Master i russisk omfatter russiskstudier på høyere nivå i forlengelsen av bachelorstudiet og gir inngående kunnskaper i russisk språk, litteratur og kultur. Studiet skal gi kunnskap om vitenskapelig teori og erfaring med bruk av vitenskapelig metode, og være egnet til å utvikle forståelse, refleksjon og modning.

Studiet består av 20 studiepoeng (stp) språkvitenskap, 20 stp litteraturvitenskap/kulturkunnskap og 20 stp praktisk russisk, samt en masteroppgave på 60 stp.

De språkvitenskapelige emnene gir et grundig studium i russisk språkhistorie og en oversikt over nyere perspektiver på moderne russisk med utgangspunkt i forskningen til CLEAR-gruppen (Cognitive Linguistics: Empirical Approaches to Russian).

Emnene i litteratur og kultur behandler hovedverk i russisk litteratur med spesielt fokus på tilpasning til film, fjernsyn og andre medier. Videre behandles endringene i russisk kulturliv etter Sovjetunionens sammenbrudd utførlig. Emnene er knyttet opp mot forskningen til forskningsgruppen Russian Space: Concepts, Practices, Representations (RSCPR).

Emnene i praktisk russisk videreutvikler studentenes praktiske språkkunnskaper fra bachelorstudiet – skriftlig og muntlig.

Masteroppgaven er et kortere vitenskapelig arbeid på 60 studiepoeng. Arbeidet med masteroppgaven går gjennom alle fire semestrene med tyngdepunkt i de to siste semestrene. Tema for oppgaven velges i samråd med en vitenskapelig ansatt og kan med fordel knyttes opp mot pågående prosjekter i forskningsgruppene CLEAR og Russian Space.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

Kandidaten

• har omfattende/avanserte kunnskaper om russisk språk i nåtid og fortid
• har omfattende kunnskaper om russisk litteratur og kultur
• har innsikt i forskning og erfaring i prosjektarbeid gjennom arbeidet med mastergradsoppgaven
• har kritisk forståelse for hvordan kunnskap om språk, litteratur og kultur må ses på bakgrunn av teorier og metoder som har styrt forskningen
• kan anvende kunnskap/innsikt på nye områder innenfor russisk språk, kultur og litteratur

Ferdigheter:

Kandidaten

• kan samle, fortolke og analysere språkvitenskapelig og litteraturvitenskapelig materiale
• kan orientere seg i og forholde seg kritisk til vitenskapelig faglitteratur med særlig vekt på teoridannelse, forskningsmetode og tidligere relevant forskning
• kan produsere akademiske tekster på et høyt nivå om emner innenfor russisk språk, litteratur og kultur
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsarbeid under veiledning, innenfor russisk språk, kultur eller litteratur, i henhold til forskningsetiske retningslinjer

Generell kompetanse:

Kandidaten

• har evne til kritisk tenkning, analyse og refleksjon
• kan bruke sin akademiske kunnskap om russisk språk/kultur/litteratur til å jobbe med andre arbeidsoppgaver og problemstillinger innen offentlig eller privat sektor
• kan formidle og kommunisere faglig innhold på et høyt faglig og språklig nivå på russisk
• kan formidle sine kunnskaper om russisk språk/kultur/litteratur og sin forskning muntlig og skriftlig på et avansert nivå og for allmenheten
• har grundig innsikt i forholdet mellom teori, metode og empiri i forskning
• kan på bakgrunn av sin faglige kompetanse i russisk bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser
• har solide ferdigheter i akademisk skriving

Studiet gir kunnskaper og ferdigheter på høyt nivå innenfor russisk og kvalifiserer for yrker som krever solide praktiske og teoretiske språkkunnskaper, for eksempel innenfor journalistikk, diplomati, forsvaret, internasjonale organisasjoner, offentlig administrasjon og næringsliv.

Gjennom det selvstendige arbeidet med masteroppgaven gir studiet erfaring med prosjektarbeid som er relevant for høyere stillinger i det offentlige og i næringslivet.

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

Fordypning: Bachelorgraden må ha en faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng (stp.) i russisk eller Russlandsstudier (studieretning russisk). Av de 80 stp. må 60 stp. være fra 1000-nivå og 20 stp. fra 2000-nivå.

Unntaksvis kan emner utenfor graden tas med som del av fordypningen. Kontakt instituttet for nærmere informasjon om dette.

Det kreves et faglig minstekrav for opptak på karakteren C (2,5) eller bedre. Karakteren beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle emner som inngår i opptaksgrunnlaget (bachelor/180 studiepoeng). Emner med vurderingsuttrykk "bestått" blir ikke inkludert i beregningen. Anbefalte forkunnskaper er minimum C i emner i praktisk russisk.

Opptak til masterutdanninger er regulert av Forskrift om opptak til UiT §§ 12.-16.

Læringsaktivitetene omfatter forelesning og seminar, praktiske øvelser skriftlig og muntlig, samt selvstendig arbeid med masteroppgaven i samarbeid med veileder og andre forskere i en forskningsgruppe.

Vurderingsformer tar utgangspunkt i det enkelte emnets karakter og innhold. I alle emnene inngår det arbeidskrav som må godkjennes før man kan framstille seg for avsluttende eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer og muntlige presentasjoner. Eksamensordningen varierer fra emne til emne, men eksempel på eksamensordninger er skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen over én eller to uker, semesteroppgave og/eller muntlig eksamen.
Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon om arbeidskrav, eksamenssordning og vurderingsuttrykk.

Norsk og russisk

Oppnådd mastergrad kvalifiserer til å søke om opptak til ph.d.-utdanning.

Ved UiT, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL), blir det stilt krav om et karaktersnitt på B (eller tilsvarende) på mastergraden for å bli tatt opp.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg gi økt læringsutbytte, bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonal erfaring.

Masterprogram i russisk har utvekslingsavtaler med utenlandske universitet, hvor studenten skal ta emner som skal godkjennes som del av studiet etterpå. I dette studiet anbefales det å reise på utveksling i 2. og/eller 3. semester. Da kan studentene ta litt praktisk russisk og ellers jobbe med masteroppgaven, for eksempel samle materiale.

Blant UiTs mange utvekslingsavtaler anbefaler vi spesielt universitetet i Tallin og universitetet i Latvia som gode alternativer.

Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Før utreise må studenten ha en forhåndsgodkjenning, det vil si at faglærer hjelper studenten å velge emner som skal godkjennes som del av studiet. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet. For oppdatert oversikt over hvilke universitet dette gjelder, vises det til UiTs nettside om internasjonalisering, eller ta kontakt med internasjonal koordinator.

Søknadsfrist for utveksling er 1. september for utveksling i vårsemesteret og 1. februar. for utveksling i høstsemesteret.

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, kontakt fakultetskontakt/utvekslingsveileder for ditt studieprogram/fagområde.