Avslører laksens fiender
Lakseoppdrettere taper penger år etter år fordi de ikke kjenner sine fiender godt nok. Men nå har DNA-forskere ved UiT funnet ut hvordan vi kan avsløre kjeltringer som lakselus og «dødsalger» før de angriper.
Fingeravtrykk i vann
Dette er en kraftfull metode som vil gjøre ting mye enklere i fremtiden, mener DNA-forsker Owen Wangensteen fra Norges fiskerihøgskole
Metoden går ut på at alle organismer, slik som fisk, alger og lakselus, kan påvises med en revolusjonerende teknologi som analyserer DNA-spor direkte i havvann. DNA-sporene stammer for eksempel fra hudceller, ekskrementer og blod som organismene etterlater i vannet. Slikt fritt DNA kalles miljøDNA, og det blir som et slags etterlatt fingeravtrykk i havvannet.
Med en metode som kartlegger alle DNA-kopier i havvannet samtidig, kalt metabarkoding, klarer forskerne å påvise spor etter alle artene som har beveget seg i havvannet.
– Det finnes også studier som gjør lignende med DNA-spor på blomster, der man kan se hvilke insekter som har landet på blomstene, forteller Kim Præbel som er prosjektleder i miljøDNA-prosjektet.
– Metoden vil i fremtiden gjøre det lettere å forebygge sykdommer og iverksette riktig behandling, før katastrofen inntreffer. Vi jobber med å få på plass en åpen og tilgjengelig database som kan hjelpe oppdrettsnæringen, forteller prosjektlederen.
Flere angrep i fremtiden
I fremtiden vil utbrudd som den såkalte "dødsalgen" stod for i vår, bli mer vanlige på grunn av klimaendringer, forteller Owen Wangensteen.
– Med vår DNA-metode kan vi oppdage parasittene og sykdommer før de skader fisken. Det er på en måte et tidlig alarmsystem. Ved å ta regelmessige vannprøver, vil oppdretterne kunne oppdage om det er fare på ferde, ved å gjøre enkle vannanalyser av hvilke DNA som er i vannprøven.
Forskerne kaller sin database for DUFA - DNA universal databank for fiskeri og akvakultur. I fremtiden vil dette være et komplett DNA-kartotek for alle organismer i norsk oppdrettsnæring, som kan revolusjonere norsk havbruksnæring og forvaltningen av denne.
- Det vi gjør nå er å kartlegge og sortere genene til alle parasitter som kan angripe, det er en tidkrevende og kanskje litt kjedelig jobb, men det er det aller viktigste steget hvis miljøDNA skal ha nytte i norsk havbruksnæring, forteller Wangensteen.
Kan overvåke økosystemet i havet
- Det vil også være fint å analysere havet regelmessig i fremtiden, slik at man kan se om det er algeoppblomstringer og lignende, før de i det hele tatt kommer i nærheten av merdene, mener forskerne. Ved å ta slike regelmessige vannprøver vil man også kunne se om det fins DNA fra ulike fiskearter i havet, som er på vei nordover i forbindelse med klimakrisen. Da kan man for eksempel si at "nå er tunfisk kommet inn i vårt økosystem".
MiljøDNA-metoden fungerer som et slags fiskegarn, men på et molekylært nivå...et slags molekylært garn som fanger opp alle organismer og som kan fortelle hvordan økosystemet forandrer seg, forklarer Præbel.
- For å gjøre dette må vi ha DUFA på plass. Sånn som det er nå så har vi de fleste fisk og virveldyr på plass, mens de små virvelløse dyr og mikroalger fortsatt trengs å jobbes med. Det er vanskelig å få støtte til disse prosjektene og til utvikling av DUFA, men det er svært viktig arbeid som kan ha svært stor nytteverdi når det er ferdig, både for havbruksnæringen og for de marine økosystemene, sier Præbel.
Kompliserte lakselus
I Norge er det anslått at oppdrettere taper mellom 5 og 8 milliarder kroner på grunn av lakselus hvert år, og lusa truer også villaks og sjøørret. Derfor mener Wangensteen og Præbel at miljøDNA-metoden kan hjelpe oppdretterne og forhindre økonomiske tap, fordi man kan komme lusa i forkjøpet. De jobber nå med å få på plass metoden og finspisse den.
- Både lakselus og torskelus angriper laks, og andre typer fiskelus fins også i våre fjorder, disse er veldig vanskelig å separere i vannprøvene, forteller Wangensteen.
Derfor må forskerne være nøye. I helt ferske forskningsresultater har de funnet ut at arvestoffet til lakselusa varierer veldig, til og med i merder som er helt nær hverandre. Per idag forvaltes lakselus i Norge som en stor genetisk enhet, men det viser seg at lakselusa ikke bare er lus.
- Våre resultater viser at lusa tilpasser seg raskt til miljøet, kanskje som et resultat av produksjonen, sier Præbel.
Arvestoff varierer fra merde til merde
Forskerne har funnet ut at arvestoffet varierer mellom lokaliteter, men også fra år til år. Så lakselus på et anlegg kan være veldig genetisk forskjellig fra naboanlegget, forteller Præbel.
- For de som kjenner til evolusjonsprinsipper, så vet man at organismer kan utvikle seg og bli forskjellig utifra ulike miljø og næringsforhold som eksisterer på ulike øyer, så på en måte er et oppdrettsanlegg en liten "øy" i denne sammenhengen, forklarer Præbel. Han mener at fremtidens havbruksnæring vil få en mer kostnadseffektiv og miljøvennlig produksjon dersom man tester hvilken genetisk enhet som lusa på anlegget tilhører og se hvilke behandlinger de responderer best på. Da vil krigen mot lusa kunne gå litt mer i laksens favør.
Hvis du vil vinne krigen, så må du kjenne din fiende. Derfor er det er viktig å ta hensyn til disse ulikhetene som eksisterer, for å kunne behandle lusa mest mulig effektivt, sier forskerne.
Forskningstorget på AQUA NOR 2019
Du kan møte Owen Wangensteen og Kim Præbel på Forskningstorget på havbruksmessen AQUA NOR i Trondheim (20.-23. august 2019).
Prosjektene presenteres på miniseminar Hvordan sikre frisk fisk? - onsdag 21. august, kl. 15:00 og Lakselusa - vår bitreste fiende - torsdag 22. august, kl. 10:30 på Forskningstorget.
Forskningstorget er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Nofima, Veterinærinstituttet, Akvaplan-niva, NINA (Norsk institutt for naturforskning), NORCE, SINTEF Ocean/NTNU, UiT – Norges arktiske universitet, Nord universitet, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering), Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.
Besøk oss på stand nr. A 125-138 Aqua Nor 2019
