Master med fokus på psykisk helse i skolen
I en kvalitativ intervjustudie forklarer masterstudent i spes. ped. ved UiT, Henriette Joks, hvordan grunnskolelærere i Sápmi tilrettelegger for elever med såkalte internaliserte psykiske vansker.
Med fiktive navn – «Anne», «Marit» og «Laila» – svarer tre lærere i Sápmi på Joks sine spørsmål om elevers psykiske helse i skolen og hvordan skolen kan legge til rette for elever som sliter.
Angst og depresjon
I masteroppgaven sin i spesialpedagogikk ved UiT, tar Henriette Joks for seg hvordan grunnskolelærere kan legge til rette for elever som sliter med såkalte internaliserte psykiske vansker. Hun har trukket frem tre forskningsspørsmål som fører til konklusjonen.
Tilbaketrekking, angst og depresjon, samt stillhet og passivitet er de begrepene som er innbefattet i Joks sitt ene forskningsspørsmål: «Hva er lærernes forståelse av begrepet internaliserte psykiske vansker?»
«Som lærer må man trå varsomt, det er nesten som å forsøke å gå på tynn is»
Psykiske vansker i samisk kultur
Det andre forskningsspørsmålet hun fokuserer på, er «Hvordan opplever lærerne forståelse for psykiske vansker i samisk kultur?»
For å finne svar på disse spørsmålene har Henriette Johnsen Joks foretatt kvalitative intervjuer med to lærere som jobber ved grunnskoler i Sápmi og en lærer som nylig arbeidet ved en grunnskole i Sápmi.
En av konklusjonene på forskningsspørsmål nummer to, om forståelse for psykiske vansker i samisk kultur, er at «det er blitt mer åpenhet for psykisk helse og uhelse i samisk kultur». Og tilsvarende at det er mer åpenhet om spørsmålene i skolen, noe Joks mener kan vise at skole og samfunn trekker i samme retning.
Kompetansen viktig
Det tredje forskningsspørsmålet handler om «Hva vektlegger lærerne som forutsetninger for å kunne tilrettelegge for elever med internaliserte psykiske vansker?»
Her beskriver Joks fire funn i sin masteroppgave. Først handler det om betydningen av kompetanse for at lærerne skal kunne tilrettelegge for elever med «internaliserte psykiske vansker». Gode relasjoner er neste funn, mens det tredje viser at samarbeidet hjem-skole er en viktig forutsetning for å lykkes. Det fjerde funnet her, er at informantene i studien legger vekt på lærersamarbeid.
Også nabolandene
Joks tar også for seg hvordan hun ser at man kan fortsette forskningen på de spørsmålene hun har tatt opp.
Hun skriver blant annet dette:
«Jeg har i denne oppgaven fokusert på den norske siden av Sápmi. I forlengelse av denne studien kunne det vært interessant å undersøke hvordan andre områder i Sápmi jobber med tilrettelegging for elever med internaliserte psykiske vansker. Man kunne gjort en stor undersøkelse med deltakere fra hele Sápmi, både Finland, Norge, Sverige og Russland. På denne måten kunne man fått en flersidet studie på tvers av landegrenser, der likheter og ulikheter fremkommer.», heter det i oppgaven.
En mulig doktorgrad?
Og så er spørsmålet om Joks ser for seg å fortsette med dette temaet til et doktorgradsarbeid?
– Jeg har ingen umiddelbare planer om noen PhD, men kanskje får jeg en gang i fremtiden lyst til å ta en PhD, det får tiden vise, sier Henriette Joks. Hun arbeider i dag som språk- og informasjonsrådgiver ved SANKS i Karasjok. (SANKS: Er en del av Finnmarkssykehuset og er en forkortelse for Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus). Masterstudent Henriette Joks er 27 år og oppvokst i Karasjok hvor hun har en stor familie.
– Jeg har ikke selv barn, men har tre søstre, tre brødre pluss mamma og pappa og fordi jeg selv er same har jeg hatt lyst til å forske innenfor det samiske, sier hun.
Kan gå videre
Joks slår fast at funnene i hennes masteroppgave kan gi grunnlag for videre studier.
«Resultatene i studien tyder på at tilrettelegging er omfattende, og kan innebære alt fra fysiske tiltak til mellommenneskelige relasjoner. Det er mange ting lærere må kunne, huske og tenke over. Uansett så indikerer funnene i denne studien at lærere har en viktig rolle når det kommer til elever med internaliserte psykiske vansker. Jeg ønsker å avslutte med et sitat fra en av informantene. Dette sitatet gjorde inntrykk på meg, da det illustrerer hvor forsiktige lærere må være, og hvordan en må prøve seg frem: «Som lærer må man trå varsomt, det er nesten som å forsøke å gå på tynn is.» (Laila).», heter det i Joks sin oppgave.
