Tromsø
Vil du bidra til å forstå og forbedre forholdet mellom mennesker? Sosiologer er opptatt av hvordan fellesskap dannes, av hvorfor det er forskjeller på folk, avhengig av klasse, kjønn og etnisitet – og mye annet.
Er du opptatt av hvordan mennesker lever sammen? I sosiologi vil du lære om samhandling mellom mennesker, i små og store grupper, og i samfunn - både nasjonalt og globalt. Sosiologi er et spennende fag som gir studentene nye perspektiver på samfunnet og anledning til å utvikle sine interesser.
I studiet kan du lære om samfunnets oppbygging og virksomhet - og om samhold, interessekonflikter og maktforhold innad i samfunn. Du lærer hvordan sosiologer undersøker sosiale relasjoner og institusjoner. Sosial ulikhet og relasjoner mellom kjønn og mellom etniske grupper er aktuelle tema, sammen med for eksempel familie, arbeidsliv og utdanning.
Studiet tilbyr stor valgfrihet for studentene, samt mulighet til å fordype seg faglig og tematisk. De obligatoriske emnene på bachelorgradsprogrammet i sosiologi gir innføring i sosiologiske teorier og samfunnsvitenskapelige metoder, og videre fordypning i teori, samt en tematisk fordypning i bacheloroppgaven. Valgemner gjør at studentene kan vinkle studiet etter egen interesse.
Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
- kunnskap om hvordan det norske og andre samfunn er bygget opp og fungerer, og skal derigjennom ha utviklet kritisk og konstruktiv forståelse av samfunnet
- oversikt over ulike metoder for å studere samfunnet, f.eks. intervjuer, deltakende observasjon, statistiske undersøkelser og analyser av dokumenter
Ferdigheter:
- skal kunne anvende sosiologiske analysemåter i refleksjonen over et spesifikt tema
- skal kunne tilegne seg kunnskaper på et nytt felt og anvende disse i arbeid med mindre og større oppgaver
Kompetanse:
- skal kunne formidle faglig innhold både muntlig og skriftlig
- skal kunne jobbe selvstendig med en gitt problemstilling
- skal kunne betrakte problemstillinger fra ulike perspektiver og finne løsninger
Bachelorprogrammet i sosiologi utvikler dine evner til å forstå forholdet mellom mennesker og grupper i ulike samfunn, noe som gjør deg aktuell for fremtidige jobber der analytisk evne etterspørres. Slike yrker finnes det mange av enten du leter etter en mulighet som utreder eller saksbehandler i kommune eller fylke, stat eller i ulike interesseorganisasjoner eller som kommunikasjonsrådgiver, journalist eller konsulent i privat sektor. Valgmulighetene er mange med sosiologi som fundament.
Ønsker du å bli lærer på ungdomstrinnet eller i videregående skole bør du velge program for lektorutdanning 8-13. Sosiologi er både studieretningsfag (masterfag) i lektorutdanninga og kan tas som fag to (60 studiepoeng). En annen vei inn i læreryrket er å ta ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) etter endt mastergrad i sosiologi. Da må du ha 60 studiepoeng i et annet skolefag.
10 stp. | 10 stp. | 10 stp. | ||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. sem. (høst) | SOS-1001 Individ og samfunn - 20 stp. | EXF-0714 Examen facultatum ved HSL-fakultetet - 10 stp. | ||||||||||||||||||||||||||||
2. sem. (vår) | FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten - 10 stp. | SOS-1002 Sosiologiens klassikere - 10 stp. | ||||||||||||||||||||||||||||
3. sem. (høst) | SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode - 10 stp. | |||||||||||||||||||||||||||||
4. sem. (vår) | ||||||||||||||||||||||||||||||
5. sem. (høst) | ||||||||||||||||||||||||||||||
6. sem. (vår) | SOS-2002 Bachelorgradsoppgave - 20 stp. | SOS-2001 Sosiologiske analysemåter - 10 stp. |
På 2. semester skal man i tillegg til SOS-1002 Sosiologiens klassikere og FIL-0700 Examen philosophicum ta et valgfritt emne i sosiologi, på 3. semester skal man ta to valgfrie emner i sosiologi.
Valgfrie emner i sosiologi:
SOS-1003 Medisin og samfunn (10 stp.)
SOS-1009 Ulikhet og rettferdighet: Kjønn, etnisitet og klasse (10 stp.)
SOS-1015 Internasjonal migrasjon og integrering (10 stp.)
SOS-1018 Fra embryo til internasjonal politikk – kjønnsteoretiske perspektiver på reproduksjon, seksualitet og biopolitikk
SOS-1019 Det digitale samfunnet: fra sosiale medier til kunstig intelligens
SOS-1030 Frivillig arbeid (30 stp.)
SOS-2017 The Norwegian Model (10 stp.)
På 4. og 5. semester kan de sosiologiske emnene kombineres med for eksempel andre samfunnsvitenskapelige fag, helsefag eller språkfag. Det anbefales å velge emnegrupper av minst 30 studiepoeng som valgemner.
For mer informasjon se studieplan.
Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse og 15. april for søkere med generell studiekompetanse.
Antall studieplasser: Studiet er åpent. Alle kvalifiserte søkere vil få tilbud om studieplass.
Undervisningen består av forelesning, seminarer, kollokviearbeid og veiledning. Mange emner består av en kombinasjon av forelesninger og seminarundervisning. På enkelte emner gis det veiledning i forbindelse med hjemmeoppgaver eller arbeidskrav. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.
Eksamensformen varierer mellom hjemmeoppgaver, skoleeksamen og muntlig eksamen. De ulike eksamensformene er valgt for å prøve studentene i forskjellige typer kunnskap og gi dem ulike ferdigheter. Videre gir det studentene mulighet til å utvikle sin kompetanse i både skriftlig og muntlig presentasjon og til å fremstille sin kunnskap på ulike måter. Mens skoleeksamen er valgt for å kontrollere at studentene har tilegnet seg oversikt og breddekunnskap i emnet, brukes hjemmeeksamen og muntlig prøve for å teste fordypning i faglige innhold. Eksamensformen er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.
Obligatoriske arbeidskrav er lagt inn i undervisningen i de emnene hvor eneste eksamensform er hjemmeoppgave. Arbeidskravet må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres.
For vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala med fem trinn fra A-E, der A er beste karakter, E er dårligst og F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen vil bli særskilt omhandlet i de enkelte emnebeskrivelser.
Norsk.
Bachelorgraden kvalifiserer for opptak til toårig mastergradsprogram i sosiologi. Graden kvalifiserer også for opptak til tverrfaglige mastergradsprogrammer, som for eksempel mastergrad i samfunnsplanlegging og kulturforståelse, Master's of Philosophy in Indigenous Studies og Master's of Philosophy in Peace and Conflict Transformation ved UiT Norges arktiske universitet.
I en stadig mer globalisert verden, er internasjonale erfaringer veldig viktig. Et utvekslingsopphold i utlandet vil utvide din personlige og faglige horisont.
UiT Norges arktiske universitet har også avtaler med en rekke andre universiteter i hele verden gjennom ulike nettverk (feks. Erasmus, North2North, Barentsplus og Nordpluss) som du som student kan benytte deg av dersom du ønsker å ta deler av ditt studium ved et universitet i utlandet.
Utvekslingsoppholdet kan være på ett eller et halvt år. Vi anbefaler et utvekslingsopphold i 4. og/eller 5. semester.
Søknadsfrister:
1. februar (høstsemester)
1. september (vårsemester)
Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, kontakt studiekonsulent eller internasjonal koordinator.
Institute | Country |
---|---|
Charles Sturt University | Australia |
University Paul Valéry of Montpellier | Frankrike |
Sciences Po Toulouse | Frankrike |
The University of Auckland | New Zealand |
University of Nantes | Frankrike |
University of California, Berkeley | USA |
University of Copenhagen | Danmark |
University of Aberdeen | Storbritannia og Nord-Irland |
University of Warsaw | Polen |
University of Greenland | Grønland |
University of Huelva | Spania |
Adrian, Stine Willum
Stine Willum Adrian is a Professor in sociology of health, welfare and qualitative methods at Department of the Social Sciences at The Arctic University of Norway. Adrian is a sociologist by training and holds a PhD in feminist STS and cultural analysis. Adrian’s work has always been interdisciplinary joining ethnography of medical technologies with cultural analysis, ethics and law. Her research interests lie in questions concerning, reproductive technology, technologies of death and dying at the beginning of life, gender, intersectionality, feminist materialisms, the entanglement of technologies and ethics, ethnographic and qualitative methods. Adrian has previously done several comprehensive ethnographic studies on fertility clinics and sperm banks in Denmark and Sweden looking at IVF, insemination, fertility travelling, cryo-technologies, sperm banking, sperm depositing, and she is currently engaged in researching technologies of death and dying at the beginning of life.
Aure, Marit
Aure is professor in gender in sosicology at the Department of Social Sciences and was the primary investigator and project leader in ’Sustainable Diverse Cities: Innovation in Integration’ 2017-2022 Norwegian Research Council BYFORSK, (Cit-egration). Aure is involved in several projects: the iternational BluePlaces: Building Resilient Blue Places? The importance of Equity and Blue Space in Assembling a Blue Economy in the context of Climate Change, and national research projects "Tilflytterprosjektet" and publishes and edits publications in national and international scientific journals and books, serves as a peer-reviewer, and internal and external examinator and opponent at all levels. Aures research interest encompass national and international migration, mobility, integration, regional development, the development of places, coastal communities, blueeconomy, gender, masculinity, labour markets etc., culture
Aure teaches and supervices at all levels, especially within qualitative methods, labour migration and diverse communities.
Mewes, Jan
Jan holds a doctorate (2009) in social sciences from the University of Bremen, Germany, and has previously worked as lecturer (2018-2024) at the Department of Sociology at Lund University - with which he is still affiliated as an adjunct professor - and as researcher at the Universities of Umeå and Örebro, Sweden.
His research mainly concerns the determinants and consequences of social trust, i.e. the belief that most people can be trusted. He is also interested in health, welfare states and migration. His teaching concerns quantitative methods, social policy, health and the sociology of migration and integration.