– Kan bringe fram nye løsninger som samfunnet trenger
En ny modell for internasjonalt studentsamarbeid kan gi nye løsninger på miljøutfordringer i nordområdene. – Motiverende og konstruktivt, sier UiT-studenter.
På konferansen Arctic Circle, som nylig ble holdt i Reykjavik, deltok også UiT-studenter som har arbeidet med å finne svar på tunge miljøspørsmål i nordområdene og Arktis.
Studentene er knyttet til to programmer: Arctic Blue Economy: International Graduate Student Research Cohort og The Arctic Academy for Social and Environmental Leadership (ARCADE).
Der kan studentene få mulighet til å fordype seg i natur- og samfunnsutvikling i Arktis samtidig som de samarbeider på tvers av fagdisipliner. Programmene er et samarbeid mellom UiT og universiteter på Island, Storbritannia, Grønland, USA og Canada.
Mennesker, profitt og planet
Blant UiT-studentene som deltok i Reykjavik var Veslemøy Mantor, masterstudent i økotoksilogi og Magnus Vandbakk, bachelorstudent i biologi.
De to presenterte sine funn på konferansesenteret Harpa sammen med studenter fra partneruniversiteter i programmet Arctic Blue Economy; University of Iceland, University of Maine i USA, Robert Gordon University i Storbritannia og University of New Brunswick i Canada.
Et viktig fokus for studentenes prosjekter er å finne løsninger på miljøutfordringer enten på et lokalt nivå eller et kommersielt plan.
Veslemøy Mantor har forsket på spredning av plastsøppel i Arktis. Ifølge henne er omfanget på 8-10 millioner tonn plastsøppel i året. For å løse miljøproblemene knyttet til forsøplingen foreslår hun tiltak som resirkulering, forbud eller regulering av langdistansetransport, nye løsninger for innpakking, mindre bruk av plast i produkter eller skattelegging.
Mantor forteller at hun har opplevd det som lærerikt, inkluderende og positivt å delta en internasjonal studentkohort og at hun har fått god oppfølging.
– Det har vært motiverende. Verden blir jo bare mindre når man får være med på slike ting og en blir mer engasjert. Både fra starten av kohorten og selv nå, de siste timene, har jeg fått nye faglige innsikter. Når en jobber med ulike tema får en plutselig nye perspektiver fra andre fagdisipliner. Man føler at man virkelig er sett og inkludert, forteller Mantor.
Brenner for tareskoger
Magnus Vandbakk presenterte funn fra sin granskning av tareskoger, som er viktige for å opprettholde livet i havet – og i tillegg skaper økonomiske gevinster.
Han påpekte at overfiske fører til at bestanden av sjøpiggsvin, som spiser tareskog, vokser. Blant forslagene hans for å motvirke denne utviklingen er kommersiell fangst av sjøpiggsvin, eventuelt at «bruk» av steinbit og otere kan bidra til å redusere bestanden av sjøpiggsvin.
For Vandbakk var det konstruktivt å delta i den internasjonale studentkohorten, og dele erfaringer og kunnskap med andre på Artic Circle.
– Det er tareskoger jeg brenner for. Men jeg er blitt oppmerksom
Studentene har underveis fått veiledning av Jeanette Hammer Andersen, professor ved Norges fiskerihøgskole. Hun mener studentenes forskning og anbefalinger øker vår kunnskap om økosystemer og samfunn i Arktis.
– Studentene bidrar med kompetanse og nye ideer innen blå bioøkonomi som kan bringe fram nye løsninger som samfunnet trenger. Det kan hjelpe oss med å tenke mer helhetlig om hvordan disse endringene påvirker både naturmiljøet og samfunnene som er avhengige av det, sier Hammer.
I programmet studentene deltar i vektlegges faktorene «people, profit and planet», omtalt som «triple bottom line». Med dette som utgangspunkt utfordres studentene til å se en sak fra flere sider.
– Den tverrfaglige tilnærmingen lar studentene se på problemene fra ulike perspektiver, og vil gi en bredere forståelse av kompleksiteten i klimaendringene i Arktis og hvordan de påvirker økosystemene og samfunnene her, sier Jeanette Hammer Andersen.
Lytter til lokalsamfunn
Studenter fra UiT har i år også deltatt i The Arctic Academy for Social and Environmental Leadership (ARCADE). Der har i alt 14 studenter, gjennom egen forskning og tverrfaglig samarbeid, kartlagt miljøutfordringer i Arktis.
Forskningsresultatene er deretter omformet til anbefalinger for politiske og forvaltningsmessige veivalg, som kan bidra til et mer informert offentlig ordskifte.
ARCADE er et program som ledes av Center for Arctic Studies i samarbeid med tre partneruniversiteter: UiT, University of Greenland og University of Iceland.
Etter å ha deltatt i 10 måneder på intensive prosjekter, med assistanse og veiledning fra professorer på de fire partneruniversitetene, presenterte studenter sine funn under Arctic Circle.
En som har fulgt og veiledet studentene i denne læringsprosessen er Marc Lanteigne, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT.
– Styrken ved ARCADE-prosjektet er at det ikke bare fokuserer på kun ett eller to aspekter ved klimaendringer i Arktis. Studentene kommer fra hele den vest-nordiske regionen og utenfor. De bringer med seg kunnskap fra en rekke fagdisipliner, alt fra antropologi, geologi, rettsvitenskap og statsvitenskap. De har muligheten til å lære fra regionale eksperter og fra hverandre, påpeker Lanteigne.
For Lanteigne er det avgjørende å bringe inn mange stemmer i diskusjonen om hvordan klimakrisen kommer til å påvirke Arktis. Da understreker han at det viktig å finne løsninger ikke bare på et regionalt eller nasjonalt nivå, men også at lokalsamfunn lyttes til av forskere.
– ARCADE-studentene har hatt muligheten, med feltarbeid i Tromsø, på Sør-Island og Grønland, til å lære og få en bedre forståelse av at klimaendringer ikke bare handler om tall og modeller. Det handler også om virkelige steder, lokalsamfunn og utfordringer, sier Lanteigne.
En annen modell for samarbeid
Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen forteller at han er imponert over hva studentene har fått til ved å delta i programmene som krysser både landegrenser og fagdisipliner.
– Man blir jo rett og slett litt rørt når man kommer og hører hvor flinke og dedikerte studentene er og ikke minst hvor engasjerte de er i viktige tematikk. Det er jo veldig artig å høre på hvordan de har arbeidet sammen og hvilken verdi det internasjonale samarbeidet har. En ser også at det har gitt gode resultater at de har fått veiledning av dyktige professorer på de universitetene som samarbeider.
Olsen utelukker ikke at de to programmene kan være begynnelsen for flere andre initiativer preget av en høy grad av integrering mellom universiteter.
– Dette er en helt annen måte å samarbeide på for vårt universitet. Vi har utvekslingsavtaler hvor studenter kommer og tar kurs hos oss og vi sender våre ut. Vi driver naturligvis også vanlig forskningssamarbeid mellom to forskningsinstitusjoner. Men dette er en helt annen modell for samarbeid som vi absolutt bør gjøre mer av, legger Olsen til.
