Russisk nordområdepolitikk
Nordområdenes rolle i russisk sikkerhetspolitikk har endret seg betydelig i de to tiårene som er gått siden den kalde krigens slutt. Kolahalvøya, som var verdens mest militariserte område, er blitt åpnere og tilrettelagt for sivil aktivitet. Det kommer frem i ny doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø.
 |
| Kristian Åtland. Foto: privat. |
Verdens mest militariserte område
Åtland har analysert nordområdenes rolle i sovjetisk og russisk sikkerhetstenkning under og etter den kalde krigen.
- Under den kalde krigen var Kolahalvøya et av verdens mest militariserte områder, forteller Åtland. Den europeiske delen av Arktis spilte en sentral rolle i sovjetisk forsvarsstrategi, ikke minst som operasjons- og transittområde for missilbærende ubåter. Sovjetunionens nordvestlige hjørne og havområdene utenfor fremstod som en frontsone der to militære blokker stod steilt mot hverandre, og der det var de militære som satte premissene for utviklingen.
Gorbatsjovs tale ble vendepunkt
Mikhail Gorbatsjovs "Murmansk-tale" i oktober 1987, der sovjetlederen tok til orde får å gjøre Arktis til en "fredssone" og en internasjonal samarbeidsarena, skulle bli et viktig vendepunkt for regionen.
- Utover på 1990-tallet ble det etablert nye regionale samarbeidsordninger og lagt til rette for større grad av samkvem mellom myndighetsorganer, bedrifter, institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner på begge sider av Russlands nordvestlige grense, sier Kristian Åtland. Samtidig begynte sivil-militære relasjoner på russisk side å endre karakter. Den russiske oljeindustrien overtok den dominerende stilling som de militære hadde hatt frem til midten av 1980-tallet. Russland har med andre ord langt på vei omdefinert sine sikkerhetspolitiske interesser i regionen for å legge til rette for petroleumsvirksomhet og annen sivil aktivitet i og rundt Barentshavet. Denne endringsprosessen kan sammenfattes i begrepet "desikkerhetisering", skriver Åtland.
Om doktoranden
Kristian Åtland, f. 1967, har tidligere studert russisk, historie og øststatskunnskap og har en cand. philol.-grad fra Universitetet i Oslo (1994). I perioden 1994-2002 var han ansatt i Utenrikstjenesten, hvor han gjennomgikk UDs aspirantkurs og tjenestegjorde som konsulent i Politisk avdeling/Russlandskontoret, ambassadesekretær ved Ambassaden i Kiev, og konsul ved Generalkonsulatet i San Francisco. I 2002 ble han ansatt som russlandsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt/Avdeling for analyse. I 2007-2008 var han gjesteforsker ved University of California, Berkeley. Åtland har utgitt en rekke artikler og forskningsrapporter om Russland og russisk sikkerhetspolitikk, med et særlig fokus på nordområdene.
Kontaktperson:
Kristian Åtland, tlf. 63 80 77 22, mobil 908 09 956, e-post: kristian.atland@ffi.no
