UiT skal bidra til løsninger på klima- og miljøutfordringene. Et universitet nord i Norden skal balansere sosiale, økonomiske og økologiske hensyn, og utdanne kommende generasjoner etter disse prinsippene. Bærekraft skal være en naturlig del av alt vi gjør. UiT skal bidra i det globale arbeidet med FNs bærekraftmål.
Studenter og ansatte skal sammen utvikle en bærekraftig hverdagspraksis på våre studiesteder. UiT har et spesielt ansvar for bærekraftig utvikling i Arktis. Vi utdanner dagens og fremtidens generasjoner for å skape gode liv for et mangfold av mennesker i Arktis og i verden.
Ambisjoner for bærekraftarbeidet ved UiT de neste årene er:
Utvikle og dele kunnskap om bærekraftige løsninger gjennom forskning, undervisning, innovasjon og formidling.
Utvide samarbeidet om bærekraftige løsninger i Arktis med våre samarbeidspartnere.
Sørge for at bærekraft er en integrert del av alt det vi gjør.
UiT forsker på natur, samfunn, teknologi, miljø, kultur, mennesket og samspillet mellom disse. Fra dette ståstedet jobber vi med hav, rom, klimaendringer og ressursutnyttelse, helse og økonomi, urfolk, befolkningsendring, politikk og samhandling i nord. Vi skal bygge på innsikt fra fagområdene våre for å bidra til utviklingen i nord.
UiT skal være internasjonalt ledende på kunnskap og kompetanse om og for Arktis og nordområdene.
Dette gjør vi
UiT har en lang rekke forskningsgrupper og sentrere som har tydelig fokus på bærekraft i sin forskning og strekker seg over alle fagfelt og campus. Forsningen varierer bredt mellom lokal/regional og/eller internasjonal tilknyting. Oversikten under oppdateres.
Forskningsresultater publiseres åpent tilgjengelig for å maksimere synligheten og for å samsvare med prinsippene for åpen vitenskap. UiT tilbyr et Open Access-publiseringsfond for å dekke publikasjonskostnader for forskere, og har avtaler med store forlag for å legge til rette for åpen tilgang-publisering. Dette førte til at UiT ligger på 6. plass om publisering av vitenskapelige aktikler i Web of Science, og er nummer 18. av 2800 institusjoner i hele verden innenfor neste all tidsskrifter. Fra 2025 har UiT et eget program for Diamond Open Access som er gratis for både forfattere og lesere. I tillegg har UiT et eget arkiv for å publisere aksepterte manuskripter (Munin), en gratis fagfellevurdert utgiver med påen tilgang drevet av universitete (Septentrio Academic Publishing), og en egen arkiv for forskningsdata (Dataverse.no). Du finner mer informasjon om dette på universitetsbibliotheket sine nettsider om publisering.
Arctic Sustainability Lab - Lokal, regional research and international sustainability research with EU, NFR og Framsenterprojects, contributions to the Arctic Council and IPBES.
Artful Dementia - fokuserer på det kulturelle aspektet ved bærekraft
Climate Change Adaptation - Interdisciplinary Research Group that explores the topic of climate change adaptation from both a natural and social science perspective
Dsolve - reduksjon av plastsøppel og tilhørende problemer som spøkelsesfiske, mikro- og makroplast i fiskeri og havbruk
EA:RTH - Interconnections between human communities and ecosystems affected by interconnected environmental and political changes, rapid industrialization, urbanization, and resource extraction
HAVNÆR - Strategisk satsing ved UiT som skal styrke samarbeidet med næringslivet innen forskning, utdanning og innovasjon for å løse sentrale utfordringer i havnæringene
EU prosjektet IMPETUS - with Arctic Demo Sites in Troms and Finnmark
Northern Homes - Northern Homes er et tverrfaglig forskningsprosjekt som fokuserer på bærekraftig oppgradering av gjenreisningshus.
Polhavet 2050 - Polhavet 2050 er et stort, tiårig forskningsprogram (2026–2036) som vil involvere hele bredden av relevante forskningsmiljøer og samle polarforskere fra 18 norske universiteter og institutter. Styreleder til prosjektet er ved UiT og prosjektet er Norges hovedbidrag til det Internasjonale Polaråret 2032/33.
SAMINOR - fokuserer på bærekraft i et helse- og urfolksperspektiv
SFI Visual Intelligence - Senteret forsker på nye KI-løsninger som kan brukes for å løse samfunnsrelevante behov og utfordringer innen medisin, marin og maritim næring, energisektoren og jordobservasjon.
Senter for Arktisk Humaniora (ArcHum) - Senter for arktisk humaniora (ArcHum) koordinerer ulike forskningsmiljøer ved UiT Norges arktiske universitet for å styrke samarbeidsrelasjoner og synliggjøre pågående og fremvoksende forskning innen arktisk humaniora. ArcHum er også et sted for å ta tak i samfunnsutfordringer og fremme kreativitet og innovasjon gjennom kunst og humaniora.
Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet (GPS) - Flerfaglige forskningen om nordområdene/Arktis med fokustemaene 1) rombasert situasjonsforståelse, romrett og romteknologi, 2) havforskning, havrett og maritim teknologi og 3) samfunnssikkerhet, demokrati, tillit, desinformasjon, global helse. Senteret oppstarter i Januar 2026 og koordineres fra fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL). Senteret vidererfører en del av arbeidet fra Barentsinstituttet og UiT`s senter for fredsstudier.
Formidle relevant forskning som er nødvendig for norsk, samisk og kvensk offentlighet.
Tilgjengeliggjøre vitenskapelige artikler og publikasjoner av kunstnerisk utviklingsarbeid i åpne publiseringskanaler eller vitenarkiver.
Igangsatt
UiT har en nettportal for publisering og Open Access (åpen tilgang). Portalen skal gi forskere og studenter ved UiT informasjon om viktige krav og støttetjenester for publisering og åpen tilgang. UiTs målsetting er å bidra til forskningsbasert kunnskap i samfunnet og at alle vitenskapelige artikler skal gjøres tilgjengelige i åpne publiseringskanaler eller vitenarkiver.
Videreføre transdisiplinære forskerskoler med vekt på bærekraftig utvikling og grønn omstilling
Støtte utviklingen av sammensatte og transformative løsninger for bærekraftig grønn omstilling. Disse skal balansere sosiale, økonomiske, kulturelle og økologiske mål.
UiT skal utvikle kunnskap om klima- og miljøutfordringer på tvers av fagmiljøer.
Under planlegging
FKU 6: Styrke samarbeid i UoH-sektoren for å oppnå bærekraftsmålene:
UiT deltar i møter og konferanser om hvordan sektoren adresserer bærekraftsmålene. Vi samarbeider også med ledelsen ved de andre universitetene om dette.
Følge opp initiativ fra den nasjonale bærekraftskomiteen.
Inkludere lokal kunnskap og urbefolkningskunnskap i forskning og i utformingen av nye bærekraftige og transformative løsninger.
Under planlegging
FKU 8: Styrke samarbeidet mellom forskning og næringsliv innen bærekraft:
Utvikle flere møtearenaer/arbeidsverksteder med SMB og FoU-miljø som utveksler erfaringer om bærekraftsarbeid.
Sammen med næringslivet, utvikle felles forskningsprosjekter innen bærekraft.
Hvert år på FN-dagen 24. oktober, arrangere bærekraftsarrangementer på alle studiestedene våre.
Under planlegging
Vi skal sette bærekraftig innovasjon på agendaensammen med ungdom, næringsliv og offentlig sektor. Et eksempel på et tiltak er Ærekraftkonferansen.
Bærekraftstipend for masterstudenter
UiT Norges arktiske universitet lyser ut tre stipender på 20.000 kroner til masterstudenter ved UiT som ønsker å skrive sin masteroppgave knyttet til bærekraft.
Studenten må sende inn en prosjektskisse over sitt masterprosjekt og legge ved en anbefaling fra veileder.
Prosjektskissen gir en beskrivelse av forskningsdesignen med metode, teori og problemstilling, samt at den må inneholde en milepælsplan og et budsjett, på maks 5 sider.
Prosjektet bidrar til kritisk tenking rundt bærekraftspørsmål
Prosjektet er originalt og nyskapende
Prosjektet er feltnært og utføres i Nord-Norge
Prosjektet er gjerne tverrdisiplinært
Prosjektskissen skal også beskrive en tilhørende formidlingshendelse på en relevant arena eller kronikk i dagspressen, gjerne skrevet sammen med samarbeidspartner som formidler funnene fra prosjektet.
Stipendet tildeles når feltarbeid skal påbegynnes.
UiT tar med strategien Eallju – Drivkraft i nord et fremtidsansvar og rigger forskningen og utdanningsprogrammene for en bærekraftig fremtid. Dette er et mulighetsrom for ansatte og studenter å øke sin kompetanse i forhold til dagens sosiale og økologiske problemer og bli bedre i stand til å få frem og delta i diskusjoner angående disse uenighets- og usikkerhetsområdene, samt søke å fremme et videre spekter av løsninger for dem.
Som et universitet er et av vårt aller viktigste bidrag til en bærekraftig utvikling av samfunnet at vi utdanner kandidater som skal være med å bygge samfunnet. Alle våre studier har elementer av bærekraft i seg som kan knyttes til ett eller flere av FNs 17 bærekraftsmål.
Dette gjør vi
Fra høst 2026 innfører UiT kurset "Bærekraftig Innovasjon / Sustainable Innovation" (TVR-3000, 10 ECTS) obligatorisk for alle masterstudenter. Kurset baserer seg på konseptet om transformative endringer og praktiskt anvendelse av teoretisk kunnskap. I kurset får studentene jobbe i tverrfaglige team med å utvikle løsninger til reelle problemstillinger i Nord Norge. Samarbeid med partnere fra lokale og regionale aktører fra nærings- og samfunnslivet er en sentral del av kurset.
Fra 2026 tilbyr UiT20 heldigitale Mikroemner (2,5 ECTS hver). Emnene er åpne for alle, gratis, og krever ingen forkunskap. Emnene dekker et bredt spekter, bla. Introduksjon til bærekraft, Life on a Changing Planet, Green transition: opportunities and risks in working life, mangfolds- og inkluderingskompetanse.
Innovasjon og kommersialisering henger tett sammen med en bærekraftig samfunnsutvikling. Det er viktig at forskning ved UiT skal komme til samfunnsnytte. For å få til dette skal UiT:
Bygge kultur og motivasjon for innovasjon og kritisk tenking gjennom forskning, undervisning, bruk av nye møteplasser og samhandlingsformer.
Befeste UiT som et samhandlende universitet for næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner.
Øke antall patenter som lisensieres til bedrifter og antall nyetableringer som skjer på bakgrunn av ideer fra UiTs fagmiljøer.
I 2: Sørge for at tiltakene i Handlingsplan for innovasjon og entreprenørskap (2023-2030) er i tråd med prinsipper for ansvarlig forskning og innovasjon
I tillegg til å bidra til økt bærekraft gjennom forskning, utdanning og innovasjon – så skal UiT som institusjon redusere sitt eget klimaavtrykk med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 2022.
Det gjør vi gjennom konkrete tiltak som energieffektivisering av bygg, vi stiller klima- og miljøkrav ved innkjøp, reduserer noe av reisevirksomheten vår og vi samarbeider med Samskipnaden om tiltak for grønnere studentvelferd.
Dette gjør vi
Siden 2016 har UiT et klimaregnskap for campus Tromsø. Fra 2022 ble klimaregnskapet utvidet til alle campuser og studiesteder. Et klimaregnskap illustrerer hvordan klimafotavtrykk av UiT har utviklet seg over tid. UiT`s største utslippskilder er flyreiser (21.49 % i 2024) og bruk av elektrisitet (10.8 % i 2024). Les mer om dette i kapittel "Klimaregnskap".
Elektronisk avfall er verdens raskest voksende avfallsstrøm. Siden 2024 har UiT en avtale med firmaet Foxway AS, som tar imot brukt, utrangert og ødelagt IT-utstyr, og sletter data profesjonelt. Utstyret blir refurbished og solgt igjen, eller resirkulert. Til 2023 hadde UiT en liknende avtale med 3StepIT. Her finner du informasjon om hva kan du gjøre med gammelt IT utstyr (krever Feide pålogging).
År
Antall enheter
Gjenbrukt
Resirkulært
Innspart CO2 (ton)
2023
2701
78 %
22 %
420
2024
3266
1424
1842
355
2025
5102
2247
2855
563
2026
Total
1 388 ton CO2
UiT ønsker å bidra til lokal og regional utvikling av strømproduksjon. Siden 2025 kjøper UiT opprinnelsesgarantier for strømmen vi bruker, utelukkende fra regionale sertifiserte vannkraftverk. Nettleien dekker kun utgifter til drift og vedlikehold av strømnettet. Gjennom opprinnelsesgarantier støttes kraftverkene i regionen slik at de kan forbedre vedlikeholdet, oppgradere infrastrukturen, og investere i bedre turbiner eller annen produksjonsteknologi etter hvert. Opprinnelsesgarantier ved innkjøp av elektrisitet vil betydelig redusere klimagassutslippene.
I2025 har UiT startet med en energikartlegging av utvalgte egne bygg på campus Tromsø. Målet er å identifisere muligheter for energioptimalisering, investering i energireduserende tiltak, forslag til framtidig infrastruktur for oppvarming, kjøling og belysning, og vurdering av og forslag til lokal fornybar energi- og varmeproduksjon.
UiT har ombruk og gjenbruk som fokus, både på møbler og inventar og bygg. Isteden for å bygge nye bygg, vedlikeholder og oppgraderer UiT sine eksiterende bygg, og jobber med å redusere ekstern leid areal (Breivika 2030). Lesehuset og Paviljon Nord ble byggt om og åpent sommeren 2025. Videre har UiT gitt bort møbler og inventar som ikke lenger var i bruk, og jobber med å pusse opp og gjenbruke møbler internt. UiT vil få en digital løsning til ombruk og gjenbruk av møbler og inventar. I tillegg bidrar UiT til uitvikling av en regional bærekraftsguide.
Grøntanlegget ved campus Berivika i Tromsø ble kåret til Årets grønne park 2025 av Norske anleggsgartnere. Dette er første gang en park i Troms får denne utmerkelsen, som hedrer imponerende skjøtsel, variert planteutvalg med lokale og regionale arter, og uterom tilpasset den korte nordlige vekstsesongen. En tidligere parkeringsareal sentralt på campus Breivika i Tromsø vil bli gjort om til et nytt grøntanlegg med muligheter til flerbruk (Midtparselle).
Ved anskaffelser bidrar UiT til økt bærekraft gjennom å ivareta klima- og miljøhensyn, bidra til å fremme gode arbeidsforhold i leverandørkjeden, ivareta respekt for grunnleggende menneskerettigheter og sikre like konkurransevilkår i markedet. I tillegg til pris, kvalitet og andre kriterier, vekter UiT miljøet med 30% ved anskaffelser. I praksis betyr dette å støtte lokale produsenter og leverandører, undersøke miljøavtrykket av digitale tjenester, inkludere vedlikeholdsavtaler i anskaffelser, kreve miljøsertifisering, og stille anskaffelsesspesifiske krav. Les mer om UiT sin anskaffelsesstrategi her.
Tiltak
Transport
Tiltak
Status
Kommentar
T 1: Redusere tilgjengelig parkeringsareal
Igangsatt
Det største potensialet for reduksjon er ved Campus Tromsø.
I første fase er deler av parkeringsarealet stengt av og midlertidig tatt i bruk til andre formål (snødeponi, skøytebane).
I andre fase skal det utarbeides plan for opparbeiding av permanente park- og grøntarealer i Breivika.
T 2: Innføre avgiftsparkering og bruke midlene på bærekraftstiltak
Igangsatt
Høsten 2023 ble det innført avgiftsparkering ved UiT i Narvik. I 2023/2024 innføres tilsvarende i Alta. Det vil da være avgiftsparkering ved fire av UiT studiesteder. Vi vil vurdere om det skal være ulik pris for studenter og ansatte.
Parkeringsinntekter går til bærekraftstiltak på campusene. I 2024 vurderer UiT å utvikle kriterier og enkel søknadsprosedyre for å få midler til grønne tiltak.
T 3: Utskifting av UiTs bilpark fra fossil til elektrisk
Til vurdering
85 prosent av bilparken til UiT vil være fossilfri innen 2025 med dagens utskiftingstakt. Tiltaket følges kontinuerlig opp ved nye utskiftinger. BEA bør få overordnet ansvar for alle UiTs biler, det vil si avklare behov og administrere kjøpene.
T 4: Benytte elektriske testfly i forskning og pilotutdanning
Til vurdering
UiT skal høste erfaringer med bruk av testfly som er kjøpt inn.UiT har gjennomført anskaffelser av el-fly.
T 5: Starte utskifting av fartøyflåten fra fossil til hybrid/elektrisk
Igangsatt
Et nytt kystfartøy ble tatt i bruk i 2023. Det har utstyr som reduserer NOx-utslippene med 97–99 prosent, sammenlignet med tidligere fartøy.
Erstatningsfartøy for Helmer Hansen planlegges med hybrid/elektrisk teknologi.
T 6: Gjøre campuser mer tilgjengelig for myke trafikanter gjennom
å etableregode fortau, gang- og sykkelveier der myke trafikanter ferdes.
å sikre krysningspunkter.
å legge til rette for god belysning.
å sikre god vinterdrift.
å utbedre og tilrettelegge for snarveier.
å begrense muligheter for gjennomkjøring av biler på campusene.
å redusere fartsnivå til biler gjennom lave fartsgrenser og fartsreduserende tiltak.
Igangsatt
Planlegges i samarbeid med vertskommuner og Statsbygg.
Campusområdene skal primært være trygge og gode å oppholde seg på for myke trafikanter. Den omvendte transportpyramiden skal legge føringer for arealbruken på områdene.
Campusområdene skal være universelt utformet både innendørs og utendørs, slik at de kan brukes av så mange mennesker som mulig, på en likeverdig måte.
Hensikten er å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.
Vi skal også vurdere hvordan overskuddsvarme fra bygg og kjøling av datautstyr kan benyttes til gatevarme om vinteren.
T 7: Forbedre kollektivtilbudet til og fra UiTs campuser
Under planlegging
Planlegges i samarbeid med vertskommuner og ev. kommersielle aktører.
T 8: Etablere ladestasjoner på alle campuser
Igangsatt
På campus i Breivika og i Harstad er det bygd ut ladestasjoner.
Det er et mål at alle campuser skal tilby ladestasjon for bil.
T 9: Etablere og tilpasse sykkelparkeringer
Igangsatt
Ved Campus i Breivika og Harstad er det etablert sykkelparkeringsplasser der sykkelen parkeres under tak i egne låsbare sykkelskur. Det må årlig vurderes hvordan disse fungerer og slik at vi sikrer gode tilpasninger i tråd med brukernes behov.
Alle campuser ved UiT skal tilby sikker parkering for el-sykler under tak. I neste fase vil derfor Narvik og Alta prioriteres.
Ved renovering eller ombygging skal vi tilrettelegge for garderober el.l. i nærliggende bygg.
Tenketank for bærekraft skal komme med innspill og revidere policyen i 2024.
Hvis ansatte ønsker å redusere klimaavtrykket ytterligere, for eksempel ved å bruke et fremkomstmiddel som tar lengre tid, skal arbeidsgiver tilrettelegge for dette
UiT kan ta ut statistikk fra klimaregnskapet, for eksempel på forskergruppe- og individnivå. Personalledere har ansvar for å prioritere reiser og redusere klimaavtrykket til UiT. Retningslinjene skal gjøres kjent og forpliktende i hele organisasjonen.
Bygg og energi
Tiltak
Status
Kommentar
B 1: Oppgradere til LED-lysi bygningene våre
Igangsatt
Mange armaturer er rehabilitert og konvertert til LED, og utskifting pågår fremdeles. Tiltaket følges videre opp i renoveringsplanen som er under utarbeidelse.
B 2: Styrke miljøkompetansen i byggforvaltningen og andre deler av administrasjonen
Igangsatt
Det opprettes egne stillinger på BEA innenfor fagområdet.
B 3: Arealeffektivisering og fortetting i eksisterende bygg
Igangsatt
Det foregår flere prosesser knyttet til dette.
Det største enkeltprosjektet er renovering av Universitetsbiblioteket og endringer i arealbruken i Breivika.
B 4: Renovere eksisterende bygningsmasse framfor å bygge nye bygg
Igangsatt
En langsiktig vedlikeholdsplan er under utarbeidelse og skal legges fram for universitetsstyret i 2024.
B 5: Utfasing av gamle og lite energivennlige ventilasjonsanlegg
Til vudering
Vurderes som ledd ivedlikeholdsplanen som er under utarbeidelse.
B 6: Økt bruk av varmepumpeteknologi i bygningene våre
Til vurdering
Vurderes som ledd i renoveringsplanen som er under utarbeidelse. Vurderes også fortløpende og etableres der det erhensiktsmessig.
B 7: Bygge ut egen energiproduksjon (solcelleanlegg m.m.)
Til vurdering
Egen energiproduksjon er ikke et mål i seg selv, men vurderes som del av en helhetsløsning for det enkelte bygg. Tiltaket vurderes i sammenheng med renoveringsplanen.
B 8: Effektivisering av oppvarming
Til vurdering
Kun utvalgte lokaler skal varmes opp i helger,ferier og påkveldstid.
B 9: Begrense datakvote
Til vurdering
Vurdere hvor stor datakvote hver ansatt skal få,for å redusere klimaavtrykket.
B 10: Innføre gode rutiner for behandling, sletting og arkivering av data
Til vurdering
Hver enkelt ansatt og student kan bidra til å redusere det digitale fotavtrykket ved å innføre gode rutiner for behandling, sletting og arkivering av data. Informasjon om hvordan de gjør dette, må formidles til de ansatte.
I tillegg er det nødvendig med større digitale rengjøringer innimellom. Da går ansatte igjennom filsystemet/e-poster og sletter unødvendig informasjon.
B 11: Fossilfrie byggeplasser
Til vurdering
Vurdere krav om fossilfrie byggeplasser ved graving, utbygging og renovering.
B 12: Utnytte overskuddsvarme
Til vurdering
UiTs bygg har mye overskuddsvarme fra kjøling av bygg og datautstyr som i dag slippes rett ut i luften. Vi skal vurdere hvordan varmen kan utnyttes bedre til for eksempel snøsmelting/gatevarme.
Avfall
Tiltak
Status
Kommentar
A 1: Ikke bruke engangsprodukter
Igangsatt
UiT skal unngå engangsprodukter så langt det er mulig. Unntaket er lovpålagte engangsprodukter. I ny avtale for catering legges det opp til leie av bestikk foran bruk av engangsbestikk.
Maten skal i minst mulig grad pakkes inn i plast.
UiT skal slutte å benytte engangskopper og fat til interne arrangementer.
A 2: Samarbeide med Samskipnaden om å fjerne plast og engangsprodukter, og selge mer kortreist og sesongbasert mat
Til vurdering
Oppfordre ansatte og studenter til å ta med egen kopp ved kjøp av kaffe/te.Endre meny og sørge for lokale leverandører til kantinene. Bidra til mer mangfold og mindre strømlinjeformede kantiner ved UiT.
A 3: Overføre avis- og tidsskriftabonnementer fra papir til elektroniske utgaver
Enkelte lokale aviser inngår ikke. Dette må følges opp videre.
A 4: Endre UiTs egen produktkatalog og velge bærekraftige gaver til ansatte, gjester, foredragsholdere og andre
Til vurdering
UiT har ikke en avtale for kjøp av profilprodukter og gaver til ansatte, gjester, foredragsholdere og andre. Vi må derfor vurdere om det skal utarbeides felles retningslinjer og avtaler for kjøp av bærekraftige gaver.
A 5: Etablere praktiske ordninger for å unngå kassering av møbler og annet utstyr som skal skiftes
Igangsatt
Det skal etableres et eget team som får ansvar for dette. Møbler og datautstyr skal gjenbrukes ved UiT eller selges på auksjon. Det skaletableres et felles system for dette.Budsjett for kontorinventar skalsentraliseres til BEA.Det gir større handlingsrom for gjenbruk. Nye statlige rammeavtaler vil også sikre gjenbruk, reparasjon og mulighet for videresalg.
A 6: Etablere gjenbrukskrok
Til vurdering
På alle studiestedene bør muligheten for en «gjenbrukskrok» vurderes. Dyrtiden er særlig krevende for studentene våre, og det er derfor populært å gjenbruke og reparere brukte møbler ol.
Naturmangfold
Tiltak
Status
Kommentar
N 1: Øke andelen grøntarealer
Igangsatt
Tiltaket er igangsatt i forbindelse med reduksjon av parkeringsarealeti Breivika (se ovenfor). Det langsiktige arbeidet må følges opp i planer for alle studiestedene våre.
N 2: Kartlegge det biologiske mangfoldet på arealene våre
Under planlegging
Oppfølging av tiltaket skal inn i avtale med ny anleggsgartner.
N 3: Fremme biodiversitet på arealene våre gjennom beplantning og pollinering
Under planlegging
Oppfølging av tiltaket skal inn i avtale med ny anleggsgartner.
N 4: Fjerne fremmede arter og systematisk bruke lokalt verdifulle og norskdyrkede planter på arealene våre
Igangsatt
Dette gjøres allerede ved UiT i Tromsø og vil fortsatt bli gjort i samarbeid med drift og Botanisk hage. Oppfølging av tiltaket skal også inn i avtale med ny anleggsgartner.
Utvikle tilsvarende tiltak for de andre studiestedene.
N 5: Innføre arealnøytralitet: UiT skal være arealnøytral, det vil si at all ny bygging i utgangspunktet skal skje på allerede bygde arealer
Igangsatt
I planleggingen av nytt universitetsmuseum er dette tatt hensyn til.
Dersom naturområder må bygges ned, skal et tilsvarende areal restaureres tilbake til natur et annet sted.
Andre tiltak
Tiltak
Status
Kommentar
AT 1: Innføre et dekkende og detaljert klimaregnskap
Igangsatt
Det er inngått avtale med Asplan Viak, som leverer programvaren Klimakost. Første regnskapsår er 2022.
BOTT-universitetene jobber i 2023–24 med å utvikle en felles modell for klimaregnskap.
Utvikle UiT gjennom systematiske målinger. Målet er å redusere klimaavtrykk og bidra til at Norge er et lavutslippssamfunn i 2050.
AT 3: Søke sertifisering som Miljøfyrtårn
Til vurdering
Tiltaket kanigangsettes i 2024 i forbindelse med utvikling av klimaregnskapet.
AT 4: Signere10 prinsipper om grønne innkjøp i regi av prosjektet Skift
Til vurdering
UiTs samarbeidspartner Skift næringslivets klimaledere har initiert et opprop om 10 prinsipper for grønne innkjøp. Det er en veileder og et nettverk, og ved å signere viser man at virksomheten følger prinsippene. Flere av prinsippene er allerede ivaretatt på en god måte ved UiT. Det er imidlertid uklart hvilke forpliktelser det eventuelt medfører å signere prinsippene. Dette må derfor undersøkes og vurderes nærmere.
AT 5: Vurdereå etablere et bygg med parkering, verksted og utlån av sykkel, ski og annet utstyr i samarbeid med Samskipnaden
Til vurdering
Undersøke hvordan UiT og Samskipnaden kan samarbeid om utlån.
AT 6: Utvikle samarbeid med Leverandørutviklingsprogrammet (LUP)
Igangsatt
LUP er en pådriver for at statlige og kommunale virksomheter skal skape innovasjon gjennom sine anskaffelser.
Et eventuelt partnerskap forutsetter en ressurs som kan jobbe med tematikken på tvers av UiT. Det legges fram et notat for rektor hvor han blir bedt om å avgjøre dette.
AT 7: Samarbeide med Samskipnaden om rimeligere sunn og miljøvennlig mat i kantinene
Til vurdering
Mattilbudet bør ses i sammenheng med nye kostholdsråd som hensyntar både helse og miljø.
Se på muligheten for å kunne tilby flere økologiske produkter.
AT 8: Forebygge utenforskap
Til vurdering
En institusjon som UiT har mange oppgaver som kan tilpasses ulike arbeidstakere og den enkeltes kapasitet. Vi skal legge til rette for mer arbeidstrening, og bruke erfaringer fra samarbeidet mellom INKO og vernepleie i Harstad.
AT 9: Bygge ned barrierer for studenter og ansatte med nedsatt funksjonsevne
UiT jobber aktivt for å formidle banebrytende kunnskaps- og metodeutvikling som muliggjør arbeid med komplekse problemstillinger og bærekraftige løsninger.
UiT skal kjennetegnes av evnen til kritisk tenkning, idéforsprang og at vi våger å utfordre etablerte praksiser. Dette for å sikre at ny kunnskap kommer samfunnet til gode og dermed bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.
Utpeke en klima- og miljørådgiver ved UiT som får ansvar for oppfølging av handlingsplanen.
Sette sammen et team på tvers av organisasjonen som jobber med oppfølging av handlingsplanen. Innkjøp må inngå i dette teamet.
Utpeke en ansatt ved hvert fakultet som får bærekraftsansvar.
Til vurdering
Sørge for helhetlig bærekraftstenkning ved hele UiT.
Vurdere om en klimarådgiver bør være ansatt i avdeling for bygg og eiendom, men i tett dialog med universitetsledelsen.
Vurdere om et mulig partnerskap i Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) organisatorisk bør ligge under den sentrale klima- og miljørådgiveren.
Innkjøp har allerede etablert en bærekraftsgruppe som UiT kan dra mer nytte av fremover. Gruppen skal samle og videreformidle relevant informasjon og kunnskap om bærekraft til UiTs innkjøpsmiljø.
F 2: Ivareta nordnorsk kulturhistorie på en bærekraftig måte
Igangsatt
Universitetsmuseet skal sikre en god og bærekraftig forvaltning av samlingene. Se
Presentere UiTs forskning, formidling og studietilbud innen klima, miljø og bærekraft for søkere, studenter, ansatte og andre interesserte.
F 4: Merke nyhetssaker på nettsidene med emneknagg knyttet til bærekraft
Til vurdering
Koble relevante nyhetssaker om bærekraft til bærekraftnettsiden og synliggjøre SDG.
F 5:Produsere podkastserien Faktisk Bærekraft
Igangsatt
Løfte fram eksisterende og nye bærekraftideer i offentligheten. Hvert fakultet bidrar med forskere.
F 6: Øke antallet UiT-forskere i nasjonale media der bærekraft debatteres
Under planlegging
Målet er at UiT skal deltamer i samfunnsdebatten om bærekraft.Vi skal bli mer synlige og bidraenda mer til samfunnsutviklingen.
F 7: Utvikle bærevettregler
Under planlegging
Lage et sett «bærekraft-leveregler» som inspirasjon til studenter, ansatte og allmennheten. Temaskal vi hente fra UiTs forskning og formidle i sosiale medier, gjennom flyers ol.
F 8: Videreutvikle skolebesøk for å formidle kunnskap og innovasjon knyttet til klima, miljø og bærekraft
Til vurdering
F 9: Utvikle bærekraftige arbeidsmiljøer
Igangsatt
Oppfordre til diskusjoner på alle fagenheter om hvordan ansatte får organisere arbeidstiden sin, ivaretar helse og gode liv i akademia.
Dette løftes inn på rektors ledersamling, på lederprogrammet og forskningslederkurs.
F 10: Utvikle dialogarenaer som setter bærekraft på dagsorden
Til vurdering
Bruke etablerte fora som Lørdagsuniversitet, #FerdigSnakka ol.
Skape dialog på tvers av fag gjennom å bruke kolleger fra andre fagmiljø til å holde foredrag om bærekraft, både internt på UiT og for gjester.
Utvikle mer samarbeid mellom UiT og pensjonistuniversitet/senioruniversitet.
UiT begynte med et internt klimaregnskap for campus Tromsø i 2016. UiT`s omfattende klimaregnskap for hele organisasjonen med alle sine 11 campuser og studiesteder er laget med Asplan Viak`s Klimakost modell siden 2022 og baserer seg på scope-inndeling i Greenhouse Gas Protocol: scope 1: direkte emisjoner fra drivstoff, scope 2: indirekte emisjoner fra innkjøpt energi, og scope 3: indirekte emisjoner fra innkjøp av varer og tjenester, her teller allermest transport. Når UiT ønsker å halvere utslippene sine frem til år 2030, så bør den årlige reduksjonen utgjøre 6.25 %.
I tillegg er UiT medlem i det regionale nettverket Klimapartnere. Partnerne samarbeider på tvers av fag og sektorer, deler kunnskap og finner innovative, lokaltilpassede løsninger. Finn en oversikt over UiT`s nøkkeltall for klimaregnskapet og mer informasjon her. I tillegg er det mulig å se på klimaregnskapet, mål og ambisjoner for de andre partnere, i Troms og hele Norge!
Scopes i klimakost modellen. Kilde: klimakost.no.
2022 vs 2023
Tonn CO2 ekvivalent*
%
Erklaring
Explanation
Scope 1
- 89
- 7.1
Direkte emisjoner: drivstoff
Direct emissions: fuel
Scope 2
- 254
- 3.7
Indirekte emisjoner fra innkjøpt energi: strøm, fjernvarme
Indirect emissions from purchased energy: electricity, fjernvarme
Scope 3
- 6 627
- 14.4
Indirekte emisjoner: innkjøp av varer og tjenester
Last ned årlige klimarapporter for hele UiT, hvert fakultet og campus/studiested her. Du kan ser hvordan klimaregnskapet er laget, og hvilke er de 10 største utslippskildene. Rapportene på fakultetsnivå viser mest utslippene på scope 3 mens rapportene på campusnivå viser mest utslippene på scope 1 og 2. Rapportene for året 2024 kommer når tallene er klare. Rapportene er på norsk.
UiT har et bærekraftskommittee med representanter fra hvert fakultet og møtes regelmessig i en balanse mellom digitale og fysiske møter. Kommitteen ledes av Viserektor for Region og Samfunn Bente Haug og koordineres av Klima- og miljørådgiver Andrea Schneider. Vi jobber tett med en rekke sentrale tjenester ved UiT, bland annet med kommunikasjonsavdelingen.
Representantene i bærekraftskommitteen er:
Chris Bull-Berg. Assisterende fakultetsdirektør ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.
Geir Rudolfsen. Instituttleder Norges arktiske universitetsmuseum.
Kristin Gjerde Ødegården. Anskaffelsesrådgiver i fellesadministrasjonen, seksjon for innkjøp. Veiledning, rådgivning og bistand i innkjøpsfaglige spørsmål. Ved innkjøp skal miljø vektes med 30%. Innkjøpsavdelingen har en idebank med gode råd til neste gang for å kjøpe et vitenskapelig instrument eller andre anskaffelser.
«UiT og bærekraftsmålene» (PDF) – en rapport om UiTs bidrag for å nå bærekraftsmålene gjennom utdanning, forskning, innovasjon, drift og formidling
Bedriftsidrettslaget (BIL) – UiT-BIL er universitetets bedriftsidrettslag og har en stor variasjon av tilbud. Lagets formål er å fremme idrett og trivsel i sunne former for alle som er ansatt ved UiT. Bedriftsidrettslaget er foreløpig på tre studiesteder; Tromsø, Harstad og Narvik.
Samskipnaden – tilbud rund omkring studentlivet: bolig, mat og campusliv, trening, arrangementkalender, rådgivning, samtale- og kurstilbud, barnehage. Finn ut mer om Samskipnadens miljøpolicy.
Bedriftshelsetjeneste (Hemis) – spørsmål rund omkring arbeidsmiljø, helse, støtte ved konflikter til ansatte og PhD kandidater ved alle UiT campus samt digitalt
Studentombud UiT – uavhengig bistandsperson som bidrar til å ivareta rettssikkerheten til studentene
Nettaviser/Online newspapers: PressReader gir deg tilgang til 6000 internasjonale aviser i fulltekst frå 100 land og på 60 språk.
Nyttige Lenker:
Report Towards a Fair Consumption Space for All: Options for Reducing Lifestyle Emissions in Norway. The study estimates how an average Norwegian lifestyle affects the global climate. It identifies options for reducing these lifestyle emissions, assesses their respective effectiveness, and creates scenarios for how targets for emissions reduction could be met. The report is in English, with a foreword in Norwegian. Hot or Cool institute and Framriden i Vare Hender. April 2024.
UiT er medlem i Klimapartnere Troms - et regionalt nettverk for klimaomstilling.
Norsk Klimaservicesenter - Nasjonal kunnskapsgrunnlag om klimaendringer for klimatilpasning i samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE, NORCE, Kartverket og Bjerknessenteret. Norsk Klimaservicesenter publiserer også varmestriper for Norge der hver stripe representerer årsmiddeltemperaturen i Norge siden 1901.
UiT-internt kjøp - salg - bytte gruppe (facebook).
