– Vi bør identifisere sårbarheter og usikkerhet
Sikkerhet og beredskap bør være et satsingsområde innenfor Det internasjonale polaråret (IPY) i 2032–33, mener to forskere ved UiT.
Det internasjonale polaråret (IPY) er et internasjonalt program der forskere fra hele verden bidrar med forskning som kan gi nye svar på ubesvarte problemstillinger om natur og samfunn i Arktis.
De vitenskapelige prosjektene i IPY strekker seg over to år. Fra det første internasjonale polaråret ble arrangert i 1882–83 er det gjennomført fire ganger, det siste i 2007–08. Her ble også forskning på den globale, økonomiske, og geopolitiske relevansen ved den arktiske regionen inkludert som eget felt. Blant annet ble det åpnet opp for ny forskning på hvilke følger den politiske dynamikken mellom USA, Europa og Russland får for Arktis.
Nå som det femte internasjonale polaråret planlegges for 2032–33, med utgangspunkt i den sjette rapporten til FNs klimapanel, forventer flere UiT-forskere at også sikkerhet og beredskap utgjør et satsingsområde.
Å inkludere forskning på sikkerhet og forvaltning i den arktiske regionen ville være en naturlig, svært ønskelig og nødvendig utvidelse av rammeverket for IPY.
Utvidelse av forskningsrammer
– Å forbedre vår forståelse av rollen til arktiske samfunn, for å styrke og opprettholde en bærekraftig og sikker arktisk region, er relevant for å kunne bygge videre på demokratiske prosesser og samfunnstillit, sier Gunhild Hoogensen Gjørv, professor ved Senter for fredsstudier (CPS), og Arctic Six Chair i sikkerhetsstudier.
Gjørv understreker at det er viktig at forskningsbidragene til IPY tar i betraktning hva menneskelig, samfunnsmessig, statlig sikkerhet innebærer i hele regionen.
– Fortsatt forskning på sikkerhet og styring i Arktis er avgjørende for ethvert arktisk forskningsinitiativ som går i bredden, understreker Gjørv.
Også Gjørvs kollega, postdoktor Malgorzata Smieszek-Rice, ved Norges fiskerihøgskole, UiT, støtter utspillet fra Gjørv.
– Å inkludere forskning på sikkerhet og forvaltning i den arktiske regionen ville være en naturlig, svært ønskelig og nødvendig utvidelse av rammeverket for IPY. Gitt at situasjonen i nordområdene utvikler seg svært raskt, trenger vi svar på noen av de mest presserende sikkerhets- og forvaltningsspørsmålene angående Arktis – og vi trenger forskning for å svare på slike spørsmål, sier Smieszek-Rice.
Begge forskerne deltok nylig på Arctic Circle-konferansen, der IPY 2032–33 var et sentralt tema i flere sesjoner.
Sårbarhet og usikkerhet
Gjørv påpeker at dagens komplekse situasjon fører til stadig flere hybride trusler, i form av desinformasjon, hacking, sabotasje og etterretningsinformasjon, hvor målet er å utnytte svakheter i samfunnsveven.
For å forstå hva dette innebærer mener Gjørv det er viktig å samle kunnskap fra et bredt tverrfaglig lag med forskere og eksperter, med bakgrunn fra samfunnsvitenskap, humanistiske fag og naturvitenskap. Et slikt fagfelleskap mener hun kan sikre en helhetlig forståelse av hvor sårbare – eller robuste – arktiske samfunn er.
– Ingen styringsform er perfekt, og derfor er det avgjørende å få en bedre forståelse av styringsformer over hele Arktis. Vi bør kunne identifisere sårbarheter og usikkerhet som stammer fra nåværende praksis, og forestille seg og utforme tiltak for å forbedre forvaltning som får positive konsekvenser for sikkerheten og velferden til arktiske samfunn og arktiske stater, uttaler Gjørv.
Å forbedre vår forståelse av rollen til arktiske samfunn, for å styrke og opprettholde en bærekraftig og sikker arktisk region, er relevant for å kunne bygge videre på demokratiske prosesser og samfunnstillit.
For Gjørv er det viktig å få en bedre forståelse av hva beredskap betyr i tider med krise eller konflikt, og hvordan befolkningen og samfunn i Arktis påvirkes.
– Forskningsprosjekter som prioriterer kapasitet på dette området, innen samfunnsvitenskap og humaniora, vil bidra til å styrke tillit, styring og sikkerhet over hele Arktis-regionen, konkluderer Gjørv.
Kartlegging av ubesvarte spørsmål
Hvilke ubesvarte spørsmål om Arktis som bør utforskes blir kartlagt av International Arctic Science Committee (IASC). De innkaller forskere, politikere, frivillige organisasjoner og andre aktører til The International Conference on Arctic Research Planning (ICARP).
På konferansen gjøres det opp status for arktisk forskning på internasjonalt plan, og forslag til nye satsingsområder legges fram. Den neste konferansen kalles ICARP IV og skal holdes i Colorado, USA, i 2025.
Smieszek-Rice har bidratt til kartleggingen som gjøres i forkant av ICARP IV. Det finnes flere områder for forskning som nå er under vurdering, påpeker hun.
– Blant områdene som er verdt å nevne er en mer systematisk undersøkelse av mekanismer og effektivitet ved vitenskapsdiplomati, og spørsmål relatert til forskning som kan brukes til både sivile og militære formål. Og når det gjelder forvaltning i Arktis, kan det være aktuelt å se nærmere på i hvilken grad samfunnsinstitusjoner er dynamiske og effektive midt i et geopolitisk skifte. I tillegg finnes det en rekke spørsmål som er verdt å granske når det gjelder Arktis' rolle i en global orden som er i endring, konkluderer Smieszek-Rice.
