Rektor i felt med SAMINOR 3
Gjennom å være feltarbeider for en dag på Lyngseidet, fikk rektor Dag Rune Olsen direkte erfaring med hvordan data samles inn i en av Nord-Norges største helseundersøkelser.
Den stasjonære feltstasjonen på Sørheim brygge fremsto i fargerik høstprakt ved Lyngenfjorden, på tross av litt regn og gråvær torsdag 3. oktober. UiTs rektor hadde byttet ut dress og kontor med helsetøy og praktisk feltarbeid i regi av SAMINOR. I løpet av dagen fikk han være med på alt fra måling av høyde og vekt, til sjekk av blodtrykk og gripestyrke.
Fakta om SAMINOR-undersøkelsen
- En helse- og levekårsundersøkelse i områder med samisk, norsk og kvensk bosetting.
- 49 utvalgte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag blir besøkt av undersøkelsen.
- Rundt 80 000 personer mellom 40-79 er invitert til å være med på undersøkelsen.
- Den tredje undersøkelsen, SAMINOR 3, startet opp for ett år siden.
- Les mer om SAMINOR på uit.no.
– Jeg syns det er viktig å få innblikk i det som er kjernevirksomheten vår, noe som er vanskelig hvis jeg bare skal sitte på kontoret og jobbe strategisk. Min forståelse av hele organisasjonen blir bedre av at jeg kommer meg ut og får snakket med folk, sier Olsen og understreker betydningen av forskning på samiske og kvenske forhold:
– Dette er særlig viktig med tanke på oppfølgningen av arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Folkehelsen i nord har vært dårligere sammenlignet med resten av landet. Å forske på dette er helt nødvendig, og det var jo en av hovedgrunnene til at UiT ble opprettet i sin tid.
Undersøkelse på hjemmebane
Datainnsamlingen til SAMINOR 3 startet i Røros i 2023, og vil fortsette til Finnmark i 2025. Dette er data som vil være med å danne grunnlag for utviklingen av helsetjenestene både lokalt, regionalt og nasjonalt. To av dem som deltok i Lyngseidet var Kåre Fjellstad (54) og Liv-Merete Sørensen (60). De er begge ansatt i Lyngen kommune, henholdsvis som teknisk sjef og leder for helse og omsorg.
– Jeg er veldig glad for selve helsesjekken, samtidig som det er fint å kunne bidra til et viktig forskningsprosjekt. Det blir så nært her på brygga, undersøkelsen kommer helt hjem til oss. Det er profesjonelle folk som gjør jobben og det inngir til tillit. Å delta har kun vært en positiv opplevelse for meg, forteller Fjellstad.
Sammenligner med data fra 2014
Liv-Merete Sørensen er opptatt av at folkehelsa blir kartlagt i nord. Hun lurer på om Nord-Norge skiller seg ut fra resten av landet, eller om det ikke er så stor forskjell.
– Jeg tenker at det blir spennende å sammenligne tall og data fra SAMINOR 2 for ti år siden. Er det noe med vår livsstil her i nord vi må følge ekstra med på?
– Hva syns du om selve undersøkelsene?
– Ikke noe problem. Hvis jeg skal nevne noe, så var det litt mange spørsmål på forhånd. Hele 150 til sammen og det bør man være forberedt på, for det tok sin tid å få svart på alt, sier Sørensen.
Måler temperaturen på folkehelsen i nord
SAMINOR 3 er en gratis helsesjekk for befolkningen i nord, som på samme tid er et viktig bidrag helseforskning. Selve undersøkelsen tar cirka tre kvarter for de fleste, utenom aldergruppen 70 til 79 som har en tilleggsjekk på en halv time.
Det blir tatt blod-, urin- og hårprøve av alle, og noen får muligheten til å gå med aktivitetsmåler på kroppen i en uke. Det måles høyde, vekt, liv- og hoftevidde, blodtrykk, lungefunksjon, hvilepuls, hjerterytme (EKG) og gripestyrke på alle deltakerne.
På et senere tidspunkt får de aktuelle kommunene en oppsummering av hvordan det står til med helsa til innbyggerne sine på et overordnet nivå - og ikke minst: resultatene skal brukes i forskning.
Folkehelsen i nord har vært dårligere sammenlignet med resten av landet. Å forske på dette er helt nødvendig, og det var jo en av hovedgrunnene til at UiT ble opprettet i sin tid.
