Norsk polarinstitutt, fra pol til pol og ingenting imellom
Hei mitt navn er Andreas Vold og under praksisperioden hadde jeg en unik mulighet til å tilbringe tiden min ved Norsk Polarinstituttet. Polarinstituttet er et viktig organ under Klima- og Miljødepartementet, som spiller en nøkkelrolle i å fremheve og utvikle polar kunnskap gjennom kartlegging og ved å tilby faglige strategiske råd. Jeg fikk æren av å jobbe i forskningsavdelingen, spesifikt innenfor glasiologi og geologi, hvor de var et lite team på fire bergrunnsgeologer. Polarinstituttets bidrar til samfunnet ved å levere vital kunnskap og rådgivning til den norske stat om polare temaer. Dette inkluderer alt fra geologiske kart og bevegelsene til isbreer, til forskning på biodiversitet og andre studier i polare områder. På daglig basis er geologenes oppgave å dokumentere og publisere rapporter basert på deres forskning fra ekspedisjoner i både Antarktis og Svalbard, som igjen tjener som grunnlag for råd til den norske stat om polare spørsmål.
På Polarinstituttet er de ansattes daglige oppgaver vanligvis sentrert rundt å skrive vitenskapelige publikasjoner, men en like essensiell, om enn ofte oversett, oppgave er digitaliseringen av gamle feltdagbøker og rapporter. Denne uken fikk vi som oppgave av å tolke og digitalisere feltrapporter, disse inneholdte vanligvis selve rapporten, en feltdagbok og ett fysisk lokalitets kart.
Disse rapportene kunne strekke seg så langt tilbake i tid som 1960-tallet. Vår jobb var å oversette disse historiske dataene til georefererte punkter i QQGIS, en stor database for geologiske data fra Antarktis. Hovedmålet var å sammenligne gamle kart for å identifisere og georeferere spesifikke lokaliteter nevnt i rapportene til den moderne databasen. Selv om ikke alle punktene matchet med dagens satellittbilder, brukte vi teknikker som "educated guess" for å bestemme plasseringen av en «stor stein» som forskerne hadde funnet midt på isen. Disse punktene skulle også ha med eventuelle kommentarer, foto-id og prøve id (for bergartsprøver). Å utforske forskernes dagbøker var utrolig spennende; det ga et unikt innblikk i deres hverdag, inkludert reisen til Antarktis, som var betydelig annerledes da enn nå, værforholdene de møtte, og deres spesielle opplevelser. Noen ganger ga disse opplevelsene opphav til ganske interessante sitasjoner, for eksempel da de kom til en ny lokalitet 200 meter sør for nunataket "Jøtullkuken" som i dag er endret til "Tommelen".
For å utføre de nødvendige analysene og plassere de riktige punktene i QGIS, var det essensielt for oss å ha en solid forståelse innen geologi. Denne kunnskapen var avgjørende for oss å kunne tolke innholdet av rapportene som ble skrevet for opptil 60 år siden, det å bestemme hvilken data som skulle plottes, og eventuelle kommentarer som skulle legges til. Disse kommentarene kunne handle om alt fra bergartstyper til observasjoner gjort i felt, og uten den geologiske kompetansen vi har bygget opp gjennom tre år, ville disse oppgavene ha vært langt mer tidskrevende og forvirrende. Og slutten av uken fikk vi være med på bingo og kake, der uken ble feiret med et velfortjent kakestykke eller fem.
