Prøveforelesning - Cand.polit. Torvald Falch

"I avhandlingen undersøkes mulighetsrommet for etablering av institusjoner for urfolks
selvbestemmelse, i en kontekst preget av demokrati og organisering ut over lokalt nivå.
Gjør en sammenlikning av avhandlingens case (Norge og Canada) med Australia og New
Zealand. Det empiriske grunnlaget om de to nye casene skal være begrenset til det som lar
seg forene med den tiden som er tilgjengelig for å utarbeide forelesningen."

Prøveforelesning strømmes og kan følges direkte her.

Disputas holdes kl. 12.15 samme dag og sted, hvor det vil være offentlig forsvar av avhandlingen:

"Rettigheter og representasjon. Institusjonelle begrensninger og muligheter for urfolks selvbestemmelse"

Populærvitenskapelig sammendrag:

Avhandlingen Rettigheter og representasjon er en kvalitativ analyse av hva som er begrensningene og mulighetene for utviklingen av urfolks politiske fellesskap og institusjoner for utøvelse av selvbestemmelse. Avhandlingen er en teoretisk-empirisk analyse grunnet på forståelsen av at institusjoner former handlinger, samtidig som det er handlingsmuligheter innenfor de institusjonelle strukturelle rammene som kan virke til endring.

Utgangspunktet for urfolks selvbestemmelsesrett, er at det følger av menneskerettighetene som en positivt skapt internasjonal rett, at denne retten ligger til urfolk som folk, og at den må utøves og institusjonaliseres innenfor nasjonalstatene. Dette setter viktige strukturelle rammer for hvordan urfolks selvbestemmelse forstås, og hva det innebærer. Selvbestemmelsen kan derfor ikke komme hvor som helst og i hvilken som helst form, selv om det konkrete uttrykket vil være forskjellig i forskjellige situasjoner.

Avhandlingen argumenterer for at strukturelle begrensninger gir et mulighetsrom for urfolks selvbestemmelse hvor dette kan komme i form av egne institusjoner innenfor nasjonalstaten, hvor legitimiteten til disse følger av så vel demokratisk representasjon som rettslige regler. Dette impliserer oppskalerte og representative institusjoner, som i stor grad har en rettsstatlig motmaktsfunksjon til statlig dominering. På dette viset vil urfolks selvbestemmelsesinstitusjoner medføre en omskaping av grupper til urfolkspolitiske fellesskap, som i hovedsak må forstås som rettighetsfellesskap, som er et supplement til det nasjonalstatlige tillitsfellesskapet. Dette rettighetsfellesskapet sikrer anerkjennelse av urfolks identitet og forskjellighet, og i noen grad det tradisjonelle livsgrunnlaget, innenfor det breiere nasjonalstatlige tillitsfelleskapet urfolk både individuelt og kollektivt er en del av, og avhengig av.

Bedømmelseskomite:

professor emeritus mag.art. Lars Mjøset. Universitetet i Oslo. (førsteopponent)

forskningsleder ph.d. Johannes Bergh. Institutt for samfunnsforskning. (andreopponent)

professor dr.polit. Turid Moldenæs. UiT Norges arktiske universitet.

Disputasleder:

Instituttleder Marit Aure, Institutt for samfunnsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet