– Nå går flyalarmen. Vi må løpe. Takk for nå!
Bård Borch Michalsen på Handelshøgskolen ved UiT Harstad var midt i en forelesning med ukrainske studenter da flyalarmen gikk i Ukraina.
– Så ble vi brutt. Det ble stille. Jeg satt trygt på kontoret mitt i Harstad og lurte på hva som skjedde med dem. Var de trygge? Traff bombene universitetet? Litt senere fikk jeg heldigvis en melding med et bilde fra bomberommet. De hadde det bra alle sammen, forteller Bård Borch Michalsen.
Til tross for at krigen herjer i Ukraina, er det mange som bidrar der de kan for å prøve og holde sivilsamfunnet i gang. Fra kontoret i Harstad er Bård Borch Michalsen er en av dem.
Via Teams holder han undervisning og utdanner studenter i Ukraina. I november hadde klassen på 10 studenter eksamen og alle besto.
– Alle kan gjøre noe for å hjelpe. Jeg kan gjøre dette. Det er mitt lille bidrag for å hjelpe den ukrainske befolkningen tilbake på beina når krigen en gang er over, sier han.
Mer enn en fyr nesten fra Nordpolen
Det er ikke første gang Bård har undervist i Ukraina. Prosjektet han var med i, startet opp tilbake i 2005. Da begynte Ukraina å nedbemanne forsvaret og tidligere militære, og deres ektefeller måtte omskoleres til sivile jobber.
Selv har han vært med i prosjektet siden 2015. Og undervist både digitalt og fysisk på universitetene i Ukraina. Forskjellen mellom norske og ukrainske studenter er store.
– I Ukraina er det alltid vanskeligere å få en god kontakt med studentene i begynnelsen. De følger et strammere hierarki, som nok henger igjen fra tiden med Sovjetunionen. For dem er læreren høyt i hierarkiet. Jeg føler meg behandlet som en blanding av en konge, norsk utenriksminister og filmstjerne, sier han.
Av respekt verken snakker studentene eller stiller spørsmål under forelesningene. Mens i Norge er han vant med en litt mer avslappet forelesning hvor elevene er aktive og delaktige.
Bård liker å ha kontakt med studentene og i løpet av årene har han sett hvor enkelt stemningen kan endres ved at hver student bruker 30 sekunder på å presentere seg selv første dag foran klassen. Det er noe som verken går på bekostning av kultur eller verdier.
– Vi er ikke der for å misjonere om vår vestlig kultur og verdier. Vi er der kun for å bidra med forelesning av enkelte fag, understreker han.
Jeg skal tilbake til Ukraina så snart jeg kan. Jeg stiller opp og bidrar med det jeg kan for å bygge opp Ukraina igjen.
Men å undervise i et annet land, kan også by på utfordringer.
– Vi underviser på engelsk. Men det skal også sies at ikke alle snakker like godt engelsk. Da har vi hatt tolk med på undervisningen, som er litt uvant for meg. Det mest spesielle jeg har opplevd er den oversendte presentasjonen min, som var på engelsk, ble oversatt til ukrainsk. Da må jeg innrømme at jeg ble litt satt ut og sleit med å huske nøyaktig hva jeg hadde skrevet på presentasjonen. Men jeg lot som ingenting og tror det gikk bra, forteller han og ler.
Fikk nei til utenlandsreise
Han har mange gode opplevelser etter flere turer til Ukraina og skryter av at møtet med befolkningen og kulturen alltid har vært positivt.
– Ukrainerne er generelt veldig hyggelige, og jeg har alltid blitt tatt godt imot. Jeg har blitt godt introdusert til kulturen deres både via tradisjonelle drakter, mat og jeg er blitt invitert med på mange ulike museer. Jeg har alltid følt meg trygg, sier han.
Som et tegn på et godt vennskap fikk han en tradisjonell drakt som brukes under markeringen av frihetsdagen i Ukraina.
Helt siden Bård fikk denne drakten, har han hatt den på seg på jobb for å markere frihetsdagen uavhengig om han er i Ukraina eller underviser i Norge.
Da han i år ble forespurt om å holde foredrag, hadde han lyst å reise tilbake til Ukraina.
– Universitetet det var snakk om ligger mer på vestsiden og skal være trygt. Men det var for usikkert og jeg ble frarådet fra å reise både fra utenriksdepartementet, forsikringsselskapet og UiT. Dermed ble det forelesninger via Teams denne gang, sier han.
Han forteller at flere av byene han har vært i har vært eller er under angrep.
– Det er helt forferdelig å tenke på. Jeg har mange gode minner derfra. Jeg har også møtt og blitt kjent med så mange flotte mennesker. Hva som har skjedd med dem, Det er ikke sikkert jeg noen gang vil vite hva som har skjedd med dem, sier han.
En ting er han imidlertid sikker på:
– Jeg skal tilbake til Ukraina så snart jeg kan. Jeg stiller opp og bidrar med det jeg kan for å bygge opp Ukraina igjen, avslutter han.
