problemer og utfordringer knyttet til digitale helsetjenester
  • anvende sine teoretiske og praktiske kunnskaper på nye problemer for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen digitale helsetjenester
  • anvende metodikken fra problembasert læring på nye områder og prosjekter
  • anvende tilegnet kunnskap og ferdigheter innen digitale helsetjenester på nye problemområder
  • på individuell basis formidle kunnskap om digitale helsetjenester
  • formidle omfattende selvstendig arbeid og mestre bruk av terminologien innen fagfeltet
  • kommunisere både skriftlig og muntlig faglige problemstillinger, analyser og resultater innenfor digitale helsetjenester, både til ansatte i helsesektoren og til folk flest
  • benytte video (lyd og bilde) i kommunikasjon av avanserte tema innen digitale helsetjenester til helsepersonell og til allmenheten
  • oppdatere og utvikle sin kompetanse innen digitale helsetjenester og har god forståelse for utvikling og anvendelse av digitale helsetjenester i samspill med utviklingen av teknologi, økonomi og samfunn
  • samarbeide i tverrfaglige grupper, både med kolleger med tilsvarende faglig bakgrunn og personer med komplementær kompetanse
  • bidra i innovasjonsprosesser innenfor digitale helsetjenester

Studentene på dette studiet vil allerede ha en profesjon, men studiet bidrar til kompetanseheving som kan gjøre nye stillinger/ansvarsområder mulige. Eksempler kan være ledere og ansatte som skal ha en rolle i implementering av digitale helsetjenester, gjøre arbeid i IT-avdelinger ved helseinstitusjoner, eller være rådgivere eller instruktører innen digitale helsetjenester.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. semester (høst)
INF-3801 Helseinformatikk
INF-3802 E-helse og digital hjemmeoppfølgning
2. semester (vår)
INF-3803 Mobile helseapplikasjoner og - systemer
3. semester (høst)
Mulighet for utvekslingsopphold
3. semester (høst)
INF-3804 Avanserte telemedisin og e-helsesystemer
eller
Godkjent valgfag
INF-3805 Forskningsseminar
4. semester (vår)
INF-3806 Forskningsmetoder, etikk, datasikkerhet og personvern
5. semester (høst)
INF-3807 Mastergradsoppgave
6. semester (vår)

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

I tillegg kreves det relevant yrkespraksis tilsvarende 2 år i fulltidsstilling etter oppnådd bachelorgrad. Med relevant yrkespraksis menes at søkeren har arbeidserfaring som kan knyttes til helsesektoren (programmets profil) eller erfaring fra arbeid med oppgaver innen helsesektoren som kan relateres til utdanningen som danner grunnlaget for opptaket.

Yrkespraksis dokumenteres med attest fra arbeidsgiver. Attesten skal inneholde stillingstittel, stillingsprosent samt start og evt. sluttdato. Attesten må være datert og signert. Selvstendig næringsvirksomhet dokumenteres med ligningsattest. Relevant yrkeserfaring dokumenteres med firmaattest fra Foretaksregisteret.

Studiet er adgangsregulert til 30 plasser høsten 2022.

Inntil 60% av studieplassene er forbeholdt søkere med tilknytning til Helgeland. Se her for oversikt over hvilke kommuner som inngår i kvoten.

For å konkurrere i kvoten må du dokumentere at du på søknadstidspunktet har bostedsadresse eller arbeidssted i en av kommunene. Bostedsadresse dokumenteres med bostedsattest fra skatteetaten. Arbeidssted dokumenters med attest fra arbeidsgiver.

Undervisningen er organisert dels som tradisjonell emneundervisning og dels som prosjektarbeid i grupper. Undervisningen foregår bl.a. gjennom flere planlagte seminarer. Emneundervisningen har som mål å sikre den faglige bredden i masterprogrammet, herunder ulike typer anvendelser av digitale helsetjenester, e-helse og medisinsk avstandsoppfølging. Emneundervisningen inneholder også teorier og metoder innen helseinformatikk. Undervisningen er forskningsbasert, og alle undervisere er aktive forskere som deltar i ulike forskningsprosjekter. Emnene bygger på relevant forskning.

Undervisningsspråket er primært norsk, men med enkelte forelesninger på engelsk. Pensumslitteratur vil i hovedsak være på engelsk. Eksamensspråk er norsk dersom ikke annet er angitt.

Programmet kvalifiserer ikke for opptak til PhD.

Studenter som ønsker et utvekslingsopphold, kan gjennomføre dette i studiets 3. semester. Fagmiljøet samarbeider med internasjonale universiteter med passende fagprofil.

Instituttet vil i hvert enkelt tilfelle vurdere på hvilken måte og i hvilket omfang eksterne emner vil kunne erstatte obligatoriske emner i studentens utdanningsplan ved UiT.

Studenter som ønsker utvekslingsopphold som en del av studiet må ta kontakt i god tid før utreise, senest ved semesterstart i semesteret før utreise. De forhåndsgodkjente emnene inngår som en del av studiet ved UiT. Manglende gjennomføring av forhåndsgodkjent opplegg kan medføre forlenget studietid.

Arbeidsmengden skal være representativ for den tidsperioden studenten er på utvekslingsopphold.

Gunnar Hartvigsen

Gunnar Hartvigsen, PhD, is professor at the University of Tromsø – The Arctic University of Norway (UiT), Faculty of Science and Technology, Department of Computer Science, and Head of the Health Informatics and -Technology group (HIT) (former: Medical Infor­matics & Telemedicine group (MI&T)). From 2018, he has also been professor at Department of Health and Nursing Science, Faculty of Health- and Sport Science, University of Agder (UiA) (part time). Dr. Hartvigsen was in 2016–2017 professor at the Norwegian Centre for eHealth Research, University Hospital of North Norway (UNN) (part time). In 2000-2015 he was professor at the Nor­weg­ian Centre for Integrated Care and Tele­medi­cine (NST), University Hospital of North Norway (UNN) (part time). He holds an MSc and a PhD degree in Com­puter Science (Artificial Intelligence) from UiT. Prior to joining the Department of Computer Science at UiT, he was a research fellow at the Bodø Graduate School of Business, Nor­way (1987-89). From 1989, he has held different positions at UiT: assistant professor (1989-1991), associate professor (1991-1994) and professor (1994-). In 2021, Hartvigsen established the company Akademisk mentor AS where he is the general manager.

In 2005-2009 he was Vice Dean for research and education at the Faculty of Science, UiT. He has held several honorary posts at the Department of Computer Science, including Head of Department, Vice Head of Department, and Head of Education. He has been member of several boards and committees at the university, including deputy member of the board at UiT. In 2004–2006, he was chairman of the Norwegian Council for Computer Science. From 2010–2017, he was member of The National Committee for Research Ethics in Science and Technology (NENT). From 2005-2013, he served as board member of the Norwegian Society for Medical Informatics (FDH and later NorHIT). In 2007-2015, he was director and research manager of Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), one of Norway’s first centres for research-based innovation (SFI). 

He has supervised 88 master’s students (theses) and 16 PhD students. Dr. Hartvigsen is currently supervising/co-supervising 4 PhD students and 4 master’s students. Furthermore, he has supervised 7 postdocs (at UNN). Since 1992, he has been a member of more than 90 adjudication committees for faculty positions (Norway, Sweden, Finland, Denmark, the Netherlands, Germany, and USA). He has acted as referee for several conferences, journals, and research councils.

Dr. Hartvigsen has been a member of several doctoral adjudication committees in Norway, Denmark, Sweden and the Netherlands. He has participated in several international expert panels for evaluation of large applications with budgets of up to € 50 million in Sweden (VINNOVA) and Finland (Academy of Finland and TEKES). In 2020, Hartvigsen was a member of international evaluation panels for Horizon 2020-IMI2 (Innovative Medicines Initiative) and Health SC1-BHC-06-2020.

In recent years, Dr. Hartvigsen has been teaching courses on Telemedicine and eHealth Systems (MSc, PhD), Medical Informatics (MSc, PhD), Electronic Health Records (MSc), Software engineering (BSc), and How to do research / communicating research (PhD). In addition, he has been teaching/organising several special curriculum courses for PhD students. Hartvigsen has extensive experience from study administration from several universities, including planning and management of study programs and courses.

In 2021, Hartvigsen was awarded NOK 6.3 million from DIKU (the Directorate for Internationalization and Quality Development in Higher Education) to establish an experience-based master's in digital health services together with the health service in the Helgeland region.

Dr. Hartvigsen has received several grants from the Research Council of Norway (Tromsø Telemedicine Laboratory NOK 240 Mill. 2007-2014 (NOK 80 Mill. from RCN + NOK 160 Mill. from the partners); Context-sensitive systems for mobile communication in hospitals NOK 4,4 Mill. 2007-2010; DiPato - Distributed Electronic Patient Record NOK 1,5 Mill. 2000-2004; Global Distributed Diary NOK 3,3 Mill. 1996-2001), Helse Nord (Smartphones in Type-2 Diabetes Group Education Programs, NOK 2,8 mill. 2014-2017; Moving pre-surgical planning from the hospital to the patient at home through electronic collaboration (eTeam-Surgery) NOK 8,1 mill. 2013-2016; Impact of Experience Sharing on Type 2 Diabetes Self-Management, NOK 2,5 mill. 2011-2013; Self-help through a mobile ICT tool, NOK 2 mill. 2005-2008), Tromsø forskningsstiftelse (Mobile phone-based health information for people with diabetes, NOK 1,2 mill., 2011-2014), Regional Research Fund North-Norway (CADMOS – serious games for children with diabetes, NOK 3 mill, 2014-2016). Horizon 2020 (WARIFA 2021-2024, EURO 710.000). At UNN, Hartvigsen has contributed to several EU projects, including Renewing Health 2010–2013, FI-STAR 2013–2015 and HEIR 2020-2023. (1 € ≈ 10 NOK)

His research interests include various aspects of telemedicine and medical informatics, including electronic disease surveillance, self-help systems for people with chronic diseases, social media and mixed reality social computer games for people with chronic diseases, medical sensor systems, HCI for mobile systems, digital patient communication, context-sensitive communication, physical activity sensors, e-health applications for people with intellectual disability, telemedicine systems in private homes, and motivational mechanisms in e-health.

In 1994-95, he was on sabbatical leave at the University of Twente, Faculty of Computer Science, The Netherlands. In Fall 2006, he was on sabbatical leave at the Faculty of Medicine, Munich University of Technology and Department of Health Science and Technology, Aalborg University. In 2011-2012 he was visiting professor at the University of California Davis (September-December 2011 & April-July 2012). In 2017-2018 he was visiting professor at the Technical University of Valencia (UPV), Spain.

Hartvigsen has an extensive scientific production. Dr. Hartvigsen has written three books (“The Researcher’s Handbook”, “Computer Ethics” and “Lessons learned from 25 years with telemedicine in Northern Norway” (English and Russian edition)) and more than 400 papers and reports on telemedicine, electronic disease surveillance, EHRs, self-help systems for people with chronic diseases, intelligent homes, dis­tributed applications, software agents, adaptive user interfaces, file systems, educa­tional software, knowledge-based systems and ethics. He has recorded more than 850 contributions in the Norwegian publication database Cristin.

Hartvigsen has established extensive cooperation with several outstanding international research groups in medical informatics. As a result, he has published scientific papers together with more than 150 researchers from several countries, including researchers at University of Washington, Seattle, USA; Illinois Institute of Technology, Chicago, USA; University of California, Davis, USA; University of Texas Health Science Center, Houston, USA; Columbia University, New York, USA; Johns Hopkins University, Baltimore, USA; Technische Universität München, Germany; Technical University of Valencia, Spain; University of Geneva, Switzerland; Aalborg University, Denmark; and Karolinska Institutet, Sweden.

Hartvigsen has been a member of Academia Borealis, Northern Norway Academy of Science since the Academy was founded in 2001. In 2016, he was elected as a member of NTVA, Norwegian Academy of Technological Sciences.

In 2014, he was awarded Forskerforbundet’s (Norwegian Association of Researchers) “hjernekraft pris” (Brainpower award) for his contribution within self-help systems for the treatment of people with diabetes.

Hartvigsen is presented in “Biographical Lexicon of Medical Informatics” (2015) and listed in “Who's Who in Ethics” (Global Ethics Observatory, unesco.org).

He has been invited as a speaker on telemedicine and eHealth in several countries, including Norway, Sweden, Denmark, Greenland, Germany, France, UK, Spain, Poland, Russia, Czech Republic, USA and Australia.

His h-index = 30 according to Google Scholar, i10-index = 65 and his publications have received over 4200 citations, of which more than 2500 since 2016.

André Henriksen

André Henriksen, ph.d., tok en sivilingeniørgrad i 2003 fra Institutt for informatikk ved UiT Norges arktiske universitet. Mellom 2003 og 2016 jobbet han som systemutvikler, prosjektleder og utviklingsleder i Tromsøbaserte teknologiselskaper. Mellom 2012 og 2016 tok han parallelt en erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi (MBA) ved Handelshøgskolen, ved UiT Norges arktiske universitet. Mellom 2016 og 2021 tok han en doktorgrad i helseteknologi/medisinsk informatikk ved det helsevitenskapelige fakultetet, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet.

Henriksen har siden 2021 jobbet for Institutt for Informatikk, UiT, som universitetslektor.

Henriksen var med på søknad til DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i høgare utdanning), der det ble tildelt NOK 6.3 mill. for å etablere en samlingsbasert master i digitale helsetjenester. Masterprogrammet startes opp høsten 2022 ved Campus Mo i Rana, og er et tett samarbeid med helsetjenestene i Helgelandsregionen.

Henriksen underviser for tiden i mobile helse (mHelse) systemer og applikasjoner, samt kliniske informatikk, som del av studieretningen Helseteknologi på sivilingeniørstudiet ved instituttet. Han kommer dessuten til å undervise på masterprogrammet i digitale helsetjenester.  Han har tidligere undervist i biostatistikk og epidemiologi.