Tromsø, Other
Hva består ekte kunnskap i? Hva er kjønnsrettferdighet? Bør vi holde enkeltmennesker ansvarlige for klimaendringer? Et bachelorstudium i filosofi gir deg kunnskapen og ferdighetene til å tenke systematisk på denne typen spørsmål. Filosofi studerer noen av de mest grunnleggende temaene i livet som etikk, lykke, kunnskap, eksistens, sannhet og rettferdighet. Studiet er en innføring i filosofiens hovedområder. I Tromsø også en særskilt satsning på praktisk filosofi, som politisk filosofi, feministisk filosofi, miljøfilosofi og etikk.
Telephone: 77660793
Fredrik Nilsen
Lecturer / Program manager for BA, MA and the year course in philosophy
Filosofi utfordrer det vi tror vi vet om livet, oss selv og verden. Det handler om hvordan vi bør leve, hva vi kan vite, om vi har fri vilje, og betydningen av kjønn og seksualitet. Filosofi er et problemorientert studium, som legger vekt på kritisk refleksjon, analyse og argumentasjon for å ta stilling til slike grunnleggende spørsmål.
Studiet er treårig med undervisning på campus i Tromsø. De første semestrene tar du innføringsfag i filosofihistorie, etikk, politisk filosofi, feministisk filosofi, miljøfilosofi, kunnskaps- og vitenskapsfilosofi, metafysikk og bevissthetsfilosofi, samt logikk og språkfilosofi. Dette sikrer breddekunnskap og gir grunnlag for valg av fordypningsemner.
Etter det tredje semesteret åpner studiet for mye valgfrihet. Man kan velge å fordype seg i de filosofifagene man er interessert i, ta støtteemner i andre fag, dra på utveksling, eller skrive en bacheloroppgave med selvvalgt pensum og problemstilling.
Fordypningsemnene våre i filosofi blir jevnlig oppdatert og tar utgangspunkt i forskningen på instituttet.
I Tromsø fokuserer vi særlig på praktisk filosofi, som etikk, politisk filosofi, feministisk filosofi, og miljøfilosofi. Vi analyserer aktuelle samfunnsproblemer som klimaendringer, kvinneundertrykking, rasisme, urfolksrettigheter, global urettferdighet, og populisme.
Du vil kunne ta del i et aktivt studentmiljø. Utsikten linjeforening for filosofistudenter organiserer sosiale og faglige tilstelninger, og filosofisk filmklubb viser jevnlig filmer med en filosofisk innledning. Vi har også en mentorordning for nye studenter.
Studiet innebærer en innføring i sentrale teorier og debatter innenfor alle disipliner i filosofi. Vi har likevel en særskilt satsing på praktisk filosofi (etikk, politisk filosofi, miljøfilosofi og feministisk filosofi), så i programmet er fordypningen konsentrert om dette.
Etter studiet har du derfor følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
• Har innsikt i viktige spørsmål og teorier innen etikk, politisk filosofi, miljøfilosofi, feministisk filosofi, metafysikk, bevissthetsfilosofi, kunnskapsfilosofi, vitenskapsfilosofi, språkfilosofi og logikk.
• Kjenner til viktige argumentasjonstyper innen disse områdene.
• Har god kjennskap til minst ett av de sentrale forskningsfeltene i praktisk filosofi (altså: innen etikk, politisk filosofi, feministisk filosofi, filosofihistorie, eller miljøfilosofi).
• Har kunnskap om filosofihistorien, fra antikken til det 18. århundre.
• Forstår og kan forklare fagets sentrale begreper.
• Kjenner til de sentrale verdiene knyttet til god argumentasjon, fagdiskusjon og meningsutveksling, så som klarhet, presisjon, saklighet, sammenheng og grundighet.
Ferdigheter
• Kan analysere, sammenligne og vurdere begreper, teorier og argumentasjonstyper innen etikk, politisk filosofi, miljøfilosofi, feministisk filosofi, metafysikk, bevissthetsfilosofi, kunnskapsfilosofi, vitenskapsfilosofi, språkfilosofi og logikk.
• Kan identifisere posisjon, argumentasjon og struktur i ulike filosofiske tekster.
• Kan utvikle og begrunne selvstendige løsningsforslag på betydelige problemstillinger.
• Kan anvende filosofiske begreper, teorier og argumentasjonstyper på konkrete eksempler.
• Kan i sitt eget arbeid oppfylle verdiene knyttet til god argumentasjon, fagdiskusjon og meningsutveksling.
• Kan finne frem til og få oversikt over relevant faglitteratur.
Generell kompetanse
• Kan presentere sin kunnskap på en klar måte både muntlig og skriftlig.
• Kan formidle fagstoff til personer som ikke har studert filosofi.
• Kan fremme verdiene knyttet til god argumentasjon, fagdiskusjon og meningsutveksling.
• Kan identifisere, analysere og vurdere muntlig og skriftlig argumentasjon i ulike sammenhenger.
• Kan gi og ta til seg konstruktiv kritikk.
• Kan anvende relevante begreper, teorier og argumentstyper for å forstå samfunnsrelevante problemer.
• Kan identifisere situasjoner i eget og andres liv - både i personlig og i yrkesmessig sammenheng - som reiser filosofiske problemstillinger og anvende relevante begreper, teorier og argumentasjonstyper for å forstå disse bedre.
En bachelorgrad i filosofi gir deg ferdighetene til å arbeide med oppgaver som krever analytisk og kritisk spisskompetanse. Studiet gir derfor svært varierte yrkesmuligheter. Det er relevant kompetanse for arbeid innen skole og utdanning, kulturinstitusjoner, politiske organisasjoner, naturforvaltning, ideelle organisasjoner, offentlig administrasjon, journalistikk, forlagsbransjen, og næringslivet. Etter fullført bachelorgrad kan du også søke på masterprogram i filosofi.
| 10 stp. | 10 stp. | 10 stp. | ||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. sem. (høst) | FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten - 10 stp. | FIL-1021 Etikk - 10 stp. | FIL-1028 Innføring i filosofi - Filosofihistorie - 10 stp. | |||||||||||||||||||||||||||
| 2. sem. (vår) | FIL-1022 Politisk filosofi - 10 stp. | FIL-1023 Feministisk filosofi - 10 stp. | FIL-1024 Miljøfilosofi - 10 stp. | |||||||||||||||||||||||||||
| 3. sem. (høst) | FIL-1025 Kunnskaps- og vitenskapsfilosofi - 10 stp. | FIL-1026 Metafysikk og bevissthetsfilosofi - 10 stp. | ||||||||||||||||||||||||||||
| 4. sem. (vår) | FIL-1027 Logikk og språkfilosofi - 10 stp. | |||||||||||||||||||||||||||||
| 5. sem. (høst) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| 6. sem. (vår) | ||||||||||||||||||||||||||||||
Første og andre semester består av FIL-0700 examen philosophicum og fem obligatoriske filosofiemner på 1000 nivå. I tredje semester velger man ett valgfritt emne i filosofi på 2000 nivå, i tillegg til de obligatoriske filosofiemnene på 1000 nivå. Fjerde semester velger man to valgfrie emner i filosofi på 2000 nivå, i tillegg til det obligatoriske filosofiemne på 1000 nivå.
I femte og sjette semester oppfordres studenter til å inkludere andre relevante fag i sin bachelorgrad – slik som sosiologi, pedagogikk, historie, psykologi, statsvitenskap, biologi, religionsvitenskap eller språkfag. Vi anbefaler dessuten at man i løpet av studieløpet har utveksling utenlands: enten for å ta andre fag eller for å fordype seg ytterligere i filosofi. Man kan også velge å fordype deg videre i filosofi på 2000-nivå ved UiT.
Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse og 15. april for søkere med generell studiekompetanse
Studiet er åpent. Alle kvalifiserte søkere vil få tilbud om studieplass.
Studiet bruker mange ulike undervisningsformer:
- forelesninger
- skrive- og diskusjonsseminar
- kollokviegrupper
- individuell veiledning
- skrivetrening
- ekskursjoner
Du vil inngå i studiets mentorprogram, og få tildelt en mentor blant de ansatte som vil være en sosial, faglig og rådgivende medspiller. Det første semesteret vil du også få en studentmentor som er i sitt andre studieår.
I tillegg kan du delta på forskningsgruppenes konferanser og arbeidsverksteder, der internasjonale gjesteforelesere er med.
Vi har også fokus på hvordan du kan bruke filosofien videre. Som en alternativ form for bacheloroppgave kan du gjennomføre et prosjekt med hospitering hos ekstern aktør. Her har du som prosjekt å anvende filosofi hos bedrifter, organisasjoner eller offentlige organer.
Eksamen
Eksamensform varierer fra emne til emne, men består som regel enten av en skriftlig- eller muntlig skoleeksamen i kombinasjon med hjemmeeksamen, semesteroppgave, og prosjektoppgave.
Mer detaljert informasjon finner du under de ulike emnebeskrivelsene.
Norsk eller engelsk.
Studiet er norskspråklig. Undervisning og eksamensoppgaver er derfor på norsk i alle obligatoriske 1000-emner. Pensumlitteraturen er likevel ofte på engelsk og du har som student anledning til å velge om du besvarer eksamen på engelsk eller norsk/skandinavisk.
For å styrke internasjonalisering har enkelte emner på 2000-nivå engelsk som undervisningsspråk. Det vil være minst ett slikt emne per semester. Undervisning, pensumlitteratur og eksamen er da på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk.
Etter fullført bachelor i filosofi er mulighetene og valg av retninger mange. Du kan søke opptak til ulike master- og videreutdanninger både i Norge og utlandet.
Bachelorgrad i filosofi er grunnlag for opptak til videre masterstudier i filosofi ved UiT, alle landets universiteter, og også mange utenlandske universiteter.
UiT tilbyr også andre relevante masterutdanninger, blant annet:
Graden gir også grunnlag for opptak til masterstudier i ledelse ved UiT ved å kombinere graden med ulike former for yrkeserfaring:
- Erfaringsbasert master i ledelse
- Erfaringsbasert master i organisasjon og ledelse for offentlig sektor
- Erfarngsbasert master i strategisk ledelse og økonomi
Bachelorgrad i filosofi er også grunnlag for opptak til flere tverrfaglige masterstudier ved andre universiteter i Norge og utlandet.
Et utenlandsopphold kan gi deg unike opplevelser, bedre språkkunnskaper, og gjøre deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Du har muligheten til å dra på utveksling ett eller to semester i løpet av studiet.
Vi har flere utvekslingsavtaler, som passer godt til satsningsområdene i praktisk filosofi.
Se nedenfor for utvekslingsmuligheter. Vi jobber kontinuerlig med å utvide porteføljen av utvekslingsavtaler.
Stipendordninger:
I tillegg til stipendordningen til Lånekassen, finnes det flere andre stipender du kan søke på. Se UiT sin nettside om studentutvekslingfor mer informasjon.
| Institute | Country |
|---|---|
| University of Murcia | Spania |
| University of Bayreuth | Tyskland |
| University of Constance | Tyskland |
| University of Freiburg | Tyskland |
| University of California, Berkeley | USA |
| Seoul National University | Sør-Korea |
Nilsen, Fredrik
I teach FIL-0700/0702 Examen Philosophicum. My research mainly concerns history of philosophy, ethics, and feminism.
Vitikainen, Annamari
Professor
Duarte, Melina
Melina Duarte is an internationally educated philosopher with expertise in the areas of moral and political philosophy. Her research interests center on diversity integration and inclusion of minorities with focus on migration and gender. Duarte is Associate Professor of Ethics at the Department of Philosophy and Researcher at the Centre for Women’s and Gender Research at UiT The Arctic University of Norway. She coordinates the Prestige Project (2018-2021) and is a member of the IMPLISITT (2021-2022), Globalizing Minority Rights (2016-2021) and Good Integration projects (2021-2025)
Heyward, Clare
I have worked on analytic political philosophical approaches to climate justice for over 15 years. I am interested in all areas of climate justice, especially:
- cultural injustices caused by or associated with climate change
- intergenerational justice
- natural resource justice
- technological responses to climate change, for example, so-called "geoengineering" technologies.
Tanyi, Attila
I am a philosopher with background in economics and political science. I specialize in moral and political philosophy. I am leader of the research group Philosophy for Modern Times (PhilMod) at IFF.
My office hours are Wednesday 14-16, or by appointment.
Andén, Lovisa
I defended my PhD at Uppsala University/Södertörn University 2017. My thesis concerns literature, language and experience in the philosophy of Maurice Merleau-Ponty. In particular, I examine Merleau-Ponty’s reading of Marcel Proust, Paul Valéry and Stendhal in his unpublished course notes from Collège de France 1953-1954. I have transcribed, edited and annotated the course Sur le problème de la parole together with Franck Robert and Emmanuel de Saint Aubert (published at MetisPresses 2020).
2019-2020, I worked on a post-doctoral research project funded by Östersjöstiftelsen, on memoirs from the Gulag Archipelago written by western survivors. In particular, the project focuses on the question of truth with regard to literature and subjective experiences. Furthermore, it explores the interrelation between experience, literary expression and reality in the case of Gulag memoirs.
From 2022, I am working on the research project, Muted Memories and Silenced Stories: Memoirs by Women of the Gulag Archipelago, funded by the KONE foundation. The project examines questions of representation, truth and experience in witness literature written by women from the Gulag-Archipelago.
Publications
I. Peer-reviewed original articles
In press. Andén, Lovisa. ”’Berätta för Väst!’. Vittneslitteratur från Gulag-arkipelagen 1945-1953”. Scandia: Tidskrift før historisk forskning, vol. 90 (1), pp. 64-84.
2021. Andén, Lovisa. Literary Testimonies and Fictional Experiences. Gulag Literature between Facts and Fiction. In Studia Phaenomenologica vol. 21/2021. Special Issue: From Witnessing to Testimony, pp. 197-223. Open access
2021. Andén, Lovisa. Being in Language: Merleau-Ponty’s Ontological Examinations of Language at the Collège de France. In Chiasmi International, vol. 23, pp. 303-316.
2021. Andén, Lovisa. Motvilliga vittnen. Svenska vittnesberättelser från utrensningarna i Sovjetkarelen. In Tidskrift för litteraturvetenskap. Open access
2019. Andén, Lovisa. Literature and the Expressions of Being in Merleau-Ponty’s Unpublished Course Notes. Journal of the British Society for Phenomenology, 50: 3, pp. 208-219. Open access
2018. Andén, Lovisa. Language and Tradition in Merleau-Ponty’s Reading of Husserl and Saussure. Studia Phaenomenologica, vol. XVIII, pp. 183-205. Open access
II. Monographs
In press. 2024. Mer verklig än verkligheten. Fenomenologi och poetik hos Merleau-Ponty, Proust och Stendhal. Stockholm: Appell Förlag.
2017. Andén, Lovisa. Diss., Litteratur och erfarenhet i Merleau-Pontys läsning av Proust, Valéry och Stendhal (Literature and Experience in Merleau-Ponty’s Reading of Proust, Valéry and Stendhal). Uppsala: Departement of Philosophy, Uppsala University. Open access
III. Edited Volumes
2020. Merleau-Ponty, Maurice. Le problème de la parole: cours au Collège de France: notes 1953-1954, ed. Lovisa Andén, Emmanuel de Saint Aubert and Franck Robert. Genève: MētisPresses.
IV. Books And Book Chapters
2024. Andén, Lovisa. ”Between Memory and History. Retracing Historical Knowledge through a Phenomenology of Afterlife”, in Jan Patocka and the Phenomenology of Life after Death, ed. Gustav Strandberg and Hugo Strandberg, pp. 139-152. Cham: Springer.
2021. Andén, Lovisa. Selvbiografier som vitnesbyrd i Simone de Beauvoirs poetikk. I Oppløsningen av det estetiske. Kunstfilosofisk modernitet fra Kant til relasjonell estetikk, pp. 189-205. Oslo: Universitetsforlaget.
2020. Andén, Lovisa. Avant-propos: Pour une phénoménologie du langage : le primat ontologique de la parole. In Maurice Merleau-Ponty. Le problème de la parole: cours au Collège de France: notes 1953-1954, ed. Lovisa Andén, Emmanuel de Saint Aubert and Franck Robert. Genève: MētisPresses.
IV. Other
2019. Lovisa Andén and Franck Robert. Présentation. Le problème de la parole, extrait de la leçon du 25 février 1954. Proust et la littérature. In Chiasmi International, vol. 21: Merleau-Ponty, la littérature et le langage littéraire, pp. 25-28. DOI: 10.5840/chiasmi2019214
2019. Lovisa Andén and Franck Robert. Introduction: The Problem of Speech. Excerpt from the February 25th Lecture. Proust and Literature, translated by Rajiv Kaushik in Chiasmi International, vol. 21: Merleau-Ponty, la littérature et le langage littéraire, pp. 29-32. DOI: 10.5840/chiasmi2019215
2019. Lovisa Andén and Franck Robert. Introduzione: Le problème de la parole, estratto della lezione del 25 febbraio 1954. Proust e la letteratura, translated by Claudio Rozzoni in Chiasmi International, vol. 21: Merleau-Ponty, la littérature et le langage littéraire, pp. 33-36. DOI: 10.5840/chiasmi2019216
2019. Maurice Merleau-Ponty. Extrait. Proust. Une théorie, – et une pratique concordante, – du langage, ed. Lovisa Andén and Franck Robert. In Chiasmi International, vol. 21: Merleau-Ponty, la littérature et le langage littéraire, pp. 37-43. DOI: 10.5840/chiasmi2019217
2019. Maurice Merleau-Ponty. Excerpt. Proust. A Theory, – and a Concordant Practice, – of Language, ed. Lovisa Andén and Franck Robert, translated by Rajiv Kaushik in Chiasmi International, vol. 21: Merleau-Ponty, la littérature et le langage littéraire, pp. 45-51. DOI: 10.5840/chiasmi2019218
2019. Maurice Merleau-Ponty. Estratto. Proust. Una teoria, – e una pratica concordante, – del linguaggio, ed. Lovisa Andén and Franck Robert, translated by Claudio Rozzoni in Chiasmi International, vol. 21: Merleau-Ponty, la littérature et le langage littéraire, pp. 53-59. DOI: 10.5840/chiasmi2019219
V. Reviews
2012. Andén, Lovisa. Review of Maurice Merleau-Ponty’s Le monde sensible et le monde de l’expression. In The Journal of the British Society for Phenomenology. Vol. 43, No. 3, pp. 341-346. Manchester: Haigh & Hochland.
VI. Popular Science
2023. Andén, Lovisa. Med livet som litteraturens laboratorium: Merleau-Ponty och Proust. Site Zones. 26 Juni 2023. Full-text
2022. Andén, Lovisa. “Historisk sanning och litterär representation i vittneslitteratur från Gulagarkipelagen”. In Ikaros – Tidskrift om människan och vetenskapen, vol 22(4), pp. 26-29. Full-text
2021. Andén, Lovisa. Vittneslitteratur och det förflutnas närvaro. In Svensk Filosofi, December 2021. Full-text
2018. Andén, Lovisa. Litteratur och erfarenhet i Merleau-Pontys filosofi. In Salongen, 5th May. Full-text
2015. Andén, Lovisa. Litteraturen som nyckeln till frihet. In Svenska Dagbladet, Under strecket, 3rd January. Webbpublicering
2014. Andén, Lovisa. Människans revolt och historiens revolutioner. In Dixikon, essä, 2nd February. Full-text
2011. Andén, Lovisa. En oavslutad filosofi; Merleau-Ponty efter 50 år. In Dixikon, essä, 3rd November. Full-text
