KEY NOTES

PRESENTASJON AV ÅRETS KEYNOTES OG ABSTRAKT FOR INNLEGG

Eva Merete Bjerkholt er tilsatt som professor i pedagogikk, Universitetet i Sørøst-Norge og professor II ved Høgskolen i Innlandet. Spesialområde innen forskning er å utvikle kunnskap om overgang fra lærerutdanning til yrke og veiledning som strategi for læring og kritisk refleksjon i utdanning og yrke. Hun leder det nasjonale Nettverk for veiledning av nyutdannede lærere, det nordiske tverrsektorielle nettverket «Nordic Teacher Induction: Sustainable  Ecosystem for Mentoring Newly Qualified Teachers (NTI-SEM)» og i ledelsen av det Europeiske tverrsektorielle nettverket «Teacher Induction and Mentoring in Europe (TIME)». Hun leder Kunnskaps og samarbeidsprosjektet «Partnership for sustainable Transition from Teacher Education to the Profession (STEP): Becoming a professional teacher» finansiert av Norsk forskningsråd 2021-2025.

Abstrakt: Profesjonsveiledning og bærekraftig overgang mellom utdanning og yrke.

Norge vil i likhet med de fleste europeiske landene mangle mange utdannede lærere i årene som kommer. Vi vet også at det største frafallet fra læreryrket skjer i overgangen fra lærerutdanning og i de første årene i yrket. Nyutdannede som får kvalifisert veiledning den første tiden som lærer er mer fornøyd med sitt første år enn de som ikke får slik oppfølging.

I 2017 vedtok Stortinget at alle nyutdannede lærere skulle få veiledning den første tiden som lærer i barnehage, skole og videregående opplæring. Det ble utarbeidet nasjonale rammer for veiledningsordninger for nye lærere. Disse inneholder 1) en avtale mellom partene i arbeidslivet om prinsipper for veiledning og partenes forpliktelser til å følge opp avtalen, 2) nye retningslinjer for veilederutdanninger og 3) en digital veileder for å støtte arbeidsgivere og veilederes arbeid med oppfølging av de nye lærerne.

I denne presentasjonen ser jeg nærmere på forskning om hvordan nyutdannede lærere følges opp i de nordiske landene. Hovedfokus vil være muligheter og utfordringer knyttet til oppfølging av nye lærere i Norge. Kunnskapsgrunnlaget hentes fra publiseringer og arbeidet i det Nordiske tverrsektorielle nettverket «Nordic Teacher Induction – Sustainable Ecosystems of Mentoring for Newly Qualified Teachers», det nasjonale arbeidet med veiledningsordninger for nyutdannede lærere og bakgrunn for oppstarten av det nasjonale prosjektet STEP: Partnerskap for bærekraftig overgang fra lærerutdanning til å være nyutdannet lærer i skolen.

Nøkkelord: Kvalifisert veiledning, profesjonens kunnskapsgrunnlag, partsamarbeid i Norge og internasjonalt samarbeid om bærekraftige veiledningsordninger for nye lærere.

Cato R. P. Bjørndal er i dag tilsatt som Dosent ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet. Hans primære forskningsfokus er veiledningsinteraksjon, veiledningskvalitet, veilederes utvikling i ulike kontekster og bruk av teknologi for å styrke veiledningens kvalitet. I senere år han han fokusert på praksisveiledning i lærerutdanning. Han har publisert en rekke artikler og bøker i Norden. Bjørndal er leder for FIVE - Forskningsgruppe i veiledning. (Foto: Marius Fiskum/NTB produksjon)

Abstrakt: Bruk av teknologi for å styrke veiledningsprosessen i lærerutdanningens praksis

Veiledningsprosessen i lærerutdanningers praksisperioder består av ulike aktiviteter (planlegging og førveiledning, undervisning og observasjon, forberedelse til veiledning, veiledning, og etterfølgende refleksjon). De enkelte aktivitetene må ha god kvalitet og henge godt sammen for å sikre kvalitet i læringsprosessen som helhet. Internasjonal forskning viser at veiledningsprosessen karakteriseres av store utfordringer, men indikerer at teknologi kan være til hjelp. Implementeringen av teknologi har likevel vært begrenset og teknologien har ikke vært designet for veiledningsprosessen som helhet.

I en studie ble det prøvd ut et programvarekonsept (MOSO – Mentoring observation software) designet for å understøtte veiledningsprosessen, og som bygger på multimodal kommunikasjon (tekst, bilder og videoopptak). Et særtrekk ved konseptet er at deltakerne igjennom ulike deler av prosessen kontinuerlig veksler mellom individuell refleksjon, sosial digital interaksjon og sosial interaksjon ansikt-til-ansikt.

Undersøkelsen ble gjennomført ved tre nordiske lærerutdanninger, og omfattet data fra 56 veiledere samt 112 lærerstudenter, i 36 veiledningsgrupper (kvalitativ spørreundersøkelse og fokusgrupper). Formålet var å få kunnskap om bruken av denne type teknologi i veiledningsprosessen, spesielt når lærerstudenter veiledes i grupper.

Studien viste at deltakerne bruke teknologien på dels ulike måter. Et gjennomgående funn var at deltakerne oppfattet at teknologibruken bidrog til å styrke kvaliteten i ulike deler av prosessen og veiledningsprosessen som helhet, for eksempel gjennom å sikre tilbakemelding på undervisningsplaner, forbedre observasjoner, tilbakemeldinger og hukommelse, så vel som å bidra til mer dialog og mer aktive studenter igjennom hele veiledningsprosessen. Det ble også identifisert viktige utfordringer, for eksempel klargjøring av forventninger, behov for utvikling av strategier og håndtering av studenters opplevelse av ubehag.

Sidsel Tveiten er sykepleier og professor ved OsloMet og professor II ved Universitetet i Tromsø. Hennes forskning har hovedsakelig dreid seg om kommunikasjon, veiledning, helsepedagogikk og samhandling med særlig vekt på brukermedvirkning. Hun har skrevet flere bøker om veiledning, både av studenter, fagfolk og brukere.

Oddny Igland er psykiatrisk sykepleier og sosialantropolog ved RVTS Nord v/Universitetssykehuset Nord-Norge. Hun har hatt flere oppdrag for UiT knyttet til studentveiledning. I 2018 ble hun prosjektleder for prosjektet «Utvikling av en modell for praksisveiledning på masternivå» i samarbeid med professor Sidsel Tveiten og daværende studieleder v/master i helsefag Nina Foss.

Abstrakt: Erfaringer med utprøving av en modell for praksisveiledning på masternivå, – bærekraftig?  

Universitets -og høgskolerådet (UHR) og NOKUT har vært opptatt av praksisstudiene og gitt føringer for å styrke kvaliteten på veiledning, veiledningskompetanse og samarbeid mellom ulike aktører. Studier viser at veiledningskompetanse er viktig for å ivareta kvaliteten i praksisveiledningen.

Master i helsefag, studieretning psykisk helse ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) fikk medio desember 2017 samarbeidsmidler for å utvikle en modell for praksisveiledning. Hensikten var å styrke kvaliteten på studentveiledningen, veiledningskompetansen til praksisveiledere og lærerveiledere, og samarbeidet mellom UiT og praksisfeltet. Prosjektgruppen som bestod av representanter fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten samt UiT, utviklet og gjennomførte modellen og har vært referansegruppe for en studie.

Etter at vi hadde prøvd ut modellen, utformet vi en studie. Innholdet i modellen var fagdager, metaveiledning og teamveiledning av studenter i gruppe. Studien undersøker erfaringer med utprøving av modellen.

Vi presenterer modellen og studien. Er modellen bærekraftig? 

Siden oppdateres jevnlig.