Jeg visste ikke helt hva jeg forventet da jeg satt på båten til Harstad, klar, men litt nervøs for hvordan neste dag ville bli. 

Da vi kom frem, møtte vi de ansatte som vi skulle følge i løpet av ukene vi skulle være der: Olaf Theissen, Katrine Gotliebsen og Siv Moholt. Olaf er en geokjemiker for Subsurface-teamet, og ga oss oppgavene vi skulle gjøre den første uken. Katrine er geofysikeren, og var med oss mesteparten av den andre uken. Siv Moholt er avdelingsleder, og hjalp oss med onboardingen og å bli kjent med de ansatte.

Arbeidsmiljøet i Subsurface-teamet hos Equinor var en utrolig kjekk og varierende gjeng. Å bli kjent med teammedlemmene både under arbeidet og i de hyggelige pausene var en stor glede. Spesielt var kaffepausene – rikelig tilgjengelige – et høydepunkt, takket være en imponerende variasjon av kaffe og kakao fra kaffemaskinen. Lunsjtidene tilbød også en perfekt anledning til å styrke båndene med kollegaene. Kantinen var en opplevelse i seg selv, med et utvalg som inkluderte en fristende salatbar, dagens suppe, og varmmat som kunne rivalisere med enhver restaurant, alt til en overraskende rimelig pris.

En av de første oppgavene vi ble satt til, under Olafs veiledning, var å lage brønnkorrelasjoner ved hjelp av gamle brønndata fra Sokkeldirektoratets offentlige sider. Dette arbeidet, mens tilsynelatende grunnleggende, la et viktig grunnlag for vår forståelse av stratigrafien i og mellom forskjellige brønner. Det lærte oss også verdien av å kunne bestemme nytten av å bestille seismisk data fra andre produsenter, en avgjørende komponent i letingsprosessen.

Da vi endelig fikk tilgang, åpenbarte det seg en ny verden av data. Overføringen av data fra den gamle databasen vi hadde brukt til den nye, var ikke bare tidskrevende, men også en dyp dykkelse i læring. Vi måtte navigere oss gjennom et minefelt av nye definisjoner og forkortelser, et arbeid som Olaf beskrev han gjorde i fritiden mens han så på TV – en kommentar som både forundret og inspirerte praksisgruppen.

I løpet av den andre uken var Katrine vår veileder og oppgavegiver. Hun skulle introdusere oss til programmet Petrel, som

er et veldig brukbart program som har alle mulige funksjoner, som å kartlegge strategrafiske overflater via seismisk data, eller å planlegge brønner. Programmet ga oss et helt nytt perspektiv på geofysiske modelleringsmuligheter.

Denne uken følte vi virkelig at vi fikk leke med teknologien, dykke ned i dataene og trekke ut informasjon på måter som både var utfordrende og utrolig givende. En av de øvelsene jeg syntes var spesielt spennende var kartleggingen av havbunnen, takbergarter, hvor oljen og gassen kan være, og kvartærlaget i barentshavet ved bruk av seismisk data. Det var som om at jeg oppdagde noe nytt med hvert museklikk.

Under praksisen hos Equinor var det tre fagområder som virkelig skilte seg ut. Stratigrafi og sedimentologi hjalp oss med å peile ut hvor oljen faktisk kunne skjule seg, ved å forstå berglagenes historie og hvordan de er bygget opp. Strukturgeologi ga oss nøkkelen til å tolke de geologiske kreftene som former landskapet dypt under oss, noe som er essensielt for å finne de beste stedene å bore etter olje. Og når det kommer til seismisk tolkning, så var det som å ha røntgensyn—det ga oss muligheten til å se gjennom jordskorpen for å spore opp skjulte oljereserver. Alle disse elementene samarbeidet for å male et klart bilde av undergrunnen, noe som er helt avgjørende i jakten på olje og gass.

Min tid i GeoPraksis-kurset hos Equinor har vært en utrolig reise fylt med ny kunnskap, praktisk erfaring og verdifulle menneskemøter. Fra de første dagene av læring og utforskning til de siste prosjektene med Petrel og kartlegging av havbunnsoverflaten, har hvert skritt vært berikende. Jeg er dypt takknemlig for muligheten til å vokse faglig og personlig, og ser frem til å ta med meg disse lærdommene videre i min geologiske karriere. Takk til Equinor, mine mentorer og medpraktikanter for en uerstattelig opplevelse som markerer begynnelsen på et spennende neste kapittel.