Det skjer noe innen toppidretten. Man har begynt å snakke om mensen.
Kan kunnskap om mensen bidra til at flere kvinner lykkes i toppidrett?
Det fins en treningsmyte om kvinner. Myten går ut på at du ikke trener hardt nok hvis du fortsatt har mensen. Det er noe viktig med denne myten, men den er helt feil: Hvis du mister mensen på grunn av trening, så er det fordi du ikke tilfører kroppen nok næring og det du driver med ikke er bærekraftig over tid.
På den måten er mensen en viktig budbringer, den kan gi oss signaler på om vi jenter eller kvinner kjører oss selv for hardt.
– Om man går på hormonell prevensjon som fører til fravær av blødning mister man denne kontrollen. Det er en av ulempene med å ikke ha naturlig menstruasjon, sier Tina Pettersen Engseth. Hun er doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet og forsker i FENDURA-prosjektet, om kvinnelige utholdenhetsutøvere.
Samtidig trekker hun fram at hormonell prevensjon kan bidra til å redusere enkelte plager, slik som kraftige blødninger.
– Vi kan ennå ikke si noe konkret om hvordan menstruasjonssyklusen eller bruk av hormonell prevensjon kan påvirke prestasjon på gruppenivå.
Derfor anbefaler vi en individuell tilnærming med utgangspunkt i hver enkelt utøvers respons og oppfatning av menstruasjonssyklusen og bruk av hormonell prevensjon, sier Engseth.
Men kan det ha noe å si om vi får i oss nok mat?
Energibalansen
– Hvis man mister mensen så er det et varseltegn om en ubalanse i energibudsjettet vårt. Det betyr at kroppen ikke får nok mat i forhold til hvor mye man trener, sier John Osborne, postdoktor i FENDURA-prosjektet.
– Mat er bensin for både trening og restitusjon.
Han sier at det er veldig viktig at trenere tenker på utøverne i et langtidsperspektiv. Og kvinner har større sjanse for å ha for lite energi tilgjengelig. Da blir mat ekstra viktig.
– Få utøverne deres til å spise nok mat. Det påvirker helsen deres.
Han forklarer at unge mennesker bygger beinmasse tidlig i livet, den beinmassen skal de ha også når de er gamle. Hvis man mister mensen så har man høyere risiko for å utvikle beinskjørhet seinere i livet, fordi kroppen ikke får nok energi til å bygge beinmasse.
– Få utøverne deres til å spise nok mat. Det påvirker helsen deres, sier John Osborne.
– Det gjelder å ta ned belastningen tidlig nok, og ikke vente til du må, sier Øyvind Sandbakk professor i bevegelsesvitenskap ved NTNU og professor II ved UiT.
Han er en av de andre forskerne som jobber i FENDURA-prosjektet.
Kanskje kan det å ta hensyn til kvinners menstruasjonssyklus gjøre at treningen bli mer bærekraftig over tid?
Utøveren
Ariane Daleng er langrennsløper på Team Sparebanken Nord-Norge (SNN) rekrutt.
Hun syns forskningen til FENDURA-prosjektet om kvinnelige utholdenhetsutøvere er interessant.
– Jeg har selv vært med på studien da jeg gikk på skilinja på videregående i Nordreisa, så når Tina forteller kan det godt hende hun snakker om meg, sier Daleng.
Hun forteller at da hun var med i prosjektet så noterte hun ned i treningsdagboka si hvordan hun følte seg på trening, om hun følte seg klar til å trene og andre ting.
Hun sier at hun lærte mye om menstruasjonssyklusen sin, og at de også la opp treningen etter dette.
– Jeg merket at jeg hadde litt dårligere prestasjon under blødningsfasen. Derfor tok vi ikke de hardeste øktene da, men trente heller litt lettere. Så gjennomførte jeg heller de tyngre øktene når jeg følte meg mer pigg, før eller etter mensen.
Men det har ikke alltid vært like naturlig for kvinner å snakke med skitreneren sin, som ofte er en mann.
Treneren
Truls Hallen er skitreneren til Ariane Daleng. Han trener to jenter og syv gutter på Team SNN rekrutt. Han forteller at menstruasjonssyklus er noe de snakker med jentene på teamet om.
– Det var ikke noe man snakket om før. Det er egentlig de siste 2-3 årene etter at FENDURA-prosjektet startet at vi begynte å snakke om det, sier Hallen.
Nå forsøker vi å legge treningen litt opp etter dette, sier treneren, som også er fysioterapeut ved Tromsø Helse og Idrettsklinikk.
– Syklusen var ikke noe man snakket om før, sier trener Truls Hallen.
– Det handler om å bygge bro mellom forskning og praksis, få det til å bli anvendt, sier Håvard Klemetsen, sportslig ansvarlig i Olympiatoppen Nord.
Og kanskje kan forskningen bidra til at flere kvinner kan lykkes i toppidretten?
Forskeren
Øyvind Sandbakk forteller at mange jenter stagnerer i idretten i slutten av tenårene. At mange gir seg for tidlig.
– Mange kvinner trenger lengre tid før kroppen virkelig begynner å respondere, sier Sandbakk.
Se for eksempel på Anne Kjersti Kalvå som er 30 år nå, og opplever først nå sitt virkelige gjennombrudd innen skisporten. Også utøvere som presterte godt tidlig, som Marit Bjørgen og Therese Johaug, hadde den beste delen av sin karriere når de nærmet seg 30.
– Høy motivasjon og god helse er en utrolig god indikator på om noe er bærekraftig over tid, sier Sandbakk.
Han mener at det må en nasjonal strategi på plass for å få idrettskvinner til å fortsette satsningen lengre. Hvis man bare fortsetter som før, så vil det bare forsterke det som allerede går bra. Det er nemlig flest menn som lykkes i toppidretten i Norge.
– Det på tide med et paradigmeskifte innen toppidretten, sier Sandbakk.
Han forteller at det er over 70 prosent menn og under 30 prosent kvinner som har tatt Olympiske medaljer de siste årene. Det er en trend som har vedvart siden 1992.
– Høy motivasjon og god helse er en utrolig god indikator på om noe er bærekraftig over tid, sier Sandbakk.
Forskerne prøver blant annet å finne ut hvorfor den norske toppidrettsmodellen fungerer best for menn og utvikle kunnskap som er spesielt rettet mot kvinner.
– Forskning er et redskap til å forstå den virkelige verden, sier Øyvind Sandbakk.
Han sier at vi gjennom forskningen kan finne ut hva det er som gjør at noen lykkes. Også kan det dukke opp nye problemstillinger i toppidretten som vi igjen kan forsøke å finne løsningen på.
Det kommer daglig ny forskning om kvinner, idrett og mensen. Kanskje vil flere kvinner lykkes i framtiden ved å basere treningen på de nye forskningsresultatene?
Les også: Kan trening lagt opp etter menstruasjonssyklus gi bedre prestasjon?
