Karriereintervju

Drømmejobb gjennom nettverksbygging 

– Jeg har en veldig interessant jobb, som på grunn av en helt ny organisering er blitt ekstra spennende, forteller han.  

I 2014 fikk han jobb som kommunikasjonsrådgiver i NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning). Den ble etter kort tid gjort om til seniorrådgiver.
– Jobben er i grunnen akkurat den samme, men stillingsbetegnelsen ble formelt endret etter at vi ble en del av Høgskolen i Oslo og Akershus. Vi har gått fra å være 65 medarbeidere til å bli rundt 2.000 ansatte – fra å være en privat stiftelse til å bli en del av en statlig organisasjon. Selvsagt er disse prosessene spennende, sier han.  

Nyttige nettverk
Han har hatt mange ulike engasjementer etter at han var ferdig med studiene, og tre forhold peker seg ut som avgjørende for karrieren hans så langt: Evnen til å engasjere seg faglig også utenom forelesningssalene underveis i studiene, evnen til å se på formidling som en mulighet til å utøve faget sitt – og ikke minst evnen til å knytte nettverk, både faglige og sosiale.
– Jeg hadde flere engasjementer ved Polarinstituttet (Norsk polarinstitutt), og de hadde det til felles at de besto av kombinasjonen mellom formidling og historie som fag. Dette var lærerikt og inspirerende, og det er ikke alle jobbene jeg har hatt i ettertid der jeg har fått brukt kompetansen som historiker like konkret, erkjenner han. 
Da han i 2013 bestemte seg for å forlate Tromsø og flytte sørover, benyttet han seg av det kontaktnettet han hadde skaffet seg i løpet av studietiden. Han var i kontakt med kjente over hele landet, og ble til slutt tipset om ei prosjektstilling i Gyldendal forlag.  

Motivert for å slå rot
– Å få erfaring fra forlagsbransjen var selvsagt spennende, selv om jobben jeg hadde ikke handlet så mye om historiefaget; det handlet om å gjøre litteratur tilgjengelig på nye plattformer som brett og telefon – noe som absolutt var interessant…
– Men hvordan havnet du i NIBR?
– Det var også som følge av nettverk og bekjentskaper! Hun som hadde jobben før meg flyttet til Svalbard, og jeg ble i første omgang bedt om å vikariere for henne. Dette var midt i sommerferien og utlysning og ansettelsesprosessen ble utsatt til året etter, men da søkte jeg – og fikk jobben!
– Hvor ser du deg selv om fem eller ti år?
– Akkurat nå trives jeg veldig godt her jeg er! Det jeg tidligere har hatt av jobber har jo stort sett vært engasjementer av forholdsvis kort varighet. Jeg ønsker fortsatt å lære mer, men samtidig er jeg litt mer motivert for å slå litt rot og utvikle meg selv og rollen min i ei stilling jeg selv kan få være med på å definere, sier han.  

Hvorfor historie ved UIT?
Jeg bodde i Tromsø fra før av, og ettersom jeg trivdes i byen og hadde interesse for faget så var ikke valget så veldig vanskelig. Det avgjørende var interessen for faget, for jeg var ikke rotfast i Tromsø – og jeg har jo senere flyttet på meg. Forståelsen om hvorfor ting skjer, og konsekvenser samfunnsendringer og hendelser har på verden og på oss alle, er noe jeg har med meg i det daglige – både i og utenom jobb.  

Beste minner fra selve studiet:  
Jeg husker særlig det gode miljøet. Oslo er større, og kanskje er det derfor vanskeligere å komme i kontakt med foreleserne der, men i Tromsø opplevde jeg miljøet som veldig nært og godt – også utenfor campus. Jeg husker et historiemiljø som var aktivt og godt, og som involverte studentene på en veldig fin måte. Spesielt de årlige Kohtfestene og rødvinsseminarene til Historisk forening er gode minner fra studietiden.  

Min karrierevei
Jan-Tore Berghei

Øyeblikket som definerte karriereveien:  
-Polarinstituttet ble veldig viktig for meg, og selv om jeg hadde korte engasjementer og vikariater, så hadde disse til felles at jeg fikk se en kobling mellom formidling og historie som fag – noe jeg har hatt nytte av senere.