Misunnelse er kanskje den mest kontroversielle og omstridte av alle følelser. Aristoteles definerte det som “smerte ved andres lykke”, noe som fortsatt blir regnet som et vesentlig kjennetegn. Misunnelse har tradisjonelt blitt regnet som en last – et klanderverdig karaktertrekk – og sågar som en av de aller verste. Ifølge Kant er misunnelse den lasten som innebærer å hate menneskeheten. Det er en av de syv dødssyndene i kristendommen, rangert som nest verst etter hovmod. Ifølge Jeff Cook er misunnelse den eneste lasten som ikke engang bringer noen nytelse til den som føler det.
Nye perspektiver på misunnelse gir et mer nyansert syn, selv om det fortsatt er stor uenighet om hvordan følelsen skal forstås og vurderes. Mye av forklaringen på denne omstridtheten er at spørsmål om misunnelse er nært knyttet til hvordan vi skal forstå menneskelige samfunn, det gode liv og rettferdighet. Dette reflekteres i dagens forskning på misunnelse som har eksplodert de siste tiårene innen ulike grener av filosofi og psykologi.
Målet med innledningen er å klargjøre fenomenet misunnelse på en måte som belyser vår natur som sosiale vesener, hva som er viktig for oss som mennesker, og hva som er rettferdig. Sentrale spørsmål inkluderer: Hva er forskjellen mellom misunnelse og nærliggende emosjoner som sjalusi, lengsel, beundring og en følelse av urettferdighet?
Må misunnelse innebære et ønske om å ødelegge for andre? Hva er det som avgjør om vår misunnelse er vennligsinnet eller ondsinnet? Hvordan kan misunnelse være en kilde til selvkunnskap? Kan misunnelse være rettmessig eller bare unnskyldelig?
En overordnet konklusjon er at misunnelse er en uunngåelig del av et normalt liv og at vi bør lære å forholde oss til denne følelsen på en konstruktiv måte.
Lørdagens innleder, Vegard Stensen, har doktorgrad i filosofi og interesserer seg for etikk og politisk filosofi, særlig forholdet mellom selvrespekt/selvfølelse, misunnelse og sosial rettferdighet.