Religionsvitenskap er et historisk og sammenlignende fag. Det vil si at religion studeres i sosiale og kulturelle kontekster som dynamiske og foranderlige uttrykk, og at man forsøker å forstå både allmenne trekk og det særegne ved de enkelte religionene og kontekstene de utøves i. Ved UiT har vi tematisk fokus blant annet på religioners roller i forhold til politikk, media, natur, klimautfordringer, migrasjon, mangfold og skole.

Bachelorstudiet tilbyr flere dagsaktuelle emner på 1000-nivå og hele tre fordypningsemner på 2000-nivå. Fordypningsemnene gir deg en unik mulighet til å skreddersy tema og pensum etter dine interesser i samråd med faglærer. Det er lagt opp til varierte undervisnings- og eksamensformer, skrivelab, samarbeid og tett oppfølgning av hver student.

Religionsvitenskap anbefaler følgende valgemner (endringer kan forekomme):

• REL-1001 Kristendom I: Kristendommens opphav og historie
• REL-1019 Jesus - i historien og religionene
• REL-1022 Religion i Sápmi
• REL-1027 Religion, natur og klima
• REL-1029 Kognitiv religionsvitenskap
• REL-1032 Religion og media
• REL-1034 Religion, politikk og samfunn

Merk at ikke alle valgemner tilbys hvert semester. Hvilke valgemner som tilbys hvilket semester finnes i UiTs emnekatalog på nett.

For ytterligere detaljer om bachelorprogrammet, se studieplan.

Etter bestått studieprogram har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper
Studenten

• har tilegnet seg grunnleggende kunnskap om utvalgte religioner
• er fortrolig med religionsvitenskapens sentrale teoretiske og metodiske tilnærminger
• har bred kunnskap om religionsvitenskapens historie og egenart

Ferdigheter
Studenten

• kan anvende religionsvitenskapelig kunnskap på relevante problemstillinger
• kan anvende teori og metode for å forstå religioner i deres kulturelle og sosiale sammenhenger

Generell kompetanse
Studenten

• kan formidle religionsvitenskapelig kunnskap både muntlig og skriftlig
• kan arbeide selvstendig med religionsvitenskapelige problemstillinger

I et stadig mer flerkulturelt samfunn blir kompetansen dette studiet gir både attraktiv og nyttig. Religionskunnskap er etterspurt i skolen og mange religionsvitere blir lærere. Andre får utnyttet kompetansen sin i internasjonalt arbeid, for eksempel i bistands- og hjelpeorganisasjoner. Religionsvitere er også å finne i en rekke offentlige stillinger på alle nivå fra kommune via fylke til staten. Andre igjen får jobb i kulturnæringssektoren, for eksempel innen media, bibliotek og museum.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Antall studieplasser: Studiet er åpent. Alle kvalifiserte søkere vil få tilbud om studieplass.

Undervisningen gis i form av forelesninger, skrivelab, seminar og veiledning. Gjennom de ulike undervisningsformene får studentene mulighet til å studere fagene på forskjellige måter. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

Eksamen varierer mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Eksamensformen er tilpasset emnets art og innhold, og ulike eksamensformer er valgt for å prøve studenter i forskjellige typer kunnskaper og ferdigheter, samt for å gi dem mulighet til å utvikle sin kompetanse i både skriftlig og muntlig formidling. De ulike eksamensformene er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

Noen emner har obligatoriske arbeidskrav, som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres. Eksamensform og arbeidskrav er nærmere presentert i de enkelte emnebeskrivelser.

For vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala med fem trinn fra A-E, der A er beste karakter, E er dårligst og F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen vil bli gitt ved karakteren F, og er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

Undervisnings- og eksamensspråk er for de fleste emner norsk. Noen emner kan ha engelsk som undervisningsspråk og valgfritt norsk eller engelsk som eksamensspråk. Enkelte forelesninger kan også i de øvrige emnene bli holdt på engelsk.

Bachelorstudiet i religionsvitenskap kvalifiserer for opptak til 2-årig master i religionsvitenskap.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet i en stadig mer globalisert verden. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Det vil også utvide din personlige og faglige horisont.

Du kan få innpasset emner fra utenlandske universiteter som valgemner i bachelorgraden. Vi anbefaler et utvekslingsopphold i 3. semester (høst) med eventuell forlengelse i 4. semester (vår).

Religionsvitenskap har egne utvekslingsavtaler, som anbefales at du benytter. Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Før utreise må du ha en forhåndsgodkjenning, det vil si at faglærer hjelper deg å velge emner som skal godkjennes som en del av studiet. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

For oppdatert oversikt over hvilke universiteter religionsvitenskap har avtale med, se "Studiesteder du kan utveksel til" i nedtrykksmenyen for mer informasjon.

Det kan være mulig å benytte seg av andre utvekslingsavtaler ved UiT. UiT og HSL-fakultetet har flere åpne avtaler med universiteter verden rundt.

Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret er 1. september/høstsemesteret 1. februar. For nærmere informasjon om søknadsprosessen, stipendmuligheter m.m. se Studentutveksling.