Om same- og urfolksrett

Samerett ble vedtatt opprettet som en egen modell for embetsstudiet i juss ved Universitetet i Tromsø i 1986. Ved den nærmere utformingen av faget ble hovedvekten lagt på norske nasjonale rettsregler som spesielt berører samene. Hvorvidt betegnelsen samerett bør reserveres for samenes eget rettssystem har vært diskutert. Betegnelsen er i snart 20 år brukt med mer omfattende mening, og slik at det både omfatter internasjonal, nasjonal og samisk rett. Vi er av den oppfatning at dette er riktig. Et rettsområde har alltid mer enn én side og det er rettsvitenskapens oppgave å systematisere et rettsområdes underområder slik at hele feltet blir dekket både i teori og praksis.

Sameretten som rettsområde har dermed både en internasjonal, nasjonal og samisk dimensjon. Den internasjonale dimensjonen dekker både de konvensjoner og erklæringer som retter seg mot minoriteter, urfolk og andre internasjonale avtaler som berører samenes rettigheter. Sameretten kan grovt sett defineres som rettsspørsmål som berører samiske interesser som urfolk, og innenfor det de rettslige forhold mellom særlige samiske rettighetter innen det norske rettssystemet, som en del av urfolksrett.

Urfolksretten går altså ut over samerettens regionale begrensninger og behandler også andre urfolks rettigheter.

Den nasjonale dimensjonen dekker nasjonale regler som retter seg spesielt mot samene og også andre reglers virkning overfor samene. Den samiske dimensjonen dekker samenes egen rettsoppfatning ikke bare i historien, men også i dag. Det er verken mulig eller ønskelig å gi en allmenngyldig definisjon av hva som faller inn under rettsområdet samerett. Alle rettsområder er i utvikling. Som rettsdisiplin går sameretten på tvers av den tradisjonelle inndeling av rettsområder innen rettsvitenskapen. Sameretten favner over områder som rettsfilosofi, rettsteori, rettshistorie, rettssosiologi, folkerett (herunder menneskerettighetene), statsrett, forvaltningsrett, miljørett, tingsrett, arverett m.m.

Samerett er et rettsområde som har mye å ta igjen etter at samene og dermed også deres rettigheter har blitt undertrykket av de nordiske land i mange dekader. Sameretten er derfor i en langt raskere utvikling enn mange andre rettsområder. De omfattende rettighetene som samene har hatt før assimileringspolitikken ble begynt på den ene siden og utviklingen av den moderne verden med alle sine utfordringer for individer, grupper og hele samfunnet på den andre siden, tvinger ofte samerettsforskere til å bli reisende mellom fortiden og nåtiden og samtidig ta i hensyn til de krav som den moderne verden stiller til objektiv og ansvarlig forskning.