Filosofi

Opptakskravet til master i filosofi er fullført bachelorgrad i filosofi eller tilsvarende. Graden må ha minimum 80 studiepoeng i filosofi, hvorav minimum 20 studiepoeng er på 2000-nivå eller tilsvarende.

Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre: Karakteren beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle emnene som inngår i opptaksgrunnlaget. Emner med vurderingsuttrykk «bestått» blir ikke inkludert i beregningen.

Studiet er åpent. Alle kvalifiserte søkere vil få tilbud om studieplass.

Program description

Masterprogrammet i filosofi ved UiT legger særlig på forskningsbasert utdanning som gir studentene stor grad av frihet til å fordype seg i selvvalgte filosofiske problemstillinger. Programmet tar både opp grunnleggende tidløse spørsmål knyttet til mennesket og dets plass i verden, og mer anvendte dagsaktuelle spørsmål knyttet til sosiale og politiske forhold.

Programmet består av en masteravhandling på 60 studiepoeng, og en opplæringsdel hvor man tar til sammen seks fordypningsemner – hvert på 10 studiepoeng.

Emnene i opplæringsdelen inkluderer det obligatoriske prosjektseminaret og fem andre blant fordypningsemnene i filosofi som instituttet tilbyr. Disse varierer fra semester til semester og tar ofte utgangspunkt i forskningen som foregår på instituttet. I løpet av 2025 tilbyr vi emner i anvendt etikk, metafysikk og kunnskapsteori, klimaetikk, samtidig politisk filosofi, og etikk og kjønn.

Gjennom fordypningsemnene får du grundige innføringer i utvalgte filosofiske temaer, og du får både skrivetrening og erfaring med å jobbe selvstendig med selvvalgte problemstillinger – ferdigheter som også vil være verdifulle i forbindelse med arbeidet med masteravhandlingen.

Selve masteroppgaven er et selvstendig og grundig filosofisk arbeid. Her fordyper man seg i en selvvalgt problemstilling med støtte fra en veileder. Gjennom arbeidet med oppgaven tilegner man seg ekspertise innenfor et tydelig avgrenset filosofisk område, og generelle ferdigheter som verdsettes både i og utenfor akademia.

Du vil kunne ta del i et aktivt studentmiljø. Utsikten linjeforening organiserer sosiale og faglige tilstelninger, og filosofisk filmklubb viser jevnlig filmer med en filosofisk innledning. Et unikt tilbud ved filosofiinstituttet ved UiT er at masterstudentene disponerer egne rom med kontorplasser og utstyr.

Learning outcomes

Etter bestått studium har du følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Du:

• kan formidle egne filosofiske refleksjoner og problemløsninger ved hjelp av filosofiske begrep
• har skaffet deg avansert kunnskap om de sentrale klassiske og samtidige teoriene og tradisjonene i filosofien og har inngående kunnskap om både fagets historie og sentrale politisk filosofiske, etiske og analytiske teorier
• har spesialisert kunnskap om det emnet og de filosofiske problemene som blir drøftet i masteroppgaven
• kan benytte filosofifagets teorier og tradisjoner i selvstendige og kritiske diskusjoner og analyser av nye område innenfor fagområdet
• kan analysere fagleg relevante problemstillinger og praktiske etiske og politiske spørsmål, med utgangspunkt i filosofifagets metoder, begrep, tradisjon og egenart

Ferdigheter

Du kan:

• analysere og stille deg kritisk til ulike filosofiske teorier både i klassisk og samtidig filosofi, samt ulike vitenskaplige tradisjoner. Ferdighetene skal kunne brukes til kritisk analyse av filosofiske spørsmål og til å formulere selvstendige problemstillinger og argument
• gjennomføre selvstendig kritisk refleksjon og argumentasjon over ulike filosofiske problemstillinger, teorier og metoder, samt praktiske etiske og politiske problemstillinger, slik at det kan tjene som grunnlag for videre arbeid med filosofiske problem på en selvstendig måte på et vitenskapeleg nivå
• gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskingsetiske normer

Generell kompetanse

Du kan:

• identifisere og analysere relevante praktisk-filosofiske, kunnskapsteoretiske og vitskapsteoretiske problemstillinger
• anvende kunnskapene og ferdighetene innenfor forskingsaktivitet og andre områder som krever argumentative og analytiske ferdigheter
• formidle egne filosofiske refleksjoner og problemløsninger ved hjelp av filosofiske begrep
• formidle og kommunisere klassiske og samtidige filosofiske teorier og problemstillinger, både fra et historisk og analytisk perspektiv, til både spesialister og andre, for eksempel elever og studenter på lavere nivå ( ex.phil).

Job prospectives

Masterstudiet i filosofi gir deg analytisk spisskompetanse, evne til kritisk refleksjon og gode språklige ferdigheter. Dette er relevant kompetanse for yrker innen skole og utdanning, kulturinstitusjoner, politiske organisasjoner, naturforvaltning, ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning og administrasjon, journalistikk, forlags-, medie- og formidlingsbransjen, og i næringslivet.

I kombinasjon med andre undervisningsfag og praktisk pedagogisk utdanning kvalifiserer en mastergrad i filosofi til undervisning i grunnskole og videregående skole.

Mastergradsprogrammet danner også grunnlaget for en videre forskerutdanning i faget filosofi.

Her kan du lese noen karriereintervju med tidligere studenter i filosofi ved UiT.

Access to further studies

Mastergrad i filosofi kvalifiserer deg for opptak til PhD-studier i filosofi eller andre relevante fag. I tillegg må man oppnå et karakterkrav, som varierer mellom ulike institusjoner.

Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærarutdanning (HSL) er det stilt krav om et karaktersnitt på B (eller tilsvarende) på mastergraden for å bli tatt opp.

Related professions

Study plan

Language of instruction

Mastergradsprogrammet i filosofi er norskspråklig. Undervisning og eksamensoppgaver er på norsk eller engelsk. Pensumlitteraturen er ofte på engelsk og du har som student anledning til å velge om du besvarer eksamen på norsk, engelsk eller et annet skandinavisk språk.

Teaching and assessment

Studiet bruker flere ulike undervisningsformer:

• forelesninger
• seminarer
• individuell veiledning
• skrivetrening
• kollokviegrupper
• selvstudium

Mastergradsprogrammet består av en opplæringsdel og en masteravhandling, hver på 60 studiepoeng. Opplæringsdelen består av seks 10 studiepoeng-emner, der ett er obligatorisk. De andre fem velger man blant de masteremnene som instituttet tilbyr de ulike semestrene. Emnene tar utgangspunkt i forskningen som foregår på instituttet, og blir oppdatert hvert semester. Det obligatoriske emnet er et prosjektseminar. Dette er en forberedelse til masteroppgaven. Du vil blant annet lære hvordan du kan skrive en prosjektbeskrivelse, og diskutere hva du vil forske på.

Masteravhandlingen er et selvstendig arbeid på ca. 80 sider, over et selvvalgt tema. Du vil ha en faglig veileder, som gir deg individuell oppfølging. I tillegg velger du et fordypningspensum på 7-800 sider hvor minst halvparten er originallitteratur. Vi legger til rette for at arbeidet med avhandlingen kan komme i gang allerede fra det første semesteret. Du vil da begynne med å utarbeide en problemstilling i samarbeid med en veileder. I de påfølgende to semestrene anbefaler vi å ta valgemner parallelt med arbeidet med avhandlingen, mens du i det siste semesteret konsentrerer seg kun om avhandlingen.

De valgfrie emnene har alle samme form og struktur. Det blir gitt 10-12 seminar, og hvert av emnene har et pensum på 7-800 sider. Det er et arbeidskrav for emnene, enten en øvingsoppgave på 5 sider eller muntlig presentasjon. Eksamen i består av en semesteroppgave på 10-12 sider, hvor tema og problemstilling blir avklart med faglærer.

Evalueringen av masteroppgaven er todelt, og karakteren settes etter en helhetlig vurdering av både avhandlingen og en muntlig eksamen.

I tillegg til undervisningen vil du kunne ta del i arbeidsverkstedene og konferansene til forskningsgruppene ved IFF. Du finner en oversikt over alle forskningsgruppene her. Disse forskningsgruppene har knyttet til seg et nettverk av forskere, som du kan ta kontakt med i forbindelse med eget arbeid.