Elkraftteknikk, ingeniør - bachelor

Elkraftteknikk, ingeniør - bachelor

Campus
Narvik, Alta
Application deadline
15. april

Elkraft er et bredt fagområde som dekker produksjon, distribusjon og bruk av elektrisk energi. Studiet har fokus på bærekraftig produksjon av elektrisitet fra både store og små produsenter, utvikling av smarte distribusjons- og fordelingsnett og riktig bruk av elektrisk energi.

En bachelorgrad i elkraftteknikk gir spennende jobbmuligheter. Med samfunnets fokus på fornybar energi vil denne kompetansen bli etterspurt i alle bransjer og i alle landsdeler.

Første studieår kan tas ved studiested Narvik eller Alta og avsluttes med 2. og 3. år studiested Narvik.

Questions about admission

Pankratov, Alexander

Universitetslektor


Studiet tilbys både i Narvik og Alta der første studieår tas i Narvik eller Alta, og fullføres med 2. og 3. studieår i Narvik. Søknadskode: 186004

Elektrisk energi er helt avgjørende for at et moderne samfunn skal fungere, og det blir stadig større fokus på fornybar energi og miljøvennlig transport. Et godt planlagt og intelligent strømnett er helt sentralt for å lykkes med å utnytte samspill mellom fornybare energikilder som vannkraft, solkraft og vindkraft. Det samme er tilfellet for å øke andelen av elektrisk transport ved biler, skip og fly.

Studiet følger opp erkjennelsen av at fossile energikilder skal erstattes med fornybare. I tillegg til vannkraften vil vind- og solenergi omdannet til elektrisitet bli fremtiden. Noe av elektrisiteten skal inn i store elektriske overførings- og distribusjonsnettsystemer. Utviklingen går likevel i retning av at mye av kraftproduksjon vil skje der kraften brukes.

Studiet legger derfor stor vekt på drift og vedlikehold av nettsystemene og vannkraftverkene. Dessuten prosjektering og drift av vind- og solkraftanlegg, der de tradisjonelle forbrukerne også blir kraftprodusenter. Herunder kommer lokale nett (microgrid) med smarthusteknologi som kan kjøres uavhengig av tilkopling til distribusjonsnettet.

Det legges også stor vekt på markedsmekanismer som påvirker produksjon, overføring, fordeling og bruk av kraften til fellesskapets beste, det gjelder både på engros- og sluttbrukernivå.

Studiet baseres i stor grad på et felles europeisk lov- og regelverk med EUs fornybardirektivet og elektrisitetsdirektivet som underliggende. Derav EUs 20-20-20 mål.

Mye av undervisningen i 2. og 3. studieår er casebasert og tar utgangspunkt i erfaringer fra kraftbransjen slik at studentene skal kjenne seg igjen og være en ressurs for utviklingen når de kommer ut som ingeniører.

En bachelorgrad i elkraftsystemer gir spennende jobbmuligheter i flere bransjer som har stort behov for kompetanse.

 

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

  • Etter endt studium skal kandidaten ha en bred kunnskapsbase som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget for relevante samfunnsbehov og økonomiske hensyn.
  • Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elkraftteknikk, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elkraft-teknologi.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder fysikk og kjemi.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.
  • Kandidaten har kunnskaper om hvordan kraftbransjen og kraftbasert industri fungerer teknisk, økonomisk og med hensyn på miljøutfordringer.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innenfor energiteknologier, kraftelektronikk, transformatorer, elektriske maskiner, automasjon, høyspente og lavspente elektriske anlegg, systemdrift og vern.
  • Kandidaten skal ha kjennskap til grunnleggende sikkerhetsmekanismer i aktuelle IKT-løsninger.
  • Kandidaten skal ha kjennskap til gjeldende lover og regelverk for lagring av personopplysninger.
  • Kandidaten skal ha kunnskap om typiske sårbarheter i IKT-løsninger og hvordan avdekke slike.

Ferdigheter:

  • Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger vedrørende elkraftteknikk og begrunne sine valg.
  • Kandidaten har ferdigheter for bruk av elektronisk instrumentering og programvare.
  • Kandidaten kan beregne grunnleggende størrelser i elektriske kretser.
  • Kandidaten kan utforme elektriske og elektroniske kretser for ulike formål.
  • Kandidaten kan designe og analysere ulike typer strømrettere og transformatorer, beregne og beskrive drift av ulike roterende elektriske maskiner.
  • Kandidaten kan prosjektere IT-, TN- og TT-anlegg ut fra de krav som stilles i FEL og NEK400.
  • Kandidaten kan drifte det nordiske sentralnettet og regionalnettet, og se samspillet mellom nett, produksjon og marked.
  • Kandidaten kan anvende bransjerelatert programvare Netbas og Febdok for simulering og dokumentasjon av elektriske anlegg.
  • Kandidaten behersker metoder for måling og feilsøking.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse:

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle kunnskap innenfor elkraftteknikk til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
  • Kandidaten kan identifisere og vurdere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

Som ingeniør i elkraftteknikk kan du jobbe med planlegging og drift av alle typer elforsyningsanlegg, planlegging og drift av elektriske anlegg i industri på land og sjø, samt offentlige og private bygninger, eller med utvikling, planlegging og oppfølging av produksjon og salg av elektrisk utstyr.

Med sterkt økende fokus på utvikling av bærekraftig og fornybar energiproduksjon vil elektrisk energi vil få en sentral rolle innenfor mange nye energikrevende områder i samfunnet vårt. Vi ser det innenfor transport, på land, sjø og i lufta, som ett spennende utviklingsområde. Elkraftingeniøren vil ha en sentral rolle i framtidens fornybare energisamfunn.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. semester (høst)
Ingeniørfaglig (5stp)
Introduksjon til elektriske kretser (5stp)
Beregningsorientert programmering (5stp)
Statistikk (5stp)
2. semester (vår)
Fysikk 1 (5stp)
Kjemi (5stp)
3. semester (høst)
Elkraftkonstruksjoner (5stp)
Strømrettere og transformatorer (5stp)
4. semester (vår)
Roterende elektriske maskiner (5stp)
5. semester (høst)
Valgfri emner (10sp) (ett av emnene velges)
Matematikk 3 (5stp)
Fysikk 2 (5stp)
Matematikk 3 og Fysikk 2 er obligatorisk for å kunne begynne på master-studier
6. semester (vår)

Generell studiekompetanse eller realkompetanse, og Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 (HING)

Søkere som kan dokumentere ett av følgende kvalifiserer også for opptak:
- generell studiekompetanse og bestått realfagkurs, eller
- bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning, eller
- 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/99 og tidligere studieordninger

Andre veier til opptak:
- Forkurs for ingeniørutdanning. (Narvik, Alta, Bodø)
- Forkurs i realfag. (Narvik, Alta, Bodø)
- 3-semester (Narvik)
- Y-vei (for søkere med fagbrev) (Narvik)

Søkere som er over 25 år eller eldre i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfrist er da 1. mars

Krav til realkompetanse:

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring*) i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

  • Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
  • Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
  • Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
  • Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

*) Relevant yrkeserfaring kan være innenfor fagområder som danner grunnlag for fag-/svenneprøve til Ingeniør Elkraft via Y-vei klikk her for å se disse.

Spesielle opptakskrav er absolutt og må dokumenteres.

Studiet tilbys også som Y-vei og 3-semester studiested Narvik - du søker via UiT sin lokale søknadsweb på www.uit.no.

Arbeidsformer

De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. Det henvises til emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende.Studiet avsluttes med en hovedoppgave (20 studiepoeng). Her jobber studentene i grupper på 2-3 personer.

Vurderingsformer

Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren. Enkelte emner benytter mappevurdering og prosjekter. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Norsk

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Elektroteknikk , enten ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler.

En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) eller Videreutdanning i Datateknikk for ingeniører ved UiT i Narvik er også mulig.

Studiestedet har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre tidligere studenter har oppholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner.

Studiestedet hjelper til med å legge slike opphold til rette for interesserte studenter, slik at disse utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen ved UiT i Narvik.

Institute Country
Ankara University Tyrkia
University of Valencia Spania