Elektronikk, ingeniør - bachelor (3-semester)

STUDIESTED: Narvik
industriell_elek_ord.jpg

Dette er studiet for deg som ønsker å finne veien inn i den spennende elektroniske verden. Vi omgir oss med mengder av store og små gjenstander som styres av elektronikk og du kan bli en av dem som forstår hvordan det virker. I studiet vil du lære å konstruere, drifte, programmere, vedlikeholde elektronikk og datamaskiner og hvordan kommunisere data over korte eller lange avstander - for en uendelighet av formål. Du vil gjøre deg attraktiv innenfor en stor sektor av næringslivet som driver med elektroniske systemer og kommunikasjon nasjonalt eller internasjonalt, dette uten å være låst til en bestemt bransje.

Vi gjør oppmerksom på at 3-semester har obligatorisk oppmøte i uke 30.

Facts
Duration:3 År
Location: Narvik
Credits (ECTS):180
Qualification:Bachelor i ingeniørfag innen elektrofag
Admission requirements:
  • Generell studiekompetanse eller realkompetanse
  • HING: Matematikk R1 (evt matematikk S1 og S2) + R2 og fysikk 1 Kravkode HING, se oversikt over kravkoder på Samordna opptak
Application deadline:
Application code:
Apply

Studiet inneholder analog og digital elektronikk, konstruering av kretskort, programmering for utvikling av elektroniske kretser og forskjellige typer styringer. Vi ser videre på metoder for sending og mottaking av informasjon via ulike typer medier.

Etter de grunnleggende fagene i det første året vil utdanningen omhandle en rekke emner: programmerbare styringer, analog og digital elektronikk, høynivå-programmering i C++/LabView samt hardwareprogrammering for mikrokontrollere i Assembly/C++, kommunikasjonsteknologi, reguleringsteknikk, digital signalbehandling, distribuerte systemer med framstilling av kretskort, FPGA programmering og anvendt elektronikk. Mange emner består av obligatorisk lab-virksomhet og/eller praktiske prosjekter, dette gir studentene praktiske erfaringer som kommer til god nytte i arbeidslivet. Studentene vil designe digitale kretser på FPGA, utvikle kretskort for distribuerte systemer, designe og implementere egne kommunikasjonsprotokoller på mikrokontrollere, samt programmere styresystemer på PLS ved hjelp av Labview. Siste semester på Bachelor domineres av selvstendig arbeid i hovedoppgaven. I denne arbeides det gjerne med en oppgave som er gitt fra industrien og kan handle om å fremstille hardware inkludert programmering av den eller en annen programmerings-/simuleringsoppgave. Våre elektronikkstudenter har i de siste årene blant annet gjennomført hovedoppgaver hos Heinzmann, ABAX, Statoil, Nordkontakt og Norcem. Vår deltakelse i G-Chaser prosjektet omtales her.

I løpet av studiet arrangeres det både bedriftsbesøk og en større studietur. Se lenke om turen til Amsterdam våren 2018 på hvilken både elektronikk- og satellitteknologi studenter deltok: Klikk her.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. semester (høst)
Ingeniørfaglig (5stp)
Introduksjon til elektriske kretser (5stp)
Beregningsorientert programmering (5stp)
Statistikk (5stp)
2. semester (vår)
Fysikk (5stp)
Kjemi (5stp)
3. semester (høst)
Programmering LabVIEW (5stp)
Mikrokontroller (5stp)
Elektronikk 1 (5stp)
Digitalteknikk (5stp)
Programmerbare logiskestyringer (5stp)
4. semester (vår)
Elektronikk 2 (5stp)
Elektronikk konstruksjon (5stp)
Programmering C pluss pluss(5stp)
5. semester (høst)
Digital signalbehandling (5stp)
Datanett (5stp)
Valgfri emner (10 sp):
Matematikk 3 (5stp)
Fysikk 2 (5stp)
Matematikk 3 og Fysikk 2 er obligatorisk for å kunne begynne på master-studier
6. semester (vår)

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

  • Etter endt studium skal kandidaten ha en bred kunnskapsbase som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget for relevante samfunnsbehov og økonomiske hensyn.
  • Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektronikk, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektronikk.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder fysikk og kjemi.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innenfor elektronikk, innenfor elektronikk anvendt under både ekstreme og industrielle forhold, elektronisk kommunikasjon, mikrokontrollerteknikk, programmering og signalbehandling.
  • Kandidaten får grunnleggende kunnskaper innenfor styring av elektronikk, design og produksjon av elektronikk og kommunikasjon mellom elektroniske komponenter
  • Kandidaten skal ha kjennskap til grunnleggende sikkerhetsmekanismer i aktuelle IKT-løsninger.
  • Kandidaten skal ha kjennskap til gjeldende lover og regelverk for lagring av personopplysninger.
  • Kandidaten skal ha kunnskap om typiske sårbarheter i IKT-løsninger og hvordan avdekke slike.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger vedrørende elektronikk og begrunne sine valg.
  • Kandidaten har ferdigheter for bruk av elektronisk instrumentering og programvare.
  • Kandidaten kan beregne grunnleggende størrelser i elektriske og elektroniske kretser.
  • Kandidaten kan utforme mikrokontroller- og mikroprosessorsystemer og programmere disse både i lav- og høynivåspråk.
  • Kandidaten skal kunne beregne elementære størrelser for ulike kommunikasjonsformer og utforme teknologi for bestemte applikasjoner.
  • Kandidaten skal kunne implementere algoritmer for signalbehandling.
  • Kandidaten kan utforme elektriske og elektroniske kretser for ulike formål.
  • Kandidaten behersker metoder for måling og feilsøking.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse 

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle kunnskap innenfor elektronikk til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan identifisere og vurdere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer (som anvender IKT).

  • Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Alternative opptaksveier:
- Forkurs for ingeniørutdanning. (Narvik, Alta, Bodø)
- Forkurs i realfag. (Narvik, Alta, Bodø)
- Y-vei (for søkere med fagbrev) (Narvik)

Krav til realkompetanse:
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring*) i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

  • Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
  • Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
  • Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
  • Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

*) Relevant yrkeserfaring kan være innenfor fagområder som danner grunnlag for fag-/svenneprøve til Ingeniør Elektronikk via Y-vei klikk her for å se disse.

3-semesterordningen i praksis:

Ordningen innebærer at studenten tar 3-semesterordningen og samtidig følger undervisningen på ingeniørutdanningen. Studentene følger sin studieretning i alle fag utenom matematikk og fysikk.

1. studieår starter med intensiv undervisning to-tre uker før ordinær studiestart. Deretter følger studenten i 1. studieår et tilrettelagt opplegg i matematikk og delvis også i fysikk, samtidig som det følges de andre fagene i hht. timeplanen for de ordinære studentene.

I tillegg vil det 1.studieår være to helgesamlinger pr. semester. Eksamen i matematikk avlegges i juni/juli i vårsemesteret 1. studieår. Fra og med 2. studieår er 3-semesterstudentene à jour med øvrige studenter i alle fag.

Når andre år av ingeniørutdanningen starter, er 3-semesterstudentene kommet like langt som de ordinære studentene.

For å se strukturen i 3-semesterordningen, klikk her.

Arbeidsformer
De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. Det henvises til emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende.Studiet avsluttes med en hovedoppgave (20 studiepoeng). Her jobber studentene i grupper på 2-3 personer.
Vurderingsformer
Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren. Enkelte emner benytter mappevurdering og prosjekter. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Med utdanning i elektronikk kan man jobbe innen mange ulike felt. F.eks. innen olje- og gassindustri som National Oilwell og Statoil, innen industri og produksjon som ABB, Crawford, Nammo, Statnett/ Statkraft, Kongsberg-gruppen og alle deres underavdelinger, innen utvikling som CERN, ARM, FFI og Rada, innen telekommunikasjon som Nkom og Telenor, innen transport som Jernbaneverket, Avinor og TTS, som ingeniør ved ulike sykehus og i konsulentselskaper.

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Elektroteknikk ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler.

En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) eller Videreutdanning i Datateknikk ved UiT i Narvik er også mulig.



Contact
DSC_0318 crop.jpg

Bjørk, Arne


Førstelektor
Phone: +4776966262 arne.bjork@uit.no

Related professions
Møt ingeniøren
Ingeniører lager nye teknologiske løsninger på en rekke områder. Les mer her.



For generelle henvendelser:

Tlf 77 64 40 00
postmottak@uit.no