Jorda gjennomgår rask endring – temperaturer stiger, isbreer og havis smelter, skoger avskoges, og miljøforurensning øker. Men hvordan kartlegger og overvåker forskere disse omfattende endringene på vår planet?

En av de mest sentrale verktøyene forskere bruker for å overvåke disse endringene, befinner seg langt over oss. Hundrevis av vitenskapelige satellitter svever i baner rundt jorden og kartlegger kontinuerlig jordas overflate og atmosfære. Disse satellittene er utstyrt med både passive og aktive sensorer som fanger opp ulike deler av det elektromagnetiske spektret reflektert fra jordoverflaten. For eksempel benyttes infrarød stråling til å måle temperaturer og overvåke vegetasjonens fysiologiske tilstand.

I denne læringsaktiviteten får elevene muligheten til å ombygge et vanlig webkamera til et nærinfrarødt kamera, og teste det på gjenstander av ulik temperatur. Dette gir innsikt i hvordan ulike deler av det elektromagnetiske spektret kan visualisere og avsløre informasjon om vår verden. Elevene vil deretter analysere satellittbilder fra COPERNICUS-programmet, for å kartlegge skogbranner, flommer, vulkanutbrudd og tilbaketrekking av isbreer.

Opplegget gir elevene praktisk erfaring med hvordan elektromagnetiske bølger kan benyttes i forskning og overvåkning av jordas tilstand. Det viser også hvordan fjernmåling og romteknologi ikke bare er viktige forsknings- og utdanningsområder ved UiT, men også en voksende industri i Nord-Norge.

Deler av undervisningen kommer til å foregå på engelsk.

Opplegget berører følgende kompetansemål:

Naturfag VG1:

• Utforske og beskrive elektromagnetisk og ioniserende stråling

Geografi (VG1/VG2):

• utforske og presentere geografiske forhold og prosesser ved å bruke ulike kilder, inkludert kart

Geofag (VG2/VG3):

• Opplegget kan hjelpe elevene i gang med å utforske ulike geofaglige problemstillinger. Ta tidlig kontakt hvis det er noe spesielt elevene skal utforske ved hjelp av satellittdata, så prøver vi å tilpasse opplegget deretter