Fikk heder for å redde ærfugl og krykkje
Sjøfuglbestanden i verden stuper, også i Nord-Norge. Nå har forskerne og partnere i prosjektet FUGLAN VEIT fått hederlig omtale for sitt redningsforsøk, spesielt for hekkeinstallasjonene i byer.
Forsknings- og utviklingsprosjektet FUGLAN VEIT var nominert til bolig og byplanprisen 2023, som ble delt ut i Tromsø 9. november. Prosjektet gikk nesten til topps, og fikk hederlig omtale av prisutdeler Norsk bolig og byplanforening.
– Det er virkelig «ei fjær i hatten» til FUGLAN VEIT å få nasjonal oppmerksomhet gjennom denne prisen, og spesielt stas at sameksistens mellom menneske og fugl vektlegges i en bo- og byutviklingspris! 2023 ble en dramatisk hekkesesong for sjøfuglene, da fugleinfluensaen rammet landsdelen og spesielt Finnmark hardt. Behovet for handling til å hjelpe sjøfuglene er mer påkrevd enn noensinne, sier prosjektleder ved UiT Norges arktiske universitet, Bente Sundsvold.
Prosjekt som flere bør lære av
Prisen er delt ut annethvert år siden 1978, og prosjektene som var nominert til prisen i 2023 – skulle ha et særlig fokus på hvilken betydning prosjektet har for klima- og naturkrisene. Det ble sendt inn hele 17 prosjekt til vurdering. Nordre Follo kommune vant prisen, mens FUGLAN VEIT og Oslo kommune fikk hederlig omtale.
– For de prosjektene Juryen velger å hedre, er det lagt vekt på at prosjektene viser vilje og evne til å overskride grenser for både kunnskapsinnhenting og gjennomføring. Og, i tillegg er det lagt vekt på at prosjektene har stor overføringsverdi og er inspirerende for andre, skriver juryleder Gisle Løkken til UiT. Hele hedersomtalen kan du lese i faktaboksen nederst i denne saken.
FUGLAN VEIT er finansiert gjennom Norsk Forskningsråds portjefølje Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling, og prosjektet har finansiering ut 2024. Partnere i prosjektet er UiT, Sámi allaskuvla og NINA, Mearrasiida, Vardø Næringsforening, Varanger Museum, Kiberg bygdelag, BIOTOPE og Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv. Hovedmålsetningen til prosjektet er å redde sjøfugl.
Bygget krykkjehotell til hekking
Sjøfuglene er en del av en lang og rikholdig historie om sameksistens mellom menneske og fugl i Nord-Norge. Prosjektet ønsker å løfte lokalkunnskapen og skape nye allianser i forvaltning og omsorg for truede sjøfugler i en tid med store klima og miljøutfordringer. Press på arealbruk er en av naturkrisens store utfordringer, hvor FUGLAN VEIT vil skape større forståelse for sameksistens mellom artene – også i byene.
– Gjennom nært samarbeid med partnerne i Vega, Vardø og Porsanger er flere tiltak gjort for å bedre hekkesituasjonen. I Kiberg har bygdelaget i samarbeid med FUGLAN VEITs partnere i Vardø bygd et krykkjehotell på et gammelt ishus, for å avbøte riving av et falleferdig fiskemottak som i 2022 huset 150 par hekkende krykkjer. Krykkjehotellet var klart til årets hekkesesong og fuglene sjekket raskt inn, forteller Bente Sundsvold.
I Tromsø har kommunen, kunst- og arkitekturmiljøer og FUGLAN VEIT forskere, gjennomført en massiv snuoperasjon i forståelsen av bykrykkja. «Ho kommer med et budskap» har vært FUGLAN VEITs krykkjeforsker Tone Reiertsen (NINA) sitt mantra i formidlingen av bykrykkjas behov.
Det er med andre ord en stor gjeng alliansepartnere som alle fortjener en stor fjær i hatten for denne prisen. Inspirerende, sier Sundsvold.
HEDERLIG OMTALE AV FUGLAN VEIT
Bolig- og byplanprisen 2023 – hederlig omtale tildeles FUGLAN VEIT, for utforskning av sameksistens mellom mennesker og truet sjøfugl.
Fuglan veit, er et tverrfaglig forsknings- og utviklingsprosjekt som samler ulike offentlige og private aktører – med mål om å øke bevissthet og kunnskap om sjøfuglers betydning i den nordnorske kystkulturen. På grunn av sammensatte årsaker knyttet til klima- og miljøendringer er i dag ulike sjøfuglbestander over hele verden og langs norskekysten i sterk tilbakegang. I denne kritiske situasjonen ønsker prosjektet å hente frem tradisjonell kunnskap om sameksistens mellom mennesker og sjøfugl, der det er spesielt fokus på de to sirkumpolare artene ærfugl og krykkje. For ærfugl er det spesielt samvirket mellom mennesker og fugl på Vegaøyene som har vært studert, og for krykkja er det tilrettelegging for hekking i Vardø og Tromsø som har vært spesielt utforsket. Krykkja har hatt en tilbakegang på 80% siden 1990-tallet, og har de senere årene i økende grad og av ulike årsaker trukket inn i byene for å hekke – noe som har utfordret våre oppfatninger om biologisk mangfold og urban sameksistens mellom mennesker og dyr. I Tromsø har et unikt samarbeid mellom forskere og kunstnere vist at det er mulig å få til temporære hekkeinstallasjoner, og på grunnlag av disse erfaringene utfordres prosjektet til å finne permanente løsninger i større skala der sameksistens blir et aktivum for både mennesker og fugl.
Prisen er et signert trykk av en versjon av verket SÁBMI 1975 av den samiske forfatteren og kunstneren Hans Ragnar Mathisen / Elle-Hánsa / KEVISELIE (01.07.1945
