Type of course

Admission requirements

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad.

Course content

I dette emnet inviteres du til å forsøke deg som historiker, hvor livsløpsteori og historisk metode anvendes på et avgrenset tema: din egen eller andres slektshistorie.

Barndom, ungdom, voksenliv og alderdom er typiske faser i et livsløp, og over tid har hendelser som kjennetegner hver fase endret seg. Eksempler kan være alder ved giftermål, andel ugifte, antallet fødsler per kvinne (og mann), barnløshet, alder ved død og hva man døde av. Hendelsene som er nevnt kan likeledes variere avhengig av faktorer som sosial klasse og etnisk tilhørighet.

Gjennom studiet skal du lage din egen eller andres slektshistorie, og denne skal møtes med historikerens blikk og kildekritiske metode. Du skal formulere spørsmål med historiefaglig relevans og bruke sentrale kilder som kirkebøker og folketellinger med et kildekritisk blikk. Du kan velge mellom å studere livsløpene til flere generasjoner (som et familietre), studere livsløpet til ett (eller flere) familiemedlemmer, eller gjøre en dybdestudie i én spesifikk livsløpsovergang for én (eller flere) familiemedlemmer.

Emnet vil ta utgangspunkt i det nære (familiehistorie) og gjennom dette utforske en forståelse av individets representasjon, hvor kontinuitet og endring av livshendelser sees i et langt tidsperspektiv.

Objective of the course

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

• Ha bred kunnskap om norsk sosialhistorie fra 1800-tallet til 1920.
• Ha god innsikt i sentrale kilder, problemstillinger og fagbegreper innen studiefeltet.
• Ha god forståelse for kildekritikken av kirkebøker og folketellinger.
• God kunnskap om etnisitet og sosiale klasser i livsløpsstudier.

Ferdigheter:

• Finne og sammenstille historiske kilder om egen eller andres slekt, avgrenset til perioden 1800-1920.
• Identifisere og diskutere sentrale kildekritiske spørsmål.
• Evne til å sammenligne den nære familiehistorie med en større sosialhistorisk kontekst, både i tid og rom.

Language of instruction and examination

Undervisningsspråket er normalt norsk.

Eksamensspråk er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamensbesvarelser på annet skandinavisk språk eller engelsk. Det må eventuelt avtales med instituttet på forhånd.

Teaching methods

Undervisningen er delt inn i fem hovedtema (bolker), som igjen har flere undertema. Det gis videobasert undervisning til hver bolk, normalt to til fire videoer av varierende lengde.

Forelesningene er tilgjengelige gjennom UiTs nettbaserte læringsplattform Canvas. I Canvas vil det bli opprettet et diskusjonsrom hvor det blir gitt veiledning og hjelp i tyding av kilder. I tillegg blir det lagt ut refleksjonsspørsmål for hvert undertema som er relevant for forelesninger, oppgaveskriving og fordypning.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Studieprogramleder avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.