Under overflaten
Jordens klima forandres stadig, men endringene som er observert de siste tiårene er mer uttalte og dramatiske enn før. Klimaendringer er derfor ikke bare en fremtidig spådom, de skjer her og nå. Temperaturforandringer registreres over hele verden, også i det atlantiske vannet langs norskekysten.
Vi har målt en temperaturøkning på 0,7 °C i den norske kyststrømmen over de siste to tiårene, forteller forsker Mari Skuggedal Myksvoll fra Havforskningsinstituttet.
En del av temperaturøkningen skyldes naturlige variasjoner, men mesteparten ser ut til å komme fra global oppvarming, forklarer hun.
Endrede klimaforhold, slik som økt havtemperatur, høyere surhetsgrad og lavere oksygeninnhold i vannet, sammen med økt forurensning påvirker normale fysiologiske prosesser hos alle marine organismer. Allerede nå ser man dramatiske effekter hos enkelte arter. Hvordan vil dette påvirke helsa til havets fiskebestander? Klarer fisken å balansere effektene av alle disse innvirkningene og samtidig beholde normale kroppsfunksjoner, eller vil det samlede stresset bli for stort?
Det er viktig med økt kunnskap om hvordan klima- og miljøforandringer påvirker fisken for å forstå hvilke konsekvenser dette vil ha for havbruksnæringen i fremtiden, forteller førsteamanuensis Kim Præbel ved Norges fiskerihøgskole.
Andre forutsetninger gir nye utfordringer
Gjennom overvåkningsprogrammer følger man utviklingen av nåtidens mest alvorlige sykdommer hos oppdrettslaks, men det er forventet at både produksjonsvekst, nye produksjonsformer og klima- og miljøendringer kan introdusere nye helsetrusler. Varmere hav kan føre til at en rekke fiskearter forflytter seg nordover. Slike endrede vandringsmønstre hos villfisk kan føre til introduksjon og spredning av nye sykdommer til oppdrettsfisk.
Utbrudd av mange av dagens kjente fiskesykdommer knyttes ofte til stressfaktorer som flytting, håndtering eller økt vanntemperatur. Noen sykdommer gir kun alvorlige sykdomstegn og dødelighet hvis vanntemperaturen blir for høy. Et eksempel på en slik ny sykdom er amøbegjellesykdom (AGD) hos laks. AGD har forårsaket store tap i produksjonen av laks i Australia (Tasmania) siden 1980-tallet. På midten av 1990-tallet ble amøben som forårsaker sykdommen oppdaget i Atlanterhavet og den vandrer stadig lenger nord. I 2011 og 2012 hadde den forflyttet seg helt til Irland og Skottland og nådde Færøyene i 2013. AGD ble første gang påvist i Norge i 2006, men ble deretter ikke rapportert i årene frem til 2012. Det er underlig, kommenterer Anne-Gerd Gjevre, forsker og fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet. Vi vet ikke årsaken til dette fraværet, men det kan skyldes klimatiske forhold. I perioden 2013-2014 kom det urovekkende rapporter om økt forekomst av sykdommen.
Økt sjøtemperatur kan ha gitt gunstigere levevilkår for amøben og dermed bidratt til at AGD har etablert seg i norsk oppdrett i løpet av den siste tiårsperioden, forteller forsker Anne-Gerd Gjevre.
Amøben er nå funnet helt opp til Troms, men foreløpig har man kun sett sykdomsutbrudd opp til Nord-Trøndelag. Somrene 2015 og 2016 var relativt kalde og nedbørsrike, noe som gir lavere sjøtemperatur og saltholdighet. Dette er forhold som er ugunstig for amøben og kan forklare hvorfor det ble mindre problemer med AGD enn vi fryktet, forteller hun.
Økt vanntemperatur vil også kunne føre til flere tilfeller av algeoppblomstring, forteller Kim Præbel, leder av forskningsgruppen for genetikk ved Norges fiskerihøgskole (NFH). Alger som før var harmløse kan begynne å produsere giftstoffer når vanntemperaturen ligger til rette for det. I Skottland og Canada har man sett at slike giftstoffer raskt kan drepe all fisk i berørte områder. Vi har i flere år jobbet målrettet med utvikling av genetiske verktøy for tidlig påvisning av disse artene, siden vi ikke vet hvor mye vanntemperaturen kan stige før for eksempel ADG og algeoppblomstring blir et enda større problem langs hele norskekysten, sier Præbel.
Genetisk variasjon og bakterieflora påvirker helse
Laksen er genetisk tilpasset kaldt vann. Dette innebærer at kroppens fysiologiske prosesser som energiomsetning, vekst og immunforsvar virker best i fiskens normale temperaturområde på 4 – 12°C. Dersom fisken må oppholde seg i vann som har høyere eller lavere temperatur enn optimalt vil dette påvirke prosessene. Fisken vil forsøke å finne tilbake til kroppens normale balanse og hvor lett den klarer det avhenger av hvor stor påvirkningen er. Denne kampen om å holde balansen skaper et indre stress for fisken. Hvordan dette stresset påvirker almenntilstanden er foreløpig ikke godt nok kjent.
I naturen vil vil seleksjon (naturlig utvelgelse) føre til at populasjoner over generasjoner responderer på endrede miljøbetingelser, dvs. at individer som har de rette genkombinasjonene til å overleve i et nytt miljø vil ha størst suksess med å videreføre sine gener til neste generasjon. I en tid hvor miljøet forandrer seg mye og hurtig vil oppdrettslaks ikke ha samme mulighet for å respondere, siden seleksjon bare forekommer via avlsprogrammene.
Vi behøver mer kunnskap om hvordan oppdrettslaks vil respondere på klimaendringer, forteller Præbel.
Hos mennesker har man i senere tid funnet ut at kroppens totale sammensetning av mikroorganismer (mikrobiomet) har avgjørende betydning for helsen vår. Den naturlige bakteriefloraen vi bærer på kan påvirke utviklingen av både sykdom og allergier. Per i dag har vi liten kjennskap til laksens mikrobiom og hvordan dette påvirker fiskehelsen. Vi kjenner heller ikke til om, eller hvordan, mikrobiomet vil påvirkes av forandringer i klima og miljø. Vi jobber for å få mer kunnskap om mikrobiomet, hvordan dette påvirkes av eller påvirker sykdomsutbrudd og hvilken rolle det har for ferskvanns og sjøvannstilpasning, sier Præbel.
Påvisning av nye sykdommer
Usikkerheten knyttet til fremtidige miljø- og klimaendringer er stor, forteller Bjarne Reinert, fiskehelsesjef ved Lerøy Seafood Group AS. Endring i sjøtemperatur, omveltning av vann i fjordsystemer, endringer i oksygeninnhold i vannet og forandringer i lokale økosystem vil endre produksjonsbetingelsene og påvirke næringen, forteller han.
All erfaring og historikk tilsier at fremtidens havbruksnæring vil stå ovenfor nye sykdomsutfordringer og kunnskap i skjæringspunktet mellom miljø, teknologi og biologi vil være vesentlig for fremtidig utvikling, sier fiskehelsesjef Bjarne Reinert.
For å kunne forebygge sykdom og behandle syk fisk er det viktig å vite hvilke smittestoff som forårsaker tilstanden og hvordan de påfører fisken skade. For mange av dagens sykdommer har man diagnostiske tester hvor smittestoffet kan identifiseres. De diagnostiske verktøyene vi har i dag fungerer greit når vi vet omtrent hva vi leter etter, men når det dukker opp noe nytt og uventet blir det problematisk, forteller Kristoffer Berglund Andreassen, fiskehelsebiolog ved Vesterålen Fiskehelsetjeneste AS.
Men hvordan går man frem ved nye og ukjente sykdommer som det ikke finnes tester for? Hvor skal man lete når det ikke er kjent hva man leter etter? Kunnskap om hvordan nye sykdommer utvikler seg og hvordan de smitter er svært viktig i årene som kommer. Det samme gjelder hvilke arter som kan bære på sykdommene og hvilke arter som blir syke av smitten.
Vi er avhengige av diagnostiske metoder som sikrer at vi faktisk finner riktig sykdomsårsak, selv når den er sammensatt, sier fiskehelsebiolog Kristoffer Berglund Andreassen.
De fleste av dagens tester baserer seg på påvisning etter at fisken er smittet, noe som betyr økt smittefare innen og mellom anlegg i tiden det tar før smittet fisk utvikler sykdom. Men hva om man kunne overvåke smittefaren i “nå-tid” gjennom å undersøke om smitten finnes i omgivelsene? Og for flere sykdommer samtidig?, spør Præbel. Utvikling av diagnostiske verktøy som kan gjenkjenne flere sykdomsforårsakende mikrober samtidig, både i miljøet og på fisken, vil være viktig som en del av overvåkningen av kjente og nye sykdommer, avslutter han.
Havbruk i fokus ved Universitetet i Tromsø
For å kunne stille forberedt og iverksette virksomme tiltak mot fremtidige utfordringer er det viktig med aktiv kunnskapsproduksjon. Hvordan klimaforandringer vil påvirke havbruksnæringa gjennom biologiske og genetiske effekter er et sentralt spørsmål. Det er spesielt behov for økt fokus på utvikling av nye molekylærbiologiske og genetiske metoder som raskt og sikkert kan identifisere aktuelle parasitter, smittestoffer og nye sykdommer. Dette er fokusområdene for genetikkgruppen ved NFH og kunnskapen vil være en viktig komponent i UiT sin havbrukssatsing.
I tilknytning til forskningsmiljøet som jobber med genetikk og bioinformatikk utlyses det nå ledig stilling som førsteamanuensis i fiskebiologi. Andre områder som styrkes med nyansettelser er fôr, ernæring og vekst, stress og velferd, samt immunologi.
Les mer om UiT sin havbrukssatsing her:
Kunnskapsrikt bidrag til ei blå fremtid
Forebyggende arbeid for fremtidens fiskehelse
