Byråkratiet sett med fiskeøyne
Johan H. Williams gikk på det første fiskerikandidatkullet på Norges fiskerihøgskole i 1972, og visste tidlig at han ville jobbe i Fiskeridepartementet. Denne uka holder han gjesteforelesning ved UiT om sine mange år i staten.
– Jeg ville til departementet, det var et mål tidlig i utdannelsen. Jeg har hatt andre jobber i utlandet, men da jeg kom tilbake til Norge, ønsket jeg meg tilbake til departementet. I forelesningen skal jeg snakke litt om hvorfor og om mine erfaringer, sier Johan H. Williams.
Han kan se tilbake på 44 år i staten, etter at han fikk sin første jobb i det som da het Fiskeridepartementet – nå Nærings- og fiskeridepartementet – i 1977.
Har støttet seg til fagmiljøet i Tromsø
– Utdannelsen min hadde alt å si for at jeg fikk jobb i departementet. Jeg fikk testet ut hvordan denne typen utdannelse egnet seg i forvaltningen. Jeg var den første som begynte å jobbe der fra Norges fiskerihøgskole, sier Williams.
Avdøde professor og fiskerinestor Abraham Hallenstvedt var veilederen hans da Williams skrev kandidatoppgaven sin.
– Han ble en rådgiver for meg hele livet. Jeg har hatt mye nærkontakt med fiskerihøgskolen hele yrkeslivet mitt. Det har vært sentralt å ha fagmiljøet i Tromsø å støtte meg til når det har kommet nye utfordringer, sier Williams.
– Vi har enorm makt
Onsdag 5. oktober holder han en gjesteforelesning på Norges fiskerihøgskole (NFH) i forbindelse med at det er 50 år siden skolen ble etablert. Williams er fra Bø i Vesterålen, men har bodd i Oslo siden 1978. Han er begeistret for å få være med og feire skolens 50-årsjubileum. Williams skal bruke forelesningen til å snakke om hvordan det har vært å jobbe i Nærings- og fiskeridepartementet, om generelle byråkratiske utfordringer, og forholdet mellom politikere og embetsverket.
– Jeg går ganske grundig gjennom de ulike utfordringene jeg har møtt i de 44 årene jeg har jobbet i den norske stat. Å jobbe i et departement er annerledes enn i andre offentlige etater. Vi har enorm makt, og det å være bevisst på at man har makt er viktig. Det sentrale er å være ydmyk og ikke ta makten for gitt, sier Williams som blant annet vil gå inn i hvordan embetsverkets rolle er å være både tjener og vaktbikkje for politikerne.
Hadde to ballaster innen fiskeri
Og han vil snakke om det å være leder.
– Jeg begynte som saksbehandler, og min første lederrolle var da jeg ble ekspedisjonssjef. Jeg møtte store lederutfordringer. Skismaet mellom å være en flink fagperson og en god leder er interessant. Det er ikke gitt at man er en flink leder selv om man er dyktig fagperson, sier Williams.
Han vil også inn på hvordan man best kan forberede seg til utfordringene man møter i fiskerinæringen.
– Selv fikk jeg nok en trygghet gjennom alt jeg kunne fordi jeg kommer fra et fiskerisamfunn, i tillegg til at jeg fikk en sentral utdanning. Dermed hadde jeg to viktige ballaster, sier Williams.
Fra røyk og kaffe til frukt og vann
Forelesningen vil også handle noe om endringene som har skjedd i årene siden 1977.
– Da jeg begynte i departementet, serverte vi røyk og kaffe på pauserommet. I dag er det frukt og vann. Hele samfunnet har endret seg i disse årene, men selve næringen er også profesjonalisert. Fiskeri har i dag en stor betydning for samfunnet og har fått en fantastisk status. Som ekspedisjonssjef hadde jeg i 1997 et mål om å få fremmet en lønnsom fiskeflåte, og det har jeg klart, sier Williams, før han legger til:
– Det diskuteres om man endret for mye for å oppnå lønnsomhet, og at verdiene ble for konsentrert. Det må man være åpen for å diskutere. Men vi oppnådde lønnsomhet.
