Beskrivelser av emnene som inngår i studiet

Nedenfor kan du se detaljinformasjon om de ulike emnene som inngår i studiet. Merk at emnene INF-3801, INF-3803, INF-3804 og INF-3806 kan tas som enkeltemner. Søknadsfrist for å ta enkeltemner på høsten er 1. juni, mens den er 1. desember for våremner.

Med forbehold om at endringer i emnebeskrivelsene kan forekomme.

Last ned en samlet pdf av alle emnebeskrivelsene


 

Navn BM: Helseinformatikk
NN: Helseinformatikk
ENG: Health Informatics
Emnekode og emnenivå INF-3801
Omfang 10 studiepoeng
Gjennomføres Høstsemesteret 2022
Overlapp Emnet overlapper 10 studiepoeng med INF-3792 og 5 studiepoeng med INF-3770. (Dvs. at 5 studiepoeng er felles for INF-3792 og INF-3770.)
Anbefalt forkunnskap Emnet krever ingen spesielle forkunnskaper ut over opptaksgrunnlaget. Interesse for helse og teknologi er en fordel.
Emnetype Emnet er obligatorisk for studenter med studierett på erfaringsbasert master i digitale helsetjenester, men kan også tas som enkeltemne på masternivå. Emnet er nett- og samlingsbasert med ett semesters varighet.
Generell adgangsinfo, opptakskrav

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

I tillegg kreves det relevant yrkespraksis tilsvarende 2 år i fulltidsstilling etter oppnådd bachelorgrad. Med relevant yrkespraksis menes at søkeren har arbeidserfaring som kan knyttes til helsesektoren (programmets profil) eller erfaring fra arbeid med oppgaver innen helsesektoren som kan relateres til utdanningen som danner grunnlaget for opptaket.

Yrkespraksis dokumenteres med attest fra arbeidsgiver. Attesten skal inneholde stillingstittel, stillingsprosent samt start og evt. sluttdato. Attesten må være datert og signert. Selvstendig næringsvirksomhet dokumenteres med ligningsattest. Relevant yrkeserfaring dokumenteres med firmaattest fra Foretaksregisteret.

Søknadskode: 9371

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret.

Emnets faglige innhold

Emnet presenterer kjernekonseptene og metodene for helseinformatikk (HI), tradisjonelt kalt (bio)medisinsk informatikk (MI). De grunnleggende områdene som dekkes inkluderer: helsedata, medisinske beregninger, medisinsk beslutningstaking, kognitiv informatikk, menneske-maskin interaksjon, software engineering innen helse, standarder innen helseinformatikk, naturlige språksystemer innen helse, bioinformatikk, medisinsk avbildning og bildediagnostikk, personlige helseapplikasjoner, helseinformatikk og etikk og evalueringskriterier innen helseinformatikk.

Videre studeres prinsipper for helseapplikasjoner og systemer, inkludert: elektroniske pasientjournaler (EPJ), informasjonsarkitektur for helseapplikasjoner, pasientsentrerte helse-IT-systemer, applikasjoner for helseovervåkning, mobil helse (m-helse), telemedisin og medisinsk avstandsoppfølging, pasientnære IT-systemer, radiologiske systemer, informasjonsgjenfinning, kliniske beslutningsstøttesystemer, translasjonsrelaterte applikasjoner og systemer, «precision medicine», og fremtidige applikasjoner innen helseinformatikk.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper - Studenten har:

  • inngående forståelse av helseinformatikk, både som vitenskapelig disiplin og som et pragmatisk sett med verktøy og teknikker
  • god forståelse for metoder for bruk av medisinske data.
  • omfattende kunnskap om heuristikk og statistisk beslutningstaking innen medisin
  • god kunnskap om dataarkitekturer for kliniske IT-applikasjoner og systemer
  • omfattende forståelse av standarder innen helseinformatikk og prosessen med programvareutvikling for helseapplikasjoner og kliniske IT-systemer
  • omfattende kunnskap om medisinsk bildeinformasjon og betydningen av medisinsk bildebehandling i medisin.
  • god kunnskap om evaluering av helseinformasjons-ressurser
  • forståelse for behovet for etikk innen helseinformatikk

Ferdigheter - Studenten kan:

  • identifisere, analysere og forholde seg kritisk til kjerneemnene innen helseinformatikk
  • analysere vitenskapelig bidrag og aktuelle forskningsspørsmål knyttet til grunnlaget for helseinformatikk
  • karakterisere forskjellige domener innen helseinformatikk, for eksempel beslutningsstøttesystemer, medisinsk bildebehandling og laboratoriesystemer
  • evaluere et gitt medisinsk informasjonssystem basert på forskjellige kriterier som sikkerhet, innebygde beslutningsstøttesystemer og klassifiseringssystemer

Generell kompetanse - Studenten kan:

  • bruke kunnskapen om helseinformatikk i forvaltningen av kliniske IT-systemer
  • vurdere muligheter og begrensninger for kliniske IT-systemer
  • forstå de viktigste medisinske problemene helsearbeidere står overfor i det daglige arbeidet
  • forstå grunnleggende teknologisk terminologi innen medisin og være i stand til å evaluere kliniske IT-utfordringer fra både et grunnleggende medisinsk og teknologisk synspunkt
Beskrivelse av eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

  • 2 innleveringsoppgaver
    • Hver innleveringsoppgave har et omfang på minimum 3000 ord
    • Oppgavene kan leveres gruppevis (maks tre studenter)
  • 100% deltakelse på fysiske samlinger

Eksamen:
Individuell muntlig eksamen som teller 100%.

Karakterskala: Bestått / Ikke bestått

Utsatt eksamen arrangeres så snart som praktisk mulig etter at årsakene til fravær har opphørt, og normalt senest to måneder etter at et nytt semester har startet. Det vil bli arrangert en muntlig eksamen som teller 100%.

Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen i emnet så fremt det ikke allerede arrangeres en utsatt eksamen. Da vil også studenter som ikke bestod siste ordinære eksamen få adgang til utsatt eksamen.

Undervisningsmetoder og arbeidsform

Undervisningen består av minimum 10 ukentlige 3 timers nettbaserte forelesninger og samlinger og to fysiske samlinger med 3-4 dagers varighet. Deltakelse på de fysiske samlingene er obligatorisk.

Undervisningen støttes opp av nettbaserte undervisningsressurser og arbeid i digitalt klasserom.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk (men med engelskspråklig lærebok og undervisningsmateriell).


 

Navn BM: E-helse og digital hjemmeoppfølging
NN: E-helse og digital heimeoppfølgjing
ENG: E-health and digital homecare
Emnekode og emnenivå INF-3802
Omfang 10 studiepoeng
Gjennomføres Høstsemesteret 2022 og vårsemesteret 2023 (Emnet går over 2 semester)
Overlapp Ingen
Anbefalt forkunnskap Det er en fordel om INF-3801 gjennomføres i første semester av dette emnet.
Emnetype Emnet er obligatorisk for studenter med studierett på erfaringsbasert master i digitale helsetjenester og forbeholdt disse. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet er nett- og samlingsbasert med to semesters varighet.
Emnets faglige innhold

Emnet diskuterer prinsipper for konstruksjon og bruk av digital hjemmeoppfølging innen (a) primærhelsetjenesten og i noen grad også spesialisthelsetjenesten, og (b) oppfølging av egen helse (egenbehandling).

Dette omfatter inngående innsikt i (i) hvordan digital hjemmeoppfølging kan bidra til bedre diagnostisering, behandling og rehabilitering, (ii) hvordan helsepersonell kan benytte avanserte pasientjournaler, kliniske beslutningsstøttesystemer, kunstig intelligens (AI) systemer og data fra avanserte medisinske sensorer og medisinsk-teknisk utstyr i digital hjemmeoppfølging, (iii) hvordan avansert medisinsk-teknisk utstyr, mobil helse, avanserte medisinske sensorer og aktivitets-basert utstyr kan bidra til kontinuerlig tilsyn med og bedre behandling og rehabilitering av pasienter og personer med helseutfordringer.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper - Studenten har:

  • inngående kunnskap om prinsipper for konstruksjon og bruk av kliniske IT-systemer og e-helse innen digital hjemmeoppfølging
  • omfattende kunnskap om bruk av IT innen oppfølging av egen helse
  • omfattende kunnskap om forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering, med fokus på digital hjemmeoppfølging
  • omfattende kunnskap om prinsipper for pasienters bruk av digital hjemmeoppfølging innen helse for primær- og spesialisthelsetjenesten
  • solid kunnskap om hvordan avanserte pasientjournaler, kliniske beslutningsstøttesystemer, kunstig intelligens (AI) systemer for diagnostisering, og data fra avanserte medisinske sensorer og medisinsk-teknisk utstyr kan bidra i vurdering og diagnostisering slik at pasienten kan mestre egne helseutfordringer i større grad enn tidligere
  • omfattende kunnskap om hvordan medisinsk-teknisk utstyr, avanserte medisinske sensorer og aktivitets-basert utstyr kan bidra til kontinuerlig tilsyn med, bedre behandling for, og rehabilitering av pasienter
  • grunnleggende begreper, prinsipper og praksis for konstruksjon av brukervennlige menneske-maskin grensesnitt med spesielt fokus på helseteknologi
  • brukersentrert designmetodikk og hvordan den anvendes for å utvikle brukervennlige IT-løsninger
  • Inngående kunnskap om hvordan vi identifiserer behov for digitale helsetjenester hos bruker/pasient og i helse- og omsorgstjenesten
  • kunnskap om hvordan vi planlegger opplæring i bruk av digitale verktøy i helse- og omsorgstjenesten

Ferdigheter - Studenten kan:

  • redegjøre for prinsipper for anvendelse av digitale verktøy i helse- og omsorgstjenesten
  • karakterisere, analysere og evaluere behov for digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenesten
  • karakterisere ulike typer helseteknologi med hensyn til potensial og begrensninger
  • mestre metodikk for å innhente brukerbehov og strategiske behov innen helseteknologi og e-helse
  • beskrive presise krav til løsninger innen digitale helsetjenester basert på brukers behov og et brukervennlig grensesnitt som er i tråd med gjeldende personvern og informasjonssikkerhet

 Generell kompetanse - Studenten kan:

  • vurdere muligheter og begrensninger for ulike typer verktøy som kan benyttes i digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenesten
  • kartlegge og vurdere kvantitative og kvalitative gevinster ved design, innføring og bruk av digitale verktøy i helse- og omsorgstjenesten
  • beskrive prinsipper for konstruksjon av ulike helseteknologiske systemer innen digital hjemmeoppfølging
  • finne fram til, tilegne seg og anvende faglitteratur innen e-helse, digital hjemmeoppfølging
Beskrivelse av eksamens- og vurderingsformer

Arbeidskrav:
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

  • 2 statusrapporter
  • 100% deltakelse på fysiske samlinger

Eksamen:
Eksamen består av følgende to deler

  1. Innlevering av en gruppeprosjektrapport over to semester som presenterer og dokumenterer studentens selvstyrte problembaserte prosjekt. Teller ca 70%.
  2. Gruppevis muntlig eksamen. Eksamen innledes med en 20 minutter presentasjon av prosjektet, etterfulgt av muntlig eksaminasjon knyttet til prosjektrapporten og den enkeltes bidrag i prosjektet. Teller ca 30%.

Det gis en samlet vurdering av punkt 1 og 2.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F er stryk.

Utsatt eksamen: Studenter med gyldig grunn vil tilbys utsatt eksamen for den aktuelle eksamensdelen. Dersom praktisk mulig gjennomføres den i semesteret så fort årsakene til fraværet har opphørt.

Kontinuasjonseksamen: Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen for de to eksamenskomponentene.

Undervisningsmetoder og arbeidsform

Undervisningen består av inntil 10 nettbaserte forelesninger og seminarer og to fysiske samlinger. Deltakelse på de fysiske samlingene er obligatorisk. Studentprosjektene får oppnevnt en eller flere veiledere som følger opp arbeidet med prosjektene. Omfanget på veiledningen kan variere. Hvert studentprosjekt kan bestå av inntil tre studenter.

Undervisningen støttes opp av nettbaserte undervisningsressurser og arbeid i digitalt klasserom.

Emnet foregår over to semester.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk (men med engelskspråklig lærebok og undervisningsmateriell). Enkelte forelesninger på engelsk kan forekomme.


 

Navn BM: Mobile helseapplikasjoner og -systemer
NN: Mobile helseapplikasjonar og -systemar
ENG: Mobile health applications and systems
Emnekode og emnenivå INF-3803
Omfang 10 studiepoeng
Gjennomføres Vårsemesteret 2023
Overlapp Emnet overlapper 3 studiepoeng med den teoretiske delen av INF-2710.
Anbefalt forkunnskap Emnet bygger på INF-3801.
Emnetype Emnet er obligatorisk for studenter med studierett på erfaringsbasert master i digitale helsetjenester, men kan også tas som enkeltemne på masternivå. Emnet er nett- og samlingsbasert med ett semesters varighet.
Generell adgangsinfo, opptakskrav

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

I tillegg kreves det relevant yrkespraksis tilsvarende 2 år i fulltidsstilling etter oppnådd bachelorgrad. Med relevant yrkespraksis menes at søkeren har arbeidserfaring som kan knyttes til helsesektoren (programmets profil) eller erfaring fra arbeid med oppgaver innen helsesektoren som kan relateres til utdanningen som danner grunnlaget for opptaket.

Yrkespraksis dokumenteres med attest fra arbeidsgiver. Attesten skal inneholde stillingstittel, stillingsprosent samt start og evt. sluttdato. Attesten må være datert og signert. Selvstendig næringsvirksomhet dokumenteres med ligningsattest. Relevant yrkeserfaring dokumenteres med firmaattest fra Foretaksregisteret.

Søknadskode: 9371

Søknadsfrist

1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnets faglige innhold

Emnet presenterer prinsipper for mHelse (mobile helsetjester) applikasjoner og -systemer. Emnet presenterer klassiske prinsipper for design, oppbygging og anvendelse av mHelse applikasjoner og systemer samt tar for seg nye trender innen mHelse. Spesielt vil følgende temaer bli presentert: designprinsipper og oppbygging av mHelse applikasjoner og -systemer, mobil helseoppfølging for ulike pasient- og befolkningsgrupper, motiverende og overbevisende teknologi («persuasive technology») og mekanismer for forbedret overholdelse og anvendelse av mHelse applikasjoner og -systemer, pasientrapporteringssystem og automatiske egenmålinger samt evalueringsmetoder og kriterier for å benytte mhelse applikasjoner og systemer.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper - Studenten har:

  • inngående kunnskap om aktuell forskningslitteratur om mHelse applikasjoner og -systemer
  • kunnskap om design og implementeringsprinsipper for moderne mHelse applikasjoner og -systemer
  • god forståelse for prosessen for programvareutvikling ved design og utvikling av mHelse applikasjoner og -systemer
  • omfattende kunnskap om anvendelse av mHelse applikasjoner og -systemer og hvordan disse kan bidra til pasientbehandling og pasientovervåking

Ferdigheter - Studenten:

  • kan mestre diskusjoner om ulike mHelse applikasjoner og -systemer
  • har ferdigheter i prototyping av mHelse og applikasjoner og -systemer, inkludert arkitektur, og design
  • kan evaluere adferden til en utviklet mHelse-prototype
  • kan identifisere utfordringer i mHelse
  • kan delta i grundige diskusjoner om hvordan mHelse applikasjoner og -systemer kan bidra til bedre helsehjelp

Generell kompetanse - Studenten:

  • har kompetanse til å lese litteratur relatert til mHelse, og kritisk vurdere informasjon fra den og presentere den sammenhengende
  • har tilstrekkelig innsikt til å og bidra i designprosessen av mHelse applikasjoner og -systemer
  • har tilstrekkelig kompetanse for å kritisk vurdere mHelse og applikasjoner og -systemer
  • kan holde presentasjoner om mHelse applikasjoner og -systemer
  • kan delta i diskusjoner om mHelse applikasjoner -systemer
Beskrivelse av eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

  • 2 innleveringsoppgaver
    • Hver innleveringsoppgave har et omfang på minimum 3000 ord
    • Oppgavene kan leveres gruppevis (maks tre studenter)
  • 100% deltakelse på fysiske samlinger

Eksamen:
Individuell muntlig eksamen som teller 100%.

Karakterskala: Bestått / Ikke bestått

Utsatt eksamen arrangeres så snart som praktisk mulig etter at årsakene til fravær har opphørt, og normalt senest to måneder etter at et nytt semester har startet. Det vil bli arrangert en muntlig eksamen som teller 100%.

Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen i emnet så fremt det ikke allerede arrangeres en utsatt eksamen. Da vil også studenter som ikke bestod siste ordinære eksamen få adgang til utsatt eksamen.

Undervisningsmetoder og arbeidsform

Undervisningen består av minimum 10 ukentlige 3 timers nettbaserte forelesninger og samlinger og to fysiske samlinger med 3-4 dagers varighet. Deltakelse på de fysiske samlingene er obligatorisk.

Undervisningen støttes opp av nettbaserte undervisningsressurser og arbeid i digitalt klasserom.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk (men med engelskspråklig lærebok og undervisningsmateriell).


 

Navn BM: Avanserte telemedisinske og e-helsesystemer
NN: Avanserte telemedisinske og e-helsesystem
ENG: Advanced telemedicine and e-health systems
Emnekode og emnenivå INF-3804
Omfang 10 studiepoeng
Gjennomføres Høstsemesteret 2023
Overlapp Ingen
Anbefalt forkunnskap Emnet bygger på INF-3801. Det er en fordel med INF-3802 og INF-3803.
Emnetype Emnet er obligatorisk for studenter med studierett på erfaringsbasert master i digitale helsetjenester, men kan også tas som enkeltemne på masternivå. Emnet er nett- og samlingsbasert med ett semesters varighet.
Generell adgangsinfo, opptakskrav

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

I tillegg kreves det relevant yrkespraksis tilsvarende 2 år i fulltidsstilling etter oppnådd bachelorgrad. Med relevant yrkespraksis menes at søkeren har arbeidserfaring som kan knyttes til helsesektoren (programmets profil) eller erfaring fra arbeid med oppgaver innen helsesektoren som kan relateres til utdanningen som danner grunnlaget for opptaket.

Yrkespraksis dokumenteres med attest fra arbeidsgiver. Attesten skal inneholde stillingstittel, stillingsprosent samt start og evt. sluttdato. Attesten må være datert og signert. Selvstendig næringsvirksomhet dokumenteres med ligningsattest. Relevant yrkeserfaring dokumenteres med firmaattest fra Foretaksregisteret.

Søknadskode: 9371

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret.

Emnets faglige innhold

Emnet omhandler prinsipper for design, utvikling, implementering, evaluering og integrering av avanserte telemedisinske og e-helsesystemer, inkludert systemer for telementoring, medisinsk avstandsoppfølging, klinisk beslutningsstøtte, «persuasive technology» (overbevisende teknologi) og avanserte telemedisinske applikasjoner basert på mobile systemer. Videre studeres nye telemedisinske og e-helse-trender fra den internasjonale forskningsfronten.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper - Studenten har:

  • omfattende forståelse for design, utvikling, implementering, evaluering og integrering av avanserte informasjonssystemer i helsevesenet, inkludert systemer som støtter klinikere og pasienter som personlige helsesystemer og sensorbaserte kliniske IT-systemer
  • omfattende kunnskap om erfaringer fra telemedisin/telehelse og e -helsetjenester og applikasjoner
  • god forståelse for design, utvikling og bruk av «persuasive technology» (overbevisende teknologi) innen helse

Ferdigheter - Studenten kan:

  • forstå telemedisinens rolle i helsetjenesten generelt, og i spesialisthelsetjenesten i grisgrendte områder spesielt.
  • forstå rollen og virkningen av telemedisin-baserte IT-systemer
  • forstå teknologiens innvirkning på pasientens myndighet, medisinsk behandling, sikkerhet og livskvalitet i geografiske områder med kun grunnleggende helsetjenester
  • forstå design- og implementeringsutfordringene knyttet til telemedisinske systemer

Generell kompetanse - Studenten kan:

  • designe og bidra i utvikling av nye telemedisin- og e-helsesystemer og applikasjoner
  • identifisere kjernekomponenter i kliniske IT-systemer og analysere muligheter og begrensninger ved slike systemer
  • designe og bidra i utvikling av grunnleggende «persuasive technology» (overbevisende teknologi) innen helse
  • bidra til forskning og innovasjon innen telemedisin og e -helsesystemer og applikasjoner
  • bruke kunnskap om telemedisinske tjenester på nye avanserte kliniske IKT -systemer
Beskrivelse av eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

  • 2 innleveringsoppgaver
    • Hver innleveringsoppgave har et omfang på minimum 3000 ord
    • Oppgavene kan leveres gruppevis (maks tre studenter)
  • 100% deltakelse på fysiske samlinger

Eksamen:
Individuell muntlig eksamen som teller 100%.

Karakterskala: Bestått / Ikke bestått

Utsatt eksamen arrangeres så snart som praktisk mulig etter at årsakene til fravær har opphørt, og normalt senest to måneder etter at et nytt semester har startet. Det vil bli arrangert en muntlig eksamen som teller 100%.

Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen i emnet så fremt det ikke allerede arrangeres en utsatt eksamen. Da vil også studenter som ikke bestod siste ordinære eksamen få adgang til utsatt eksamen.

Undervisningsmetoder og arbeidsform

Undervisningen består av minimum 10 ukentlige 3 timers nettbaserte forelesninger og samlinger og to fysiske samlinger med 3-4 dagers varighet. Deltakelse på de fysiske samlingene er obligatorisk.

Undervisningen støttes opp av nettbaserte undervisningsressurser og arbeid i digitalt klasserom.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk (men med engelskspråklig lærebok og undervisningsmateriell).


 

Navn BM: Forskningsseminar i digitale hjemmetjenester
NN: Forskningsseminar i digitale heimetenestar
ENG: Research seminar i digital homecare
Emnekode og emnenivå INF-3805
Omfang 10 studiepoeng
Gjennomføres Høstsemesteret 2023 og vårsemesteret 2024 (Emnet går over 2 semester)
Overlapp Ingen
Anbefalt forkunnskap Emnet bygger på INF-3801. Det er en fordel med INF-3802 og INF-3803.
Emnetype Emnet er obligatorisk for studenter med studierett på erfaringsbasert master i digitale helsetjenester og forbeholdt disse. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet er nett- og samlingsbasert med to semesters varighet.
Emnets faglige innhold

Emnet presenterer relevant forskning innen digitale helsetjenester med vekt på spesialisthelsetjenesten. Hovedvekten vil være innen avanserte prinsipper for helse-IT-systemer og applikasjoner, inkludert mobile helsesystemer og applikasjoner. Emnet tar for seg klassiske prinsipper for design og implementering av slike systemer og applikasjoner. Videre diskuterer emnet nye helse-relaterte teknologitrender fra den internasjonale forskningsfronten, inkludert kunstig intelligens, maskinlæring, health analytics, persontilpasset behandling, selvhjelpssystemer og digital hjemmeoppfølging.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper - Studenten har:

  • kunnskap om relevant og oppdatert litteratur på utvalgte områder innen e-helse, digital hjemmeoppfølging og medisinsk avstandsoppfølging
  • kunnskap om prinsipper for design og implementering for moderne helse-IT-systemer og applikasjoner
  • praktisk erfaring med design og implementering av systemer og applikasjoner innen e-helse, digital hjemmeoppfølging og medisinsk avstandsoppfølging
  • kunnskap om hvordan avanserte helse-IT-systemer og applikasjoner kan bidra til pasientbehandling

Ferdigheter - Studenten kan:

  • debattere avanserte vitenskapelige artikler om systemer og applikasjoner for e-helse, digital hjemmeoppfølging og medisinsk avstandsoppfølging
  • presentere og forklare prinsippene for avanserte helse-IT-systemer og applikasjoner
  • identifisere relevante forsningsproblemer og utfordringer innen e-helse, digital hjemmeoppfølging og medisinsk avstandsoppfølging
  • redegjøre for hvordan helse-IT-systemer og applikasjoner kan bidra til bedre helsehjelp
  • beskrive og forklare de nyeste verktøyene og teknikkene for å løse forskningsproblemer og utfordringer i helse-IT-systemer og applikasjoner

Generell kompetanse - Studenten kan:

  • finne frem til å tilegne seg avansert vitenskapelig litteratur knyttet til helse-IT-systemer og applikasjoner, og nøye trekke ut informasjon fra litteraturen og gi en helhetlig og sammenhengende presentasjon
  • stille relevante spørsmål om systemer og applikasjoner innen e-helse, digital hjemmeoppfølging og medisinsk avstandsoppfølging
  • delta i online diskusjoner om forskning på systemer og applikasjoner innen e-helse, digital hjemmeoppfølging og medisinsk avstandsoppfølging
Beskrivelse av eksamens- og vurderingsformer

Arbeidskrav:
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

  • Midtveisrapport
  • 100% deltakelse på fysiske samlinger

Eksamen:
Eksamen består av følgende to deler

  1. Innlevering av en gruppeprosjektrapport over to semester som presenterer og dokumenterer studentens selvstyrte problembaserte prosjekt. Teller ca 70%.
  2. Gruppevis muntlig eksamen. Eksamen innledes med en 20 minutter presentasjon av prosjektet, etterfulgt av muntlig eksaminasjon knyttet til prosjektrapporten og den enkeltes bidrag i prosjektet. Teller ca 30%.

Det gis en samlet vurdering av punkt 1 og 2.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F er stryk.

Utsatt eksamen: Studenter med gyldig grunn vil tilbys utsatt eksamen for den aktuelle eksamensdelen. Dersom praktisk mulig gjennomføres den i semesteret så fort årsakene til fraværet har opphørt.

Kontinuasjonseksamen: Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen for de to eksamenskomponentene.

Undervisningsmetoder og arbeidsform

Undervisningen består av inntil 10 nettbaserte forelesninger og seminarer og to fysiske samlinger av 3-4 dagers varighet. Deltakelse på de fysiske samlingene er obligatorisk. Studentprosjektene får oppnevnt en eller flere veiledere som følger opp arbeidet med prosjektene. Omfanget på veiledningen kan variere. Hvert studentprosjekt kan bestå av inntil tre studenter.

Undervisningen støttes opp av nettbaserte undervisningsressurser og arbeid i digitalt klasserom.

Emnet foregår over to semester.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk (men med engelskspråklig lærebok og undervisningsmateriell). Enkelte forelesninger på engelsk kan forekomme.


 

Navn BM: Forskningsmetoder, etikk, datasikkerhet og personvern
NN: Forskingsmetodar, etikk, datatryggleik og personvern
ENG: Research methods, etics, information security and privacy
Emnekode og emnenivå INF-3806
Omfang 10 studiepoeng
Gjennomføres Vårsemesteret 2024
Overlapp Ingen
Anbefalt forkunnskap Emnet bygger på INF-3801, INF-3802 og INF-3803.
Emnetype Emnet er obligatorisk for studenter med studierett på erfaringsbasert master i digitale helsetjenester, men kan også tas som enkeltemne på masternivå. Emnet er nett- og samlingsbasert med ett semesters varighet.
Generell adgangsinfo, opptakskrav

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

I tillegg kreves det relevant yrkespraksis tilsvarende 2 år i fulltidsstilling etter oppnådd bachelorgrad. Med relevant yrkespraksis menes at søkeren har arbeidserfaring som kan knyttes til helsesektoren (programmets profil) eller erfaring fra arbeid med oppgaver innen helsesektoren som kan relateres til utdanningen som danner grunnlaget for opptaket.

Yrkespraksis dokumenteres med attest fra arbeidsgiver. Attesten skal inneholde stillingstittel, stillingsprosent samt start og evt. sluttdato. Attesten må være datert og signert. Selvstendig næringsvirksomhet dokumenteres med ligningsattest. Relevant yrkeserfaring dokumenteres med firmaattest fra Foretaksregisteret.

Søknadskode: 9371

Søknadsfrist

1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnets faglige innhold

Emnet presenterer relevante forskningsmetoder innen helseinformatikk, etikk og forskningsetiske retningslinjer, datasikkerhet og personvern knyttet til helseapplikasjoner og forskning som omfatter pasienter og befolkningen for øvrig.

Læringsutbytte

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper - Studenten har:

  • kjennskap til historisk utvikling av forskningsetikk
  • Innsikt i forskrifter, etiske retningslinjer og tilhørende rammeverk for helseforskning
  • Innsikt i rollen til regionaletiske forskningskomitéer (REK) i Norge, samt kunne framgangsmåten for godkjenning av helseforskningsprosjekter
  • innblikk i problemer med forseelser og gråsoner og svindel i forskningsetikk
  • kunnskaper om sentrale begreper, metoder og teknikker eksperimentell forskning innen helseinformatikk
  • kunnskaper om vurdering av egnethet og betingelser for anvendelse av ulike kvalitative forskningsmetoder (intervju, fokusgruppediskusjoner, deltakerobservasjon) samt deres forutsetninger og begrensninger
  • evne til å beskriv og vurder styrkene til kvalitative metoder og deres bidrag til helseforskning
  • kjennskap til grunnleggende prinsipper innen statistiske metoder

Ferdigheter - Studenten kan:

  • anvende sentrale begreper, metoder og teknikker innen eksperimentell forskning innen helseinformatikk
  • forberede en søknad til regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) om et forskningsprosjekt og diskuter prosjektets etiske utfordringer
  • bruke sentrale forskningsprinsipper for planlegging av individuelle intervjuer, fokusgruppediskusjoner og deltakerobservasjon
  • formuler relevante forskningsspørsmål for kvalitativ forskning
  • vurder publiserte kvalitative forskningsartikler basert på kvalitetskriterier som relevans, etikk, pålitelighet og overførbarhet
  • gjennomføre en hypotesetest ved å sammenligne to gjennomsnitt (t-test)
  • gjennomføre en korrelasjonsanalyse
  • gjennomføre en regresjonsanalyse

Generell kompetanse - Studenten kan:

  • identifisere nye forskningsetiske problemer og gi innspill til forskningsetisk debatt
  • handle med moralsk integritet i forskningssammenheng
  • anvende kunnskap om ulike kvalitative metoder og forskningsdesign for å planlegge en kvalitativ forskningsstudie med konsistens mellom forskningsproblem, metodikk og metoder
  • vurder en kvalitativ forskningsartikkel basert på anerkjente kvalitetskriterier
  • vurdere og diskutere etiske spørsmål som er relevante for bruk av kvalitative metoder
  • delta i debatter om forskning og forskningsresultater basert på kvalitative metoder
  • rapportere og forstå resultater fra statiske analyser
Beskrivelse av eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

  • 2 innleveringsoppgaver
    • Hver innleveringsoppgave har et omfang på minimum 3000 ord
    • Oppgavene kan leveres gruppevis (maks tre studenter)
  • 100% deltakelse på fysiske samlinger

Eksamen:
Individuell muntlig eksamen som teller 100%.

Karakterskala: Bestått / Ikke bestått

Utsatt eksamen arrangeres så snart som praktisk mulig etter at årsakene til fravær har opphørt, og normalt senest to måneder etter at et nytt semester har startet. Det vil bli arrangert en muntlig eksamen som teller 100%.

Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen i emnet så fremt det ikke allerede arrangeres en utsatt eksamen. Da vil også studenter som ikke bestod siste ordinære eksamen få adgang til utsatt eksamen.

Undervisningsmetoder og arbeidsform

Undervisningen består av minimum 10 ukentlige 3 timers nettbaserte forelesninger og samlinger og to fysiske samlinger med 3-4 dagers varighet. Deltakelse på de fysiske samlingene er obligatorisk.

Undervisningen støttes opp av nettbaserte undervisningsressurser og arbeid i digitalt klasserom.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk (men med engelskspråklig lærebok og undervisningsmateriell).


 

Navn BM: Mastergradsoppgave i digitale helsetjenester
NN: Mastergradsoppgåve i digitale helsetenester
ENG: Master thesis in digital healthcare
Emnekode og emnenivå INF-3807
Omfang 30 studiepoeng
Gjennomføres Høstsemesteret 2024 og vårsemesteret 2025 (Emnet går over 2 semester)
Overlapp Ingen
Obligatorisk forkunnskap For å få tildelt et masterprosjekt må studentene ha bestått alle emnene i studieplanen. Programstyret kan gi unntak for inntil 10 studiepoeng i manglende emner som er mindre viktige for masteroppgaven.
Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett på erfaringsbasert master i digitale helsetjenester og er ikke tilgjengelig for noen annen kategori studenter, verken som enkeltemne eller valgfritt emne.

Studenter som planlegger å gjennomføre mastergradsprosjektet må ta kontakt med Institutt for informatikk i løpet av 4. semester, dvs. semesteret forut for oppstart av masteroppgaveprosjektet. Prosjektet må godkjennes av instituttet i henhold til en søknad i form av en veiledningskontrakt sammen med en prosjektbeskrivelse.

Emnets faglige innhold

Emnet er et 30 studiepoengs masteroppgaveprosjekt for erfaringsbasert master i digitale helsetjenester fordelt over to semester. Det faglige innholdet vil avhenge av profilen til det valgte prosjektet.

Læringsutbytte

Studenten kan selvstendig planlegge og gjennomføre et begrenset forskningsprosjekt innenfor det valgte tema, og på en vitenskapelig måte diskutere og rapportere resultatene av studiet i forhold til eksisterende litteratur på feltet.

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper - Studenten har:

  • tilegnet seg et avansert kunnskapsnivå innen digitale helsetjenester, spesielt e-helse, m-helse og medisinsk avstandsoppfølging
  • planlagt og gjennomført et forskningsprosjekt innen digitale helsetjenester
  • definert relevante og realistiske forskningsspørsmål.
  • identifisert og anvendt teorier som er relevante for mastergradsprosjektet
  • identifisert og anvendt relevante vitenskapelige metoder
  • diskutert og rapportert resultatene av studien på en vitenskapelig måte i forhold til eksisterende litteratur på feltet

Ferdigheter - Studenten kan:

  • anvende adekvate vitenskapelige metoder og utføre avanserte analyser av resultater
  • evaluere og analysere eventuelle helsedata fra prosjektet.
  • evaluere og analysere teorier, metoder og vitenskapelige studier som er publisert som del av faglitteraturen på det aktuelle området
  • arbeide selvstendig og i grupper med praktiske og teoretiske problemløsninger
  • motta veiledning og samarbeide med veiledere og medlemmer av forskergrupper

Generell kompetanse - Studenten kan:

  • demonstrere gode kommunikasjonsevner i skriving og presentasjon av vitenskapelig arbeid, både for allmennheten og for spesialister på feltet
  • forholde seg til forskningsetiske retningslinjer og atferdsregler i vitenskapelig arbeid
  • delta i forskningsprosjekter og bidra i utvikling av digitale helsetjenester
Beskrivelse av eksamens- og vurderingsformer

Eksamen inkluderer innsending av en masteroppgave innen en fastsatt frist. Fristen er satt i forbindelse med godkjenning av veiledningskontrakten for masteroppgaven, men er normalt 1. juni og 15. desember for innlevering henholdsvis våren og høsten. Mastergradsprosjektet gjennomføres normalt over to semester.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Der hvor to studenter skriver oppgave sammen gis det en felles karakter.

Dersom et masterprosjekt får karakteren "F" (stryk), kan mastergradsoppgaven sendes inn på nytt i revidert form. En ny frist for innsending vil bli fastsatt. Fristen for å levere mastergradsoppgaven på nytt er 6 uker fra tidspunktet da kandidaten ble informert om eksamensresultatet. Dersom mastergradsoppgaven får karakteren "F" en gang til, kan studenten søke instituttet om tildeling av et nytt mastergradsprosjekt.

Ikke-levert mastergradsoppgave: Dersom en mastergradsoppgave ikke blir levert innen den fastsatte fristen og søknad om utsettelse ikke er innvilget, vil studenten bli rapportert som ikke til stede ("ikke møtt") ved eksamen. Studenten kan deretter søke instituttet om tildeling av et nytt mastergradsprosjekt.

Utsatt innlevering: Dersom det gis legeerklæring, får studenten utsatt frist for å levere masteroppgaven i henhold til § 25, punkt 8 i Forskrift for studier og eksamen ved UiT. I tilfelle prosjektet ikke kan leveres innen den fastsatte fristen, kan studenten søke om utsettelse på opptil 6 uker der det er overbevisende grunner for innsending. Utsettelsen på opptil 6 uker gjelder for både deltids- og heltidsstudenter.

Undervisningsmetoder og arbeidsform

Individuell eller gruppevis veiledning over to semester. Veiledningen organiseres i henhold til gjeldende bestemmelser for veiledningens omfang. Maksimal arbeidsmengde for veiledere er 40 timer, inkludert veiledningsmøter og for- og etterarbeid.

Normalt utføres mastergradsoppgaven individuelt, men den kan også utføres som gruppearbeid med to studenter, dersom de selv setter sammen gruppen, og veileder godkjenner det. Ved utførelse i gruppe skal studentene på forhånd inngå en skriftlig avtale om forholdet. Avtalepartene er studentene i gruppen og veileder. Avtalen legges ved veiledningskontrakten som godkjennes av aktuelt programstyre.

Arbeidsomfanget for hver student tilsvarer 800-900 timers innsats fordelt over to semester.

Undervisnings- og eksamensspråk

Mastergradsoppgaven kan skrives på norsk eller engelsk.

Andre bestemmelser